Disse ti utgjør allikevel en bukett album som er særpreget på hver sin måte.
Hild Sofie Tafjord - Kama (Pica Disk)
Hild Sofie Tafjord og Maja Ratkje leverte fjorårets mest spennende dobbeltalbum. Blixter Toad av Fe-mail overbeviste stort, og når duoen ser ut til å ha morfet for godt inn i andre prosjekter som Trinacria og Agrare, tar Tafjord opp tråden og leverer et sammenhengende 41 minutter langt gjennomarbeidet, udefinerbart og kresent stykke lyd. Dette er tvers gjennom manipulert og bearbeidet hornmusikk, og Lasse Marhaugs selskap Pica Disk er det naturlige stedet å slippe dette på. Hatten av for dette Tafjord som går sine egne, og veldig spennende veier.
Frode Haltli - Passing Images (ECM)
Dette er det andre albumet til Haltli på ECM, og det er stykke fantastisk vakker musikk han står bak ut her. Haltli har komponert de fleste sporene selv, de fleste inspirert av eller basert på tradisjonell norsk musikk. Her er lydbiter fra Finnskogen og Nordfjord, til og med Elias Akselsens Jeg er på vandring gjennom livet er materiale Haltli har latt seg inspirere av. Maja Ratkje er også kreditert som komponist, blant annet på tittelkuttet. Arve Henriksen og Garth Knox fullbyrder kvartetten som kanskje er den sterkeste aspireranten til tittelen årets plate.
The Core - Office Essentials (Jazzland)
Hyperproduktive The Core har gitt ut tre album i år. Denne kommer mellom The Indian Core (m/tre indiske musikere) og Meditations on Coltrane (m/Bergen Big Band), begge to produkter av bandets fascinasjon for John Coltranes musikk fra nærliggende perioder på 60-tallet. Dette er bandet tilbake i den uttøylede frie flyten fra debuten Vision (2004), men strammere i formen, mindre kræsj i cymbalene, bedre produksjon, og noe mer i retning av et eget uttrykk. Coltrane er fra nå av en tvangstrøye, skal de bli mer enn et tributeband bør de finne noe som ligner mer på en egen formel. De er på vei med Office Essentials, og som enkeltmusikere er dette top notch.
Terje Nilsen, Voksne Herrers Orkester - Portrett (Grammofon)
Melodier og komp varierer fra låt til låt - bakteppene gir assosiasjoner til dansebandmusikk, lett jazz, rock og bossa. De fungerer utelukkende til å framheve stemningene og budskapet i Nilsens tekster. Nilsens dype røst oser av belevenhet, dyrekjøpte erfaringer, og noen ganger livstretthet og resignasjon. I denne genren er man gjerne opptatt av det ekte, genuine uttrykket. Nilsen har dette i bøtter og spann uten å påberope seg noe eller insistere. Landskapsmalerier, byskisser, betraktninger om livet, og kjærlighetshistorier - lavmælt, uambisiøst, avslappet og lite påtrengende.
Mats Eilertsen - Short Stories (AIM)
Bilder av kunstner Lars Elling pakker inn musikken til bassist Mats Eilertsen, og Short Stories er hans tredje album i eget navn. Eilertsen står bak brorparten av sporene, men vi kan også finne komposisjoner av Hanns Eisler, C.E.F. Weyse, og Torbjørn Dyrud i denne novellesamlingen av et album. Kort, kontemplativt, diffust skisseaktig og luftig fra Eilertsen, spilt inn i Kampen kirke i Oslo. Dette er assosiasjonsskapende og personlig, og nesten folkaktig, mer enn det er kammermusikk eller jazz.
Alog – Amateur (Rune Grammofon)
Nok et merkelig album fra Espen Sommer Eide og Dag-Are Haugan. De står attpåtil bak det som kan være årets musikkvideo, Son of King, laget av Moskva-baserte Julia Zasteva i et palass i Russland. I forarbeidet til dette albumet reiste Sommer Eide og Haugan rundt på musikkskoler på vestlandet for å ta opp lyden fra instrumentsamlingene der. Dette er det bearbeidede resultatet, og tittelen henspiler på amatørens nysgjerrighet og friske tilnærming til instrumentet framfor den profesjonelle utøverens virtuositet. Dette er ikke amatørmessig, men originalt, rart og fint.
Cikada Duo – Nordheim (2L)
Kenneth Karlsson og Bjørn Rabben startet samarbeidet som duo rundt framføringen av Karheinz Stockhausens Kontakte for nesten 20 år siden. Omtrent samtidig begynte det varige samarbeidet med Arne Nordheim, og dette er innspillinger av Nordheim-materiale gjort på Henie-Onstad kunstsenter i 2006. Her finnes bearbeidete versjoner og nye tolkninger av Nordheim-kompoisisjoner. Det høres umiskjennelig Nordheimsk ut, og albumet er preget av en nesten transparent klarhet og lydbilder som er fascinerende, litt mystiske, og samtidig likefremme på en måte jeg liker. Hadde Andrej Tarkovskij laget sci-fi-eposet Solaris i dag ville kanskje Nordheim vært soundtracket.
