1: John Olav Nilsen og Gjengen - For sant til å være godt (Voices)
Den klassiske rockfrontfiguren John Olav Nilsen er en beleven og skarp observatør og har god kjennskap til innholdet når han synger om menn som ingen vil ha, om beinskjøre jenter med smale sko, om å komme hjem fra byen med blod på tennene, og om å lete etter grunner til å holde seg i live. Med stor troverdighet, og knallhard skarre-r. Formen dette framføres i er lett, melodisk, enkel og catchy, og inviterer til allsang og dans. Et paradoks kanskje, men en uslåelig kombinasjon.
2: Element - Transformation to Paradise (Jazzaway)
I denne blandingen av opptak fra tidlig og sent 00-tall får vi blant annet gjenhør med Bjørnar Andresens gurglende sci-fi-bass. Elements post-Coltranske 60-talls-univers blandes med en solid dose Frank Zappa på syre. En ikke ukjent sjanger i Norge, men resultatet er lettantennelig jazzlignende krutt utført av svært potente musikere som formmessig opptrer litt utenfor konteksten de vanligvis er kjent fra.
3: Motorpsycho - Child of the Future (Rune Grammofon)
Sikkert diskutabelt i indre kretser, men etter min mening er dette nær det beste som har kommet fra Motorpsycho på lenge. Gjennom konsentrerte kraftsalver av noen låter viser Kenneth Kapstad at han er verdig fast plass på laget. Traktorbassen dyrkes og er motoren som driver denne musikken framover. På mange måter kan man si at Motorpsycho gjennom sitt sound definerer og oppsummerer 70-tallets hard rock, kraut og groovy psykedelia, og med "Child of the Future" sitt eget 00-tall.
4: Håkon Austbø - Norske imperativer (Aurora)
I dette prosjektet har Austbø gjort et utvalg Fartein Valen, Klaus Egge, Finn Mortensen og Rolf Wallin-komposisjoner for klaver. Austbø kjenner materialet godt og han åpner opp og gjør tilgjengelig en sentral rekke i norsk samtidsmusikk fra begynnelsen av forrige århundre og fram til i dag på en fin måte. Trenger du voksenopplæring, som meg, er dette stedet å starte.
5: Fjorden Baby! - Fjorden Baby! (Opplett)
Årets første fra Loddefjord-fellesskapet. Litt mer Helge Gaarder, post-punk, nyveiv og dub, og mye mer far out enn John Olav og Gjengen og Lars Vaular. Albumet har vist seg å være en slitesterk smyger og Sturle Kvilekval snakkesynger om illegale følelser, noia og forvirrende tripper. Balladen om Mary Jane er en sterk utfordrer til årets låt, og utgjør en massiv avslutning på et godt debutalbum.
6: Stein Torleif Bjella - Heidersmenn (Oh Yeah!)
Bjella gjør skam på myten om at journalister er mislykkede musikere. Han er god som både musiker og journalist og jeg la faktisk først merke til Bjella etter en serie artikler i Hallingdølen om Jens Bjørneboes skrivestue på Leveld. Om Bjørneboe kvalifiserer som hedersmann i Bjellas univers vites ikke, og det skal som regel litt til før jeg blir interessert i amerikanskinspirert visefolk. Men med Bjella funker det. Med en slags avslappet resignasjon foredrar Bjella om folk og fe i Hallingdal, mens jeg lener meg tilbake i godstolen og lar gjøremålene fare med en pils og lyden av på tippekampen.
7: Crimetime Orchestra/KORK/Sonny Simmons - Atomic Symphony (Jazzaway)
Live fra Oslo Jazzfestival 2008, og for et prosjekt! Vidar Johansen og Erlend Skomsvoll har arrangert den offensive og tidvis hissige Crimetime-storbandmusikken for Kringkastingsorkesteret og det låter iblant marerittaktig kakofonisk med rytmer og blåsere smurt ut over lydbildet. Her går improvisasjon og notert musikk hånd i hånd, i det som er ett av de mest vågale prosjektene i Norge på 2000-tallet.
8: Kaospilot - Shadows (Fysisk Format)
Ikke akkurat dagsaktuell hardcore, siden det begynner å bli noen år siden denne innspillingen av anti-bandet som lever (eller er de oppløst?) i kjølvannet av den ideologiserte Refused-mytologien. Men like fullt er det potent, presist og nesten i overkant kraftfullt. Kan man dra på mer uten å miste taket? Vokalarbeidet til Kristoffer Rødseth gjør at jeg ser stjerner på albumets mest overbevisende kutt, When the Wind Turns Her Hand. Krevende, anmassende, fortettet, men allikevel attraktivt.
9: Gunhild Seim - Morpho (Drollehålå)
Trompetist og komponist Seim fra Stavanger leverte også blant årets mest interessante i 2007 med Time Jungle. "Morpho" framstår som en kontrollert affære og begrepet kammerjazz har sirkulert i anmelderkretser. Samtidig virker dette søkende i skjæringspunktet mellom mange typer forskjellig musikk. Alt i alt er "Morpho" et av de mest tiltalende album fra dette året.
10: Jan Erik Vold - The Complete Recordings 1966-1977 (Plastic Strip Press)
Det har kommet mye interessant arkivstoff fra Plastic Strip/Henie-Onstad de siste årene. Denne boksen inneholder blant annet CD-opptrykk av jazz&poesi-LP'ene Oslo-poeten gjorde med Jan Garbarek & co. "Briskeby blues" og "Hav" er klassiske skiver i norsk jazz og tilgjengeliggjøring applauderes stille til lyden av Sommerdrømmen og Tang.