Seks ting du ikke visste om LM Lindeman
I dag ville Musikkhøgskolens grunnlegger fylt 200 år. Men hvem var han egentlig?

For mange er Ludvig Mathias Lindeman først og fremst en byste utpå høyrekanten i Lindemansalen på Norges musikkhøgskole (NMH).

En ganske alvorlig kar i hvit marmor som står der sammen med et par andre byster, og som til sammen humoristisk omtales som Lindemenn av rektorer og andre prominenser når NMHs historie skal trekkes frem.


Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook


Feiring
Men så er det med Lindeman som med andre avbystede personligheter – han har vært av en viss betydning. I morgen ville han fylt 200 år, og det skal ikke NMH la passere i stillhet.

En uke er satt av til feiringen – tre dager med folkemusikk, salmeseminar og improvisasjonskonserter, fra 28. november til 3. desember.

En rask oppfriskning: Ludvig Mathias Lindeman samlet folketoner, skrev salmemelodier og koraler, var en stor orgelimprovisator, og en aktiv musikkdebattant, blant annet aktiv i salmesangstriden. Han grunnla et studentkor i 1844, senere Den norske Studentersangforening, var med på opprettelsen av Oslo-filharmoniens forløper Det philharmoniske Selskab i 1846, og startet Orgelskolen i 1883, som senere skulle bli Musikkonservatoriet, og Norges musikkhøgskole.

En arbeidssom type, med andre ord, og her er seks ting til du (antagelig) ikke visste om Ludvig Mathias Lindeman.

1. Han var en stabeis
Lindeman gikk ikke stille i dørene, og kom blant annet på kant med store deler av kirkemusikkmiljøet.

Han skal blant annet ha satt en del norske orgelbyggere ut av arbeid, da han også virket som «orgelkonsulent» i flere kirker, og i stor grad bestemte hvem som fikk bygge.

- Han var nok en sta og bestemt mann, som godt kunne komme i strid med sine omgivelser. Det var en del orgelbyggere som Lindeman ikke likte, som rett og slett ikke fikk jobb, sier professor i kirkemusikk på NMH, Harald Herresthal.

Det sies også at da hans kollega i Vor Frelsers kirke, den kontroversielle og prekeglade Wilhelm Andreas Wexels, foreslo at Lindeman kunne innskrenke orgelspillet under gudstjenesten litt, svarte Lindeman med at Wexels heller kunne innskrenke taletiden. Det ble ingen forandring i Vor Frelsers kirke.


2. Han hadde godt bondetekke
L.M. Lindeman la også ned et betydelig arbeid for å bevare og videreføre folkemusikktradisjonen. Han reiste landet rundt for å hente folkemelodier, og kunne få selv den mest innesluttede fjellboer til å synge – mot en liten økonomisk gave. Dette arbeidet imponerte blant annet Franz Liszt, som fikk en utgave av Lindemans pianoarrangementer Ældre og nyere norske Fjeldmelodier. «Lindeman fortjener lovord og takk for sitt mesterverk», skrev Liszt begeistret tilbake til avsenderen, Carl Warmuth jr.

Lindeman samlet inn mellom to og tre tusen folketoner, men skrev også nærmere tusen egne melodier. «Et barn er født i Betlehem», «Påskemorgen slukker sorgen», og «Kirken den er et gammelt hus» er nærmest blitt for kirke-schlagere å regne. Og i tillegg til et utall salmer, som ennå er godt representert i Norsk salmebok, skrev også Lindeman melodier til verdsligere sanger som «Millom bakkar og berg», og musikk til Wergelands teaterstykke Campbellerne. Denne musikken har dessverre gått tapt.

- Det blir riktignok færre og færre av Lindemans salmer i salmeboken, men det kommer heller av at tekstene han skrev melodier til ikke er så aktuelle lenger. Til gjengjeld går mange av melodiene inn i folketradisjonen i stedet, sier Herresthal.


3. Han var «Big in Denmark»
Danskene omfavnet salmekomponisten Lindeman allerede på 1840-tallet, med melodier til Grundtvigs tekster. I registeret Salmemelodien i dansk tradisjon 1569-1973 er Lindeman, med 32 melodier, på femte plass over mest representerte komponister.

Også i USA fikk han utbredelse, gjennom den amerikanske utgaven av sin koralbok, til bruk i norskamerikanske menighetene på slutten av 1800-tallet.

I dag finnes salmen «Kirken den er et gammelt hus» i alle de nordiske salmebøkene, den latvisk-lutherske, den hollandsk-reformerte, og i engelske amerikanske og økumeniske salmebøker, samt Metodistkirkens salmebok og den katolske Lov Herren. I Norsk salmebok finnes i dag 38 Lindemansalmer.


4. Han skrev flere store orgelvariasjoner for orgel som ingen ville utgi
En tidlig form for crowd funding, L.M. Lindeman var i folkets vold da han forsøkte å få utgitt en av sine store orgelvariasjoner i 1936. Han annonserte etter abonnenter til utgivelsen, men fikk ingen respons.

- Han var veldig tyskorientert og tradisjonell i komposisjonsstilen, og fugene kunne minne veldig om Bach. Men det var ikke så vanlig med orgelkonserter på den tiden, og det var dessuten vanskelige ting som veldig få kunne spille. I stedet fikk han utgitt noen valser, fine stykker, veldig i tidens stil, sier Herresthal.


5. Han var glad i tritonus og store toneomfang
Store sprang var musikk i Lindemans ører, blant annet det uglesette tritonusintervallet, som i «Påskemorgen», og liten septim, som i «Å, la din Ånd nå med oss være».

Førsteamanuensis ved Griegakademiet, Stig Wernø Holter, har analysert en del av Lindemans salmer og oppdaget flere ting:

Av de 38 salmene går 31 i dur, fem i moll, og 2 er doriske.

31 av dem går i todelt takt, syv går i tredelt.

Han var ikke redd for store toneomfang, og 13 av de 38 salmene har omfang på over en oktav i siste linje.


Følg Ballade på Twitter


6. Han danket ut Bruckner og Saint-Saëns i orgelimprovisasjon
Ikke at det var en konkurranse, men da Ludvig Mathias Lindeman, sammen med Anton Bruckner og Camille Saint-Saëns, ble invitert til å spille på det nye orgelet i Albert Hall i London i 1871, skal Lindeman ha gjort rent bord.

- Lindeman spilte seks konserter for flere tusen tilhørere hver gang, og begeistret publikum med sine improvisasjoner over norske folketoner, forteller Herresthal.

Lindemans reisefølge, Ole Tobias Olsen, skrev i brev hjem om hvordan tilhørerne applauderte fra «jublende Tilraab», via «stormende Ovationer», til «Hviften af Tusinder Lommetørklæder til Tak og Afsked».

Saint-Saëns ble relativt godt mottatt, men Bruckner fikk tilnærmet slakt for sin Mendelssohn-tolkning.

Lindeman på sin side måtte spille to ekstrakonserter.


Musikkhøgskolen feirer Lindemanfest fra torsdag 29. november til torsdag 6. desember, med en rekke foredrag, konserter og seminarer. Se fullt program her.