Lasse Marhaug, Paal Nilssen-Love – Stalk (PNL records)
Paal Nilssen-Love har vært med på 21 plateutgivelser i 2007, Lasse Marhaugs tall er 17, hvis man ser bort fra vinyl og regner Marhaugs egen quadruple retro-boks som èn utgivelse. Nilssen-Love har vært med på nærmere 100 siden 2000, Marhaug er det vanskelig å finne et eksakt tall på. Det har gått opp for både begge at det finnes et mottagelig publikum der ute, og i 2007 har de startet hvert sitt plateselskap, selv om disse ikke nødvendigvis er plattformer for egne produksjoner. Stalk er Paal Nilssen-Love Records 001. Det er fristende kaste merkelappen hard core støy etter denne musikken, men den er mer omfattende enn som så. Stalk er mer collage-preget, variert og sammensatt enn den full frontale og fritt improviserte musikken man kjenner fra både Nilssen-Love og Marhaug i andre sammenhenger, og innspillingene er bearbeidet i studio. Det er det Hild Sofie Tafjord som står for, og man kan gjerne se Stalk i sammenheng med Tafjords solodebut Kama. På Lasse Marhaugs selskap Pica Disk.
Supersilent 8
Åtte nye spor på den åttende utgaven av Supersilent. Ti år etter debuten og starten på Rune Grammofon. Ingen overraskelse at Supersilent er med på denne listen, men jeg er fremdeles imponert over det denne kvartetten leverer av album. Det er konsistent, til tross for at konseptet innbyr til sprik, og 8 skiller seg fra Supersilents tidligere utgivelser gjennom produsent og bandmedlem Helge Stens bevisste holdning til albumet som helhet - ikke enkeltspor i rekkefølge.
NIC - Necessary Intergalactic Cooperation (Malicious Damage)
NIC kom på banen som et ubeskrevet blad med ambient-dub-metal-split'en med Teledubgnosis for et par år siden. Etter å ha overvært NIC et par ganger i konsertform - som har gitt en følelse av urban, regntung gloom, med et anstrøk av 90-tallsfest - har dette albumet vært ventet. Musikken befinner seg et sted mellom Jokke og Burial - med sterk internasjonalt tilsnitt. I besetningen finnes linker til Godflesh, Jesú, Napalm Death, Killing Joke, Foetus, og Two Niggers and a Honkey. Dette er virtuos dub-jazz og rullende rock. Albumet har noen svake partier, men tar det igjen med coolness fra Nils Petter Molvær på Tume, og med driven på Green Room.
10 x 2008
Mathilde Grooss Viddal og hennes label Giraffa Records slipper det første albumet til trioen LuckyLoop, som er Viddal, Tellef Kvifte og Britt Pernille Frøholm. De beskriver seg selv som "mer eller mindre improvisert musikk i grenselandene mellom folk, støy, elektronika og jazz, og muligens noen andre genre." Ta en lytt på luckyloop.no
Motorpsycho har rekruttert ny trommeslager. Bent og Snah gjorde trommesporene på doble Black Hole/Blank Canvas fra 2006. Nå kan de konsentrere seg om det de kan best, mens Kenneth Kapstad tar av seg rytmene. Trioen er også tilbake i gammelt modus med høst- og vårturneer. Høstens konsert varslet røffere, mer kontant psykedelia og lengre improvisasjonspartier. Albumet er ventet i mars/april.
Maja Ratkje blir for første gang profilert som komponist på CD når det slippes et album på Tzadik, sannsynligvis i løpet av våren. Det er John Zorn som står bak dette. Ratkje har allerede gitt ut en mengde album som utøvende, de siste kom for omtrent et år siden. Blant utøverne finner vi, foruten Ratkje selv, POING, Fretwork og Oslo Sinfonietta.
Annie fra Bergen brøytet seg en plass i en popverdenen i 80-tallsmodus med sitt debutalbum Anniemal fra 2004. Samarbeidspartnere den gangen var blant annet finske Timo Kaukolampi og Richard X. Röyksopp gav den gang livstegn fra seg ved å gi liv til hiten Heartbeat. Om Brundtland og Berge er med denne gangen vites ikke, men forventningene er knyttet til om vokalarbeidet er forbedret, og rett og slett om album nr. 2 kan skilte med like fengende låter.
Huntsville, impro-trioen Ivar Grydeland, Ingar Zach og Tonny Kluften gone middle-class, slipper album nr. 2 høsten 2008. Det blir antagelig et dobbeltalbum med materiale som skal spilles inn i januar, samt livebiter fra Kongsberg Jazzfestival sommeren 2007 der Huntsville var gjestet av Nels Cline og Glenn Kotche.
Madrugada slipper et selvtitulert album i januar. Robert Burås er med på noe av materialet som ble spilt inn i New York før han gikk bort. Ane Brun er med som gjesteartist.
Jazkamer kommer med albumet Art Breaker i februar; The Thing slipper en samleboks med livekutt som inkluderer Thurston Moore fra Øyafestivalen; SunnO))) fra Bergen Domkirke under Borealis festival i mars 2007 slippes på amerikanske Southern Lord; Trinacria, samarbeidet mellom Enslaved og Fe-mail, slipper antagelig et album i mars, og til slutt; far og sønn Mathisen, det vil si talentet Jørgen fra Supersonic Rocketship/Shagma og hans far Trond slipper albumet What You Hear Is What You Get! med bandet Entusijazzme.
Ha et entusiastisk nytt plateår!