I teksten heter det at mens norske ungdommer jobber gratis for festivalen, går inntektene fra arrangementet utenlands:
"Hovefestivalens eiere er den britiske konsertgiganten Festival Republic, som igjen er eid av Live Nation, et multinasjonalt selskap som er på CNN/Fortune 500-lista over USAs største selskaper. Med gratis drittjobb - og her bruker vi begrepet helt bokstavelig - er Hoves frivillige med på å putte penger i lomma til aksjonærer i USA. I bytte mot et par måltider, teltplass og et festivalpass som gir anledning til å se The Strokes eller Linkin Park opptre for millionhonorarer", skriver Pedersen, som spør hvorfor noen skal jobbe gratis for at John Olav Nilsen skal kunne spille på festival, når alle får betalt ved en tilsvarende konsert på Rockefeller.
Gaute Drevdal, pressesjef ved Hovefestivalen:
- Er det rett å si at norske musikfestivaler utnytter gratis arbeidskraft?
- Nei, jeg tror de aller fleste norske festivaler og festivalgjengere er enige om at de har gjensidig glede av hverandre. Frivilligordningen er i utgangspunktet helt fremmed for Festival Republic - på deres festivaler utenfor Norge finnes det ikke noe tilsvarende, og de lurte fælt på hva en frivillig var da de tok over festivalen. Dette er noe vi her i Norge synes er viktig, og det er vi som lærer Festival Republic hvordan dette funker.
- Burde det ikke vært motsatt, at de lærte dere å bruke lønnet arbeidskraft?
- Det spørs jo hvilken verden man lever i. Hvis man ønsket at alt skal måles i kroner og øre så er det en ærlig sak, men både vi som jobber med festivalen og våre frivillige synes at opplevelser, engasjement og samhold er viktigere når det kommer til Hove. De frivillige jobber i 24 timer for å være på festival i en uke. Frivilligordningen bygger også opp under lokale lag og foreninger og gir dem inntekter de ellers ikke ville hatt. Alle organisasjonene som deltar får betalt per frivillige av oss. Fotballklubben som har satt opp gjerdene våre i år har fått et sekssifret beløp til klubbkassa og er naturligvis veldig glade akkurat nå. Alle frivillige er ikke fra lokale lag og klubber, men vi prøver å prioritere dem fordi de er enklere å håndtere, og fordi det støtter lokalsamfunnet.
- Kunne festivalene fungert uten gratis arbeidskraft?
- Ja, absolutt. Vi kunne brukt den samme modellen Festival Republic bruker i England. Det er ikke sikkert det ville fått noen konsekvenser for billettprisene heller.
- Ingen jobber gratis ved konserter på Rockefeller. Hvorfor skal de gjøre det på Tromøya?
- Hove er et sted hvor folk bor og lever i en hel uke, men Rockefeller er konsertscene der folk kommer innom i halvannen time, før de går hjem igjen. Det sier seg selv at publikum ønsker noe annet og mer ut av en festival som Hove. Noen festivaler opererer jo som venues, men Hovefestivalen er mer enn det. Det er også grunnen til at så mange er interessert i å jobbe frivillig, i år måtte vi stoppe frivilliginntaket flere måneder før festivalstart. Målsetningen for mange av de frivillige er også å få arbeidserfaring.
Jonas Prangerød, pressesjef ved Øyafestivalen. Festivalen har opp mot 2000 frivillige:
- Er det rett å si at norske musikkfestivaler utnytter gratis arbeidskraft?
- Utnytte er et litt merkelig ord. Vi opplever at det er såpass mange som vil være frivillige at vi i flere år har stengt muligheten for å sende søknader i april. Veldig mange kommer tilbake år etter år. Både entusiasmen og interessen vi ser blant de frivillige lar seg ikke helt forene med et begrep som utnytte.
- Har dere vurdert å betale noen av de som jobber frivillig?
- Vi har kommet fram til at det på ingen måte er gratis å ha 2000 frivillige på festivalen. Vi bruker mye midler og ressurser på dem i forhold til arbeidstøy, opplæring, et trygt og sikkert opplegg rundt arbeidet, og sosiale ting som å arrangere fester. Likevel ser vi det at det å ha frivillig arbeidskraft har gitt oss en verdi og vi har gitt muligheten til mange å ta sine første steg inn i musikkbransjen. Noen av våre folk, arbeidsledere for eksempel, mottar honorar, men vi ser at det hadde ikke vært forsvarlig om man skulle betalt alle frivillige en slags normal lønn.
