Slottsfjell: Satser bredt, smalt og lokalt
INTERVJU: Behnam Farazollahi i Slottsfjellfestivalen i Tønsberg karakteriserte tidligere i år Baderockfestivalen i Sandefjord for å være mer en messe framfor en musikkfestival. Med det satte han søkelys på selve festivalbegrepet. Farazollahi mener det kreves mer enn et par band og en scene for å kalle et arrangement for festival. Lokalt ansvar, et bredt tilbud og gode overraskelser er hans definisjon. - De økonomiske hensynene er også viktige, men det kan ikke være bare dette som styrer en festival, sier han i dette intervjuet med Ballade.

Av Bjørn Hammershaug

For en tid tilbake stod Farazollahi frem i lokalavisen Tønsberg Blad med kritikk rettet mot Baderocken i Sandefjord. - Baderock er ikke en festival, men en messe, mente Farazollahi, og la frem en del prinsipielle tanker rundt bruken av festivalbegrepet.

Er en scene, ett internasjonalt navn og et lite knippe band nok til å kalle seg for festival, undret Farazollahi, og vi tar tråden videre og spør: Hva gjør egentlig en festival til festival?

- Det er nok mange ulike tankeganger bak hver enkelt, men det bør være en slags rød tråd i det hele. Grunnen til at jeg tok Baderock som eksempel på noe annet, er at det arrangementet har mer til felles med Tønsbergmessa, med omtrent like mange artister på programmet. Det er en komprimert messe, med et noen få artister mellom pølsespisingen. Noen er sikkert uenige med meg, men det er ikke det jeg forbinder med ”festival” i hvert fall, sier Farazollahi.

Slossfjellet

Hvilket kulturelt og lokalt ansvar mener du de som driver en festival har?

- Når det gjelder Slottsfjell er ikke det en nasjonal festival, slik som Hove eller Quart. Vi er derfor bevisste på å bygge opp et trofast publikum, rekruttere artister i det lokale musikkmiljøet og øke interessen for musikk i fylket. I den forbindelse har vi for eksempel en talentkonkurranse som heter Slossfjellet.

I år var 33 band med i de innledende rundene som foregikk i alle vestfoldbyene. Vinneren av finalen får spille på selve Slottsfjellfestivalen, og det på en "bra spot”, ifølge Farazollahi.

- Første gangen vi gjorde dette var ytterst få påmeldte. I løpet av kort tid har vi sett en stor økning i antall band og en klar stigning i kvaliteten. Jeg tror dette er et motiverende tiltak for den lokale musikkscenen, og også noe som skaper engasjement på lang sikt.

Lokalt, bred og smalt

- De økonomiske hensynene bak et festivalarrangement er selvsagt viktige, men det kan ikke være bare dette som styrer en festival, mener Farazollahi:

Han kan fortelle at konseptet til Slottsfjellfestivalen er ”lokalt, bredt og smalt”:

- Selvsagt kunne vi satset bare på store og populære band som Postgirobygget og deLillos, men vi tenker litt mer langsiktig. Vi vil også skape interesse for de mindre banda og har tro på at det er rett vei å gå for vår festival. I løpet av to dager presenterer vi 60 artister på totalt ni scener, også en rekke kjente navn. Vårt mål er å skape engasjementet ved å inkludere hele lokalmiljøet, der det aller viktigste er at vi klarer å overraske og begeistre publikum.

- Musikk skal ikke alltid være et kommersielt produkt, det kan ikke bare være de økonomiske motivene som råder. Det som motiverer meg for å holde på med dette er i første rekke glade og begeistrede publikummere.

Farazollahi trekker frem Hove som et eksempel på en festival som kommer inn i markedet med en helt annen økonomisk pondus enn de fleste andre kan måle seg med:

- De har tatt risken og hentet de store banda med én gang for å skape de store opplevelsene. De har bare kjørt den helt ut. Med et sinnssykt program så de vel en åpning i et allerede trangt marked. Man må jo bare har respekt for noe slik, legger han til.

Viktig med et godt konsept

Men hva tror du er nøkkelen til at en festival skal overleve over tid?

- Jeg tror det er viktig å utarbeide et godt konsept. For vår del har vi også vært veldig forsiktige økonomisk sett, og i motsetning til for eksempel Hove satset på å bygge oss sakte opp over tid. Slottsfjell ønsker å bygge opp en merkevare som assosieres med noe positivt, og vi ønsker at folk tenker en sommerfestival med både brede, smale og lokale artister når de hører navnet. I fjor booket vi for eksempel amerikanske Gossip for første gang på festival i Norge, et godt eksempel som nå ser ut til å slå skikkelig gjennom. Vi hadde Susann Sundfør og Rockettothesky som spilte for bare 100 mennesker, og som har blitt langt mer kjente i etterkant.

Merker dere har publikum blitt mer kresne til det som presenteres, med tanke på den enorme veksten i antall festivaler?

- Det er vel en naturlig følge av at folk ser seg om i det enorme utvalget. Så mye av nøkkelen til suksess ligger nok på ”headlinerne”. Men, det må ligge noe mer bak der igjen. Gjennom å tidlig gi gode artister en scene får vi også tillit hos publikum. De vet at hos oss vil de også oppdage nye og spennende artister som vil begeistre.

Alle festivalene kapper om å fortelle hvor mye akkurat deres festival vokser for hvert år, og alle ser ut til å ha et mål om å stadig bli større. Er det uheldige trekk ved en slik spiral?

- For Slottsfjell sin del så har ikke vi noe mål om å vokse i år. Vi ønsker heller å ta den biten sakte, og har ikke dårlig tid.

Behnam Farazollahi kan fortelle til Ballade at festivalen opplever større publikumspågang enn i fjor, og tror det skyldes at folk setter pris på deres satsning på det brede, smale og lokale.

- Folk ser ut til å like konseptet vårt, og vi er jo veldig opptatt av å kommunisere godt med vårt publikum. Vi er helt avhengig av deres tillit for det er den vi skal bygge videre på fremover.

Slottsfjellfestivalen arrangeres 19.-21. juli i Tønsberg. På programmet står blant andre Calexico, Spiritualized, Kings of Convenience, Ane Brun, Midlake, Bo Kaspers Orkester, Gorgoroth og Jens Lekman. Hjemmesiden finner du her.

Omtalte Baderock foregår påfølgende helg, og har blant andre Katie Melua, Jim Stärk, The Kids og BigBang på sitt program.