Integra - et prosjekt for komponister, utøvere og bruk av sanntidsmusikkteknologi
INNLEGG: EU-prosjektet Integra er akkurat avsluttet, og Jøran Rudi fra NOTAM gir her en kort rapport om prosjektets mål, samarbeidspartnere og resultater. - Integra har av EU blitt funnet så verdifullt at prosjektet er godkjent for finansiering i nye tre år, skriver Rudi om prosjektet, som ønsker tilgjengeliggjøre avansert teknologi for musikere og komponister.

Av Jøran Rudi

Institusjonelle norske deltakere har vært BIT20 Ensemble og NOTAM, og fra Norge har prosjektet bestilt verkene 'Crack' av Natasha Barrett og 'Strange News' av Rolf Wallin. I tillegg ble verkene 'S' og 'Our whisper woke no clocks' av Asbjørn Schaathun og 'Hi Ophelia!' av Henrik Hellstenius spilt på festvalen/konferansen som markerte avslutningen på Integras første tre år.

Integra er et sammensatt prosjekt, og har sitt utgangspunkt i de siste ti-femten års store endringer i utvikling og bruk av musikkteknologi. Generelt kan man si at teknologi nå gjennomtrenger musikken på en helt annen måte enn tidligere, og at langt flere bruker vesentlig mer avansert teknologi. Dette gjelder alle ledd; komponister, musikere, formidlere, og naturligvis publikum. Nær sagt all musikkopplevelse for de fleste av oss avhenger av teknologi på ett eller flere nivåer, og teknologien er mer avansert og har derfor større betydning enn tidligere.

Bruken av teknologi i komposisjon og fremføring fordeler seg imidlertid ikke jevnt i alle genre, og det er spesielt i musikk for ensembler og orkestre at utviklingen har hengt etter. Dette er ikke nødvendigvis et problem, men den siste tids utvikling av teknologi rask nok for sanntids interaksjon med musikerne til forandring og kontroll av klingende elektronisk materiale, har ført til oppmerksomhet på at mange musikere og komponister i denne tradisjonen opplever teknologi som en hindring.

Til tross for at mange ønsker å ta den i bruk, oppleves den som vanskelig tilgjengelig. Integras svar på denne utfordringen har vært å utvikle et programvaremiljø for komposisjon og fremføring av musikk, og å sikte mot enkle verktøy som reduserer kravet til spesifikk teknologisk kunnskap for brukerne, om de er musikere eller komponister.


Teknisk

Integra har utgangspunkt også i en bekymring om problemet som oppstår når teknologi blir utdatert, og at eldre verk dermed ikke lenger lar seg fremføre. Denne situasjonen truer en viktig del av nyere kulturarv, og dersom grep ikke tas, vil denne utviklingen fortsette med det samme ubønnhørlige tempo som den teknologiske utviklingen av utstyret som brukes. Sett i sammenheng med ønsket om enklere tilgang til avansert teknologi for musikere og komponister, har dette gitt støtet til en original utvikling av programvare som beskriver lydbehandlingen på en slik måte at den lett kan tas i bruk av flere programmer.

Dette er gjort gjennom utvikling av et navnerom, og gjennom at navnerommets innhold brukes av forskjellig programvare via en standardisert og vanlig protokoll som heter 'Open Sound Control'. (Dette likner funksjonelt på MIDI, men inneholder langt mer data, slik at man her kan kontrollere selve lydens utvikling, ikke bare at den blir skrudd av og på.)

Den tekniske delen av prosjektet består slik av flere deler:
Navnerommet, som er grunnlaget, et nytt grafisk brukergrensesnitt som er lett å bruke for mange underliggende programmer, og en kobling informasjonen i navnerommet og det grafiske brukergrensesnittet. Integra har utviklet en fungerende modell og en prototype, og den neste delen av prosjektet vil innebære at modellen blir fylt med mye innhold slik at den kan bli nyttig for brede brukergrupper. Integra skal lage en ferdig struktur som fungerer, og dersom komponister og forleggere benytter seg av denne strukturen, så har stykkene en bedre sjanse til å overleve i tiden som kommer.

