- Overraskende lite nytenking
Kanskje vi må forandre på den grunnleggende tanken om at artister skal ha betalt hver gang de spilles, sier Tore Honoré Bøe. Han foreslår en statsstøttet streamingtjeneste.

Tore Honoré Bøe grunnla kunstnettverket Origami Republika for 20 år siden. Siden da har over 300 "agenter" i nettverket – eller "den totale kollasjen inspirert av Kurt Scwhitters", slik Bøe selv beskriver det – spilt konserter, gitt ut plater og og utført andre kunstprosjekter i et overveldende antall. Bøe, som de siste årene har bodd i Spania, har nå i hovedsak rollen som koordinator og arkivar for kunstprosjektet, som har spredd seg ut over hele kloden.


Alt ut på nett
I anledning Origami Republikas 20-årsdag 24. oktober (FN-dagen, ikke en tilfeldig valgt dato) og duoen KAs første konsert siden 2003 har Bøe lagt ut KAs samlede verker ut på Internett som MP3-filer.

- Hva er tanken bak dette? Er det som et innlegg i rettighets- og fildelingsdebatten å regne?

- Jeg arkiverer hele Origami Republika for tiden, forteller Bøe i forkant av konserten med KA på Blæst.

- Jeg arkiverer, ripper og scanner. Det er snakk om enorme mengder informasjon, så jeg fant rett og slett ut at jeg måtte fokusere på en fraksjon innen Origami. Siden KA ble invitert hit til Trondheim og skal gjøre dette comebacket, fant jeg ut at det kunne være en fin greie å gjøre absolutt alt vi har gjort tilgjengelig gratis. Det er ikke noe politisk motivasjon bak dette, ikke noen kommentar til piratkopieringsdebatten: Vi ville bare gjøre musikken tilgjengelig, som en dokumentasjon over hva vi har holdt på med. Vi ønsker jo ikke å kriminalisere vår lille håndfull av hardcore fans, hvorav opptil flere nok kunne la seg bli fristet til ulovlig kopiering. Det er også et viktig poeng at dette bare er mp3-filer. Selv om de er i god kvalitet, blir det ikke det samme som de fysiske objektene, med cover og det hele.


Må tilby noe ekstra
Bøe henter frem LP-settet "98-97" som består av tre vinylplater – 12", 10" og 7" – kunstferdig presentert med cover av Guttorm Nordø.

- Du kan laste ned musikken fra denne utgivelsen på nett, men det blir jo en helt annen greie når man ser bort fra det fysiske objektet. Skal man fortsette å selge plater må man tilby noe ekstra, noe som gir utgivelsen verdi utover det digitale filer kan tilby.


Fryder seg over Spotify-diskusjonen
Norske bransjeaktører har i år diskutert Spotifys (manglende) utbetalinger. Flere sier at de kommer til å trekke seg fra streamingtjenesten når kontraktene løper ut. Honoré Bøe har fulgt diskusjonen på avstand - med godt humør.

- Vet du hva, jeg fryder meg litt over situasjonen her. Det er de samme folkene som alltid har hatt de beste økonomiske støtteordningene i Norge som nå klager over at Spotify ikke betaler dem nok. For eksempel Rune Grammofon, som nå truer med å trekke seg fra tjenesten. Spotify er selvsagt et kapitalistisk prosjekt det også - det er ikke rart at U2 har forhandlet seg til bedre avtaler enn små norske artister. Det er slik at det fungerer ute i den virkelige verdenen, utenfor grensene til trygge sosialdemokratiske Norge.


Les intervju med Rune Grammofons eier Rune Kristoffersen her.


Som et bibliotek?
Honoré Bøe understreker at han ikke har noen bombastiske svar, verken som potensiell rettighetshaver eller som organisator for Origami-nettverket.

- Husk at jeg også følger denne debatten fra utenfor Norge (i Origami-sammenheng ville jeg jo måtte kontakte rettighetsorganisasjoner i USA, Argentina, Spania, Australia, England og ikke bare TONO). Jeg legger merke til at det er overraskende lite kreativitet og nytenking på området. Et problem er demokratiseringen av det å skape og utgi musikk - det er så utrolig mange flere om kaka nå. Det kan dessverre virke både truende og sementerende på den lille gruppa som deltar i fagforeninger, utvalg og debatter. Man trekker fort stigen opp etter seg. Det er synd, og gir kulturfiendtlige krefter argumenter for hvorfor skattebetalernes penger ikke burde gå til slikt.


