Ønsker samarbeid om fremtiden
- Vi kommer fremdeles til å være tilstede i hver krik og krok i hele det langstrakte land, sier Thorstein Granly, fungerende direktør i Rikskonsertene.
Fra og med høsten 2012 skal ikke Rikskonsertene arrangere offentlige konserter i den formen vi kjenner i dag, etter at kulturminister Anniken Huitfeldt har valgt å omdisponere midler til Norsk kulturråds musiker og arrangørstøtteordninger.
Les reaksjoner på omleggingen: * Opprørt og skuffet
* - Et særdeles dårlig valg * - Vil doble arrangørstøtten * - En veldig positiv omlegging
Trenger tid
Fungerende direktør Thorstein Granly sier til Ballade at Rikskonsertene har markert sin uenighet med vedtaket overfor Kulturdepartementet. Det ført altså ikke fram, og nå vil Rikskonsertene (RK) se framover.
- Dette har vært en politisk prosess i forbindelse med statsbudsjett, og da er det sånn at man ikke får vite noen ting før saken er offentlig. Slik sett har RK hatt liten tid på å fordøye vedtaket som er gjort. Vi har også uttrykt at vi er uenig, men når regjeringen fatter et vedtak har ikke RK noen annet valg enn å følge det. Nå er det vår oppgave å se framover og ikke bakover. Vi må få lov til å bruke litt tid på hva framtiden skal inneholde.
Ønsker samarbeid
Det skal fremdeles være offentlige konserter, men de skal foregå i forbindelse med skolekonsertene.
- Vi kommer fremdeles til å være tilstede i hver krik og krok i hele det langstrakte land. Departementet ønsker at musikerne skal få andre oppdrag i tillegg til skolekonsertene. Det kan være i form av kveldskonserter, konserter på arbeidsplasser, konserter på institusjoner og det kan være andre aktiviteter som måtte dukke når vi setter i gang med utviklingsarbeid. Kanskje blir det enda mer samarbeid med undervisningsinstitusjoner, workshops, materclasses og lignende.
Vil se muligheter
Granly er opptatt av å se hele landet under ett og se hva slags behov norsk musikkliv vil ha på kort og lang sikt.
- Det har alltid vært RKs oppgave å forsøke å bidra til å skape et mest mulig spennende musikkliv med høyest mulig kvalitet. Derfor vil jeg om kort tid kalle inn til møter med alle som har vært med i arbeidet som har ført fram til regjeringens vedtak for å høre om hva som ligger av muligheter i det vedtaket som er fattet. Gjennom samarbeid kan vi få til et musikkliv med høyest mulig kvalitet til beste for publikum og utøvere. Da er det ett stikkord, eller en dimensjon, som er overordnet alt annet, og det er at uten samarbeid så kommer norsk musikkliv til å bli dårligere enn det er i dag.
- Hvordan ser du på samarbeidsklimaet i norsk musikkliv dag?
- Jeg velger å se fremover og ikke bakover. Norsk musikkliv har vist at det er utrolig mange flotte utøvere som har et utrolig nysgjerrig og lydhørt publikum og det finnes et vell av muligheter for å lage flotte ting også framover.
Kulturrådets Arnfinn Bjerkestrand: - Pengene gis til musikere
Spent på kulturhusfremtiden
De offentlige konsertene er i dag bearbeidede konserter som er utviklet i samarbeid med artistene med et høykompetent markeds- produsent- og turnéleggerteam, sier Granly.
- Den offentlige konsertvirksomheten kan deles inn i tre deler: Én del går på turnésamarbeid med sentrale musikkinstitusjoner som korpsene i Forsvarets musikk, Den Norske Opera, og kammerorkestrene. Del to av vårt program har vært med utenlandske artister innen alle sjangre og tidvis har denne andelen utgjort inntil halvparten av sesongprogrammet. Den siste delen har vært turneer med ledende norske utøvere innen jazz, rock, folkemusikk, world music, klassisk og ulike crossoverprosjekter, altså produksjoner som er rigget for de store salene i landets kulturhus, som det jo har blitt ganske mange av etter hvert.
- Hva blir konsekvensene for kulturhusene når dette trer i kraft?
- Per i dag kan jeg ikke se at det ligger muligheter for alle disse tre delene i Kulturrådets system i dag. I dag ligger det ikke incentiver i Kulturrådet som er i nærheten av å kunne finansiere slike prosjekter fordi Norge er et langstrakt land med store avstander og høye kostnader. Vi vet hva det koster med reise, diett, overnatting og honorarer. De tilskuddene Kulturrådet opererer med i dag er langt unna kostnadene til slike turnéproduksjoner. Jeg kan ikke se at kulturhusene har en mulighet til å få et tilsvarende tilbud andre steder i dag, og jeg er spent på om de kommer til å få det fremtiden.