Det tekniske utviklingsarbeidet har blitt utført av en sammensatt gruppe sentra fra Europa, og med en partner fra McGill University i Montreal, et av Canadas beste universiteter, som med senteret CCRMIT var en sterk deltaker i prosjektet. Birmingham Conservatoire var prosjektleder, og andre deltakere på utviklingssiden var musikkonservatoriene fra Krakow, Malmø og Litauen, Institute for Electronic Music and Acoustics (A), La Kitchen (F), Sonic Arts Research Centre (N-IRL) og NOTAM.

Fra NOTAMs side har prosjektet blitt drevet frem av Henrik Sundt og Asbjørn Blokkum Flø. Alexander Refsum Jensenius, Vegard Sandvold og Anders Vinjar deltok i oppstarten, og var med på å utvikle grunnlaget for prosjektet.


Komposisjon og fremføring

Prosjektledelsen og ensemblene fant i fellesskap frem til en rekke komponister som det ble bestilt verk av, og tanken var at komponister, ensembler og teknisk assistanse skulle komme fra forskjellige land, for slik å bygge nettverk og forbindelser på kryss og tvers i Europa. Som eksempel ble NOTAM i ett tilfelle koblet sammen med den italienske komponisten Andrea Cera og ensemblet Court- Circuit fra Paris.

Det ble i alt bestilt elleve verk, av Ondrej Adamek (Tsjekkia), Natasha Barrett (N), Ed Bennett (N-IRL), Malin Bång (S), Andrea Cera (I), Tansy Davies (UK), Juste Janulyte (LT), Pierre Jodlowski (F), Alwynne Pritchard (UK), Michele Tadini (I), og Rolf Wallin (N). Verkene er svært ulike, og gir et interessant blikk på forskjellene i bruk av teknologi blant moderne komponister.

Verkene ble bestilt for prosjektets ensembler, som var Athelas (DK), Birmingham Contemporary Music Group (UK), BIT20 Ensemble (N), Court- Circuit (F) og Ensemble Ars Nova (S). Ensemblene har spilt verkene ved flere anledninger, og den største markeringen, hvor også de fleste bestillingsverkene ble spilt, var ved prosjektets avlutning i Birmingham den 5. - 7. juni.

Konsertene inneholdt også en del verk som har blitt hentet frem fra glemselen av de forskjellige sentrene, gjennom overføring til moderne teknologi, ofte gjort i forhold til navnerommet. Dette er forøvrig også ideen for hvordan navnerommet skal vokse og bli utviklet – ikke at alt skal gjøres klart en gang for alle – det vil være umulig – men gjennom at navnerommet fylles gjennom beskrivelser av teknologien i både nye og overførte verk. De verkene som NOTAM, ved Asbjørn Blokkum Flø, har vært involvert i, er de to ovennevnte stykker av Asbjørn Schaathun, 'Partita for Paul' av Arne Nordheim og 'Abuno' av Lasse
Thoresen. Det siste er ennå ikke ferdig migrert.


Om prosjektarbeid

Prosjektideen ble i generell form unnfanget av Luca Fransesconi og Lamberto Coccioli, begge med rik erfaring som komponister og tekniske utviklere, og ideen ble gitt konkret form gjennom det omfattende samarbeidet et EU-prosjekt oftest er. Prosjektet ble ledet av Coccioli, finansiert gjennom programmet 'Culture 2000', og er NOTAMs annet EU-prosjekt.

Selv om NOTAM fikk problemer med finansieringen midtveis, er erfaringene med dette utvekslingsarbeidet gode.

Spesielt vellykket i dette prosjektet er at det tekniske arbeidet hadde et musikalsk utgangspunkt, og at det ikke var teknologien som drev prosjektet fremover. Her var hele tiden de musikalske problemstillingene viktigst, både i forhold til de konkrete oppgaver som skulle løses i forbindelse med bestillingsverkene, og i forhold til overføringen av de historiske verkene til nåtiden. Prosjekter som er konstruert med slik bredde er tyngre å holde sammen og styre, enn prosjekter med et magrere fokus, men resultatene kan bli svært overbevisende, slik avslutningsbegivenheten med all tydelighet synliggjorde.

Jøran Rudi er komponist og daglig leder av NOTAM, som er et produkssjonsted for nyskapende arbeid med lyd - i komposisjon, forskning, utdanning og formidling. For ytterligere detaljer om prosjektet, les NOTAMs side om Integra og Integras egen hjemmeside.