- Kartet stemmer ikke med terrenget
INTERVJU: Kulturmomsutvalget la fram sine konklusjoner i februar, og ble omtalt i revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fram torsdag. Kulturmomsutvalget foreslår en modell som innebærer en opphevelse av unntaket for merverdiavgift på billetter til kultur- og idrettsarrangmenter. - Det vil være så synd om den imponerende kultursatsingen dagens regjering har gjort blir borte ved forslag til innføring av moms, sier Elin Aamodt i GramArt.

Av Carl Kristian Johansen

Forslaget er nå ute på høring fram til 30. juni.

I revidert nasjonalbudsjett sammenfattes Kulturmomsutvalgets konklusjoner slik (s. 60 og 61):

- Et enstemmig utvalg anbefaler en modell (breddemodellen) for utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget på kultur- og idrettsområdet. Breddemodellen innebærer en opphevelse av unntaket for adgangsbilletter til kultur- og idrettsarrangementer mv., og unntaket for rett til å utøve idrettsaktiviteter.

- Behovet for å skjerme frivillig virksomhet som følge av den utvidelsen av merverdiavgiftsgrunnlaget som breddemodellen innebærer, ivaretas gjennom en forhøyelse av den særskilte registreringsgrensen for veldedige og allmennyttige
organisasjoner fra dagens 140 000 kroner til 300 000 kroner. Samtidig anbefaler utvalget at det etableres en frivillig registreringsordning for organisasjoner med avgiftspliktig

- Et enstemmig utvalg anbefaler at de tjenestene som etter breddemodellen gjøres avgiftspliktige, innlemmes i merverdiavgiftssystemet med en sats på 8 pst.

- Basert på innsamlet tallgrunnlag fra 2006 anslår utvalget at en breddemodell med en sats på 8 pst. kombinert med en skjerming for veldedige og allmennyttige organisasjoner, vil gi et provenytap for staten på om lag 640 mill. kroner.

- Det var utenfor utvalgets mandat å anbefale om eller i hvilken grad provenybortfallet skal dekkes inn. Utvalget skulle kun peke på hvordan dette kan gjøres. Utvalget peker på at tapet kan dekkes inn ved å foreta trekk i overføringene til de deler av sektoren som mottar offentlige overføringer, eller ved å benytte den ordinære merverdiavgiftssatsen på 25 pst. for de deler av sektoren som bidrar til det største provenytapet, og som har høy omsetning.


Musikksektoren

Ballade har snakket med noen av aktørene i musikkbransjen om hva slags konsekvenser Kulturmomsutvalgets forslag vil få, hvis det blir en realitet.

Elin Aamodt, daglig leder i artistorganisasjonen GramArt er tydelig i sitt svar:

- Dette er det ett klart svar til: Det er ikke tilstrekkelig utredet hva dette vil innebære for musikkbransjen. Det er ikke godt nok utredet hva det vil bety oppstrøms, altså mot leverandører av varer og tjenester til arrangørene, som lyd/lys, øl, artister og management.

- For eksempel: For artister som opptrer enkelte ganger som arrangør og andre ganger som engasjert mot honorar - vil da artisten måtte føre forholdsvis fradrag for fellesutgifter/investeringer som benyttes både innenfor og utenfor loven?

- Og hvordan blir avgiftsføringen i de tilfeller der artisten er medarrangør og tar for eksempel 50 % risiko, noe som er svært vanlig i dag på andre arrangementer enn festivaler. Vi vet heller ikke hva det vil bety nedstrøms mot publikum, sier Aamodt.

Aamodt sier at dette sannsynligvis betyr dyrere konsertbilletter for publikum, lavere besøk og lavere honorarer til artistene. Og at dette igjen kan bety et dårligere konserttilbud.

- Vi mener dette er svært viktige problemstillinger å få klarhet i - og hva er tanken med å gjøre konserter dyrere for publikum da det er bred politisk enighet om at konserter er et samfunnsgode? Er dette god kulturpolitikk?

Aamodt mener en innføring av Kulturmomsutvalgets konklusjoner vil medføre at det blir vanskeligere å drive som artist i Norge i dag.

- Så vidt vi kan se er dette et forslag som tilgodeser allmennyttige og veldedige organisasjoner, samt kulturinstitusjoner med lave billettinntekter og høye kostnader, det vil si finkultur. På ny er det populærkulturen som blir taperen. Det vil være så synd om den imponerende kultursatsingen dagens regjering har gjort blir borte ved forslag til innføring av moms.

- Dessuten vil alle artister som arrangerer egne konserter pålegges å føre et momsregnskap, noe som er svært komplisert og arbeidskrevende. Det vil bli mer byråkrati, sier Aamodt.

Monica Larsson er daglig leder i Norsk Rockforbund som organiserer klubbarrangører og festivaler i Norge.

- Det vi frykter for våre medlemmer er at konsertbillettene vil bli dyrere, og at arrangørene får merarbeid og økt byråkrati ved at man må føre momsregnskap som innebærer regnskapsbyråtjenester og revisjon. Det vil altså bli en økt utgift for arrangørene hvis dette blir en realitet.

Larsson presiserer at de som arrangerer konsert på fritiden er opptatt av musikk og ikke skatteplanlegging.

- Dette forslaget er ikke lagt fram som vrangvilje fra kulturmomsutvalget - de mener selv at kulturlivet vil tjene på dette forslaget fordi man kan trekke fra 25% mva mot 8 % i regnskapet.

- Men artisthonorarer ikke momsbelagt. De største utgiftene er artisthonorarer, og det kan man ikke regne mot. Det som er momsbelagt er kostnadstunge produksjonsinvesteringer som for eksempel nybygg, men veldig få rockeklubber, bluesklubber og festivaler har denne typen investeringer.

Larsson mener regnestykkene som utvalget ser ut til å ha lagt til grunn, ikke stemmer overens med landskapet det er beregnet på.

- Kartet stemmer ikke med terrenget, sier Larsson.

- Vi oppfordrer regjeringen til å følge opp Kulturløftet og Soria Moria-erklæringen med å gi direkte støtte til kultur, ikke gjennom kompliserte momsregnskap.


Jon Olav Kringeland, daglig leder i Nasjonal Jazzscene, tror Kulturmomsutvalgets forslag vil gå ut over publikum.

- Det er fordi det nødvendigvis vil tilsvare en økning på billettprisen.

- Men jeg tror det vil bli verst for de mellomstore arrangørene som nå har et enkelt regnskap. Med en omsetning på over 300.000 kroner må man momsregistreres i følge forslaget.

Det gjelder flere av jazzarrangørene i Norge, i følge Kringeland.

- Det vil medføre ekstraarbeid med ekstra rapportering. Det vil være de mellomstore bedriftene som ligger akkurat rundt den omsetningsgrensen det vil bety mest ekstraarbeid for i forhold til regnskap.

- Jeg er enig meg Monica Larsson i Norsk Rockforbund i at en må passe på at man ikke spiser opp det flotte løftet for kulturen ved å påføre de som driver frivillig det ekstraarbeidet dette kan medføre.

Kringeland mener det er de kommersielle aktørene, samt mellomstore arrangører som overskrider grensen for mva-registreringm dette vil slå hardest ut for, og ikke i så stor grad kulturorganisasjoner som Nasjonal jazzscene og liknende..

- For Rockefeller vil det helt sikkert føre til en sterk prisstigning. Kanskje på 10 % eller mer, tror Kringeland.

Les revidert nasjonalbudsjett på denne lenken, Kulturmomsutvalgets dokument finnes her.