Reisebrev fra Storås - del I
FESTIVAL: - Pornografen, stripperen og burleskartisten Caroline Andersen argumenterte med at hun mente det var dobbeltmoral å akseptere stygge nakne mennesker som kunst, men at pene nakne mennesker er porno. Redaktør Siri Wahl-Olsen i Adresseavisa mente at Storåsfestivalen kunne lokke unge jenter inn i en hard og kynisk pornobransje. Konklusjonen ble at Storåsfestivalen har fått mye oppmerksomhet ved å spille på sex. Gjesp. Det skriver Ballades utsendte i denne rapporten fra Storåsfestivalens første dag.

Av Svein Egil Hatlevik

”Stemningsrapport” var ordet som stod i instruksen jeg fikk fra Ballades redaktør. Og hvis det er stemning som skal være det viktigste å rapportere fra den første dagen her på Storås, er det én som stikker seg ut – i hvert fall hvis vi skal holde oss til det som foregikk på konsertscenene. Den konserten jeg snakker om er Bare Egil bands konsert i det som sannsynligvis er Festival-Norges minste konsertscene: En melkerampe som har fått navnet ”Bålscenen”.

Fra scenen lovte Egil først å ligge med nesten alle, før han til slutt lovte å prøve å betjene hele publikum. På alle de andre av gårsdagens konserter var det god plass til publikum foran scenen, men her ble man sittende tett i tett. I løpet av konserten stiftet jeg bekjentskap med tre personer – alle tre gangene fordi en trønder falt over meg. Det var tunge truende skyer store deler av dagen, og jeg ble innimellom truffet av en regndråpe. Men altså: Jeg ble truffet av flere fallende ekstatiske trøndere i festivalmodus enn fallende regndråper.


Artisten sier en ting, publikum svarer

Bare Egil hadde flaks, og ble ikke engang truffet av ham som klatret opp på taket av melkerampa for vinke til publikum bak den uvitende artistens rygg. Tilskuerne ropte etter Bare Egils klassiske låt ”Arne” helt fra før konserten begynte og til konserten var slutt – ikke engang det at Egil framførte låta kunne få publikum til å slutte å skrike etter låta. Denne konserten inneholdt en bemerkelsesverdig lang sekvens av et kjent konsertfenomen: Artisten sier én ting, og publikum svarer. Egil fikk publikum til å gjenta de merkeligste ord på hans oppfordring, ord av typen ”namsmann”, ”sikringsskap” og ”protese”.

Etter at Bare Egil hadde framført låta ”Sko” til et hav (eller kanskje ”tjern” er et bedre ord) av sko, hvor publikum holdt opp skoene sine på samme måte som man holder opp lightere under en Scorpions-ballade, ble den entusiastiske stemninga nesten aggressiv og truende, og Egil ble eskortert av scenen av sikkerhetsvakter gjennom et regn av nachspillinvitasjoner.


Prosaisk, anstendig, middels inspirert

Satt opp mot denne konserten ble de andre konsertene jeg var vitne til i går nærmest prosaiske. Svenske Dungen leverte en helt anstendig konsert på Sagascenen, men mange klaget over irriterende og stikkende mellomtoner i det som virket som et dårlig justert anlegg. Senere på kvelden var dette problemet retta opp til landsmennene Meshuggas konsert. De leverte en middels inspirert konsert: tungt, stramt og rutinert. Vokalisten syntes halvfornøyd, men takket publikum for at de faktisk gadd å komme til bandets konsert når de kunne gjøre så mange andre ting, som for eksempel jogge, gå, spise, sove, pisse eller drite. På dette tidspunktet fant jeg det for godt å ta meg en tur på toalettet. En annen svenske, Lars Winnerbäck, spilte sin godt voksne singer/songwriter-musikk, og fikk god respons fra publikum foran Solscenen.

Ettermiddagens pornodebatt – som også var en debatt om Storåsfestivalens dreininig mot en stadig mer sexfiksert profil – forløp uten verken dramatikk eller nye argumenter. Pornografen, stripperen og burleskartisten Caroline Andersen argumenterte med at hun mente det var dobbeltmoral å akseptere stygge nakne mennesker som kunst, men at pene nakne mennesker er porno. Redaktør Siri Wahl-Olsen i Adresseavisa mente at Storåsfestivalen kunne lokke unge jenter inn i en hard og kynisk pornobransje. Konklusjonen ble at Storåsfestivalen har fått mye oppmerksomhet ved å spille på sex. Gjesp.


Fallende trøndere

Etter mørkets frembrudd tok jeg turen opp til den delen av festivalområdet som har fått navnet ”Trollskogen”. Her var trærne pyntet med lys og forskjellige typer kunst. Mest fascinerende av dette var Anja Carr og Erlend A. Bolstads installasjon ”Gas switch replacements in progress, x loaded, y ready for target delivery 07307/07”, som bestod av en hytte med to skulpturer laget av blant annet menneskehår og bacon – og som så ut som komiske romvesener. Utenfor denne skulpturen møtte jeg en av festivalarrangørene. Han var veldig opptatt av å fortelle hvordan festivalen var opptatt av å være en sone fri for kjøpepress og som legger vekt på kjærlighet.

Lenger inne i skogen hadde arrangørene satt opp et diskotek med bål og hytter å trærne. Dette fungerte effektivt og stemningsskapende, inntil en full trønder falt ned fra ett av trærne og traff meg i hodet.

Også i dag henger skyene tungt over Storås, men fallende trøndere er fortsatt å foretrekke foran regn, så det skal bli spennende å se hvordan festivalens andre dag forløper.