Bibliotekversjon av Spotify
Han mener at det kanskje er på tide å tenke helt nytt om hvordan man betaler artister.

- Kanskje vi må forandre på den grunnleggende tanken om at artister skal ha betalt hver gang de spilles. Ja, kulturarbeid skal betales, men ville det være mulig med en enklere modell, en innkjøpsordning som gjelder opplasting til en gratisside etter Spotify-modell, drevet som bibliotek-tjenesten? Forfattere får vel ikke en sum for hver bibliotek-lånetaker som leser boken? En artikkel på nett kan jo ofte leses gratis uten at journalistene fortviler av den grunn, arbeidsinnsatsen skal vel da være betalt allerede.


På nett siden -99
Origami Republika har lenge hatt en tydelig tilstedeværelse på nett. Første gangen de la ut ting på nett for gratis nedlasting var allerede i 1999, forklarer Honoré Bøe.

- En liten nettsingle. Ikke store greiene, men en ganske stor sak for oss på den tiden. Året etter, i anledning Origamis tiårsjubileum, la vi ut et dobbeltalbum for gratis nedlasting. Vi har alltid distribuert musikk på denne måten. På 90-tallet byttet vi kassetter, utover 00-tallet la vi ut musikk på nettet. Det er først og fremst en pragmatisk tankegang på dette. Hvis folk hadde vært villige til å kjøpe platene våre for store summer, hadde selvsagt det vært det beste. Men vi vet av erfaring at det ikke kommer til å skje. Da legger vi heller ut musikken på nett gratis, rett og slett for å få den spredt. Vi har aldri tenkt på rettigheter - det har aldri vært penger involvert, uansett.


Langt fra Pirate Bay
Musikeren påpeker at dette er noe helt annet enn nettsider som Pirate Bay.

- Vi har alltid spredd våre egne ting gratis, mens Pirate Bay bare er en kapitalistisk nettside som tjener penger på at noen stjeler musikken til Pink Floyd. Det må være samme regler på Internett som det er i resten av verden. Jeg synes det er rart at folk på den politiske venstresida plutselig sitter og støtter en kapitalistisk svensk pornoside.

Honoré Bøe legger til at selv om KA, i likhet med Kjøtt, legger ut diskografien sin ut på nett gratis, vil ikke dette si at alt i Origami-nettverket vil bli gjort tilgjengelig på denne måten. De forskjellige medlemmene og fraksjonene har forskjellige syn på saken.


God, gammeldags kollektiv sosialisme
Hvordan ser så fremtiden ut for Origami Republika?

- Jeg mottar en drøss av linker, nettalbum og andre utgivelser, og jeg håper bare å få tid til å få alt katalogisert. Ting utvikler seg utenfor min kontroll, og jeg er først og fremst en koordinator for Orgiami nå. Det å dokumentere Origami er mitt livsverk, og det hele har blitt så omfattende at jeg ikke lenger klarer å gjøre den jobben utelukkende på fritiden min. Slike workshop-oppdrag som jeg gjør for Meta.Morf-biennalen her i Trondheim gjør at jeg kan kutte ut barjobbingen på Gran Canaria en stund, og heller konsentrere meg om jobben med Origami.

Honoré Bøe forteller at han for tiden jobber med søknadskverna for å skaffe midler slik at kunstnettverket kan dokumenteres på ordentlig vis.

- Jeg håper jeg kan få muligheten til å skape en ordentlig og utfyllende oversikt over Origamis aktiviteter de siste 20 årene. Jeg håper folk ser verdien i det vi har skapt. Gjennomgangsmelodien når jeg snakker med folk om Origami har alltid vært "men kan du leve av dette?". Jeg er så lei av det spørsmålet! Noe av gleden er å se at vilt forskjellige folk fra hele verden vil være med, dele noe, skape noe, utveksle noe sammen. Det er et menneskelig behov, fordi mennesket er et flokkdyr. God gammeldags kollektiv sosialisme!