- Hovefestivalen betaler lokale lag og foreninger for frivilligarbeid – gjør dere noe av det samme?
- Vi har brukt litt organisasjoner fra Oslo-området til enkelte oppgaver. På matsiden og den type nødvendige deler har vi valgt å sette det ut til profilerte Oslorestauranter slik at de får profilert sin drift. Vi har valgt å belage oss på enkeltpersoner som søker å være frivillige og har gjennom årene fått en masse entusiastiske personer inn i vårt system. Det er flere i organisasjon som har startet som frivillige.
- Kunne festivalene i det hele fungert uten gratis arbeidskraft?
- Jeg tror risikoen ville blitt så stor at jeg tror man ville sett svært få utendørsarrangementer av det kaliberet vi ser i dag. De fleste utendørs kultarrangementer som trekker mer enn 1000 mennesker er avhengig av en del eller ganske mye frivillige.
- Ingen jobber gratis ved konserter på Rockefeller. Hvorfor gratisarbeid på Kontraskjæret?
- Det er en betydelig større risiko å skulle sette opp et område der man skal bygge Oslos største utested. Det å bygge det i en park er noe ganske annet enn i et lokale i Oslo sentrum der det hver uke avholdes konserter innenfor faste rammer i en etablert organisasjon. De arrangementene er mer ulike enn det Bernt Erik Pedersen prøver å fremstille det som.
Frank Nes, daglig leder Bergenfest, som har mellom 200 og 250 frivillige:
- Er det rett å si at norske musikkfestivaler utnytter gratis arbeidskraft?
- Bergenfest er en privat stiftelse som dermed ikke er eid av noen. For vår del og for alle andre norske festivaler ville det ikke vært mulig å gjennomføre festivalene uten den innsatsen de frivillige legger ned. Folk gjør dette fordi de synes det er attraktivt og for å oppleve noe de ellers måtte har betalt for, og kanskje ikke hadde hatt råd til.
- Har dere vurdert å betale noen av de som jobber frivillig?
- Vi lønner nøkkelpersonellet som tar fri fra ordinære jobber og har et ansvar som er så stort at det er uforsvarlig å basere på frivillig innsats. Det vurderes ut fra omfang, hvor mye de jobber og hvilket ansvarsområde de har. Frivilligtallene våre er ganske små i forhold til en del av de andre festivalene. Vi er en byfestival og bruker en del av en etablert infrastruktur. Klubbene har sitt personell som er lønnet derfra og så har vi våre frivillige som fyller på slik at stedenes faste personell slipper for stor ekstrabelastning. Antall frivillige ligger på et sted mellom 200-250, og det har vært en økning de siste årene.
- Kunne festivalene i det hele fungert uten gratis arbeidskraft?
- Vi kunnet godt ha forsøkt å lønne de frivillige, men da måtte vi også ha belaget oss på å legge ned festivalen i den formen vi kjenner den. De frivillige er en utrolig viktig ressurs for alle arrangører. Det å være frivillig er for noen en inngang til bransjen. Det er et lærested og man kan skaffe kontakter og få mulighet til å oppleveting man ellers ikke hadde hatt råd til. Man må være forsiktig med å stigmatisere frivillig arbeid fordi de er en utrolig viktig inngang til både uvurderlige opplevelser og kanskje også et jobbmarked. Frivillige er helt vanlig på festivaler i andre land også.
- Ingen jobber gratis ved konserter på Rockefeller. Hvorfor gratisarbeid på Kontraskjæret?
- Forskjellen er vel så enkel at på Kontraskjærert, og på de fleste andre festivaler, er det ingen infrastruktur og alt må bygges opp for en enkeltstående anledning: både scene, backstage, sikkerhetsrutiner osv. Det koster. På Rockefeller har man en profesjonelt drevet scene og en fast infrastruktur som gjør at lønnet personell er både nødvendig og naturlig. Det blir som å sammenligne bananer og epler.