Trenger et løft
INNLEGG: Fonogrampotten bør dobles i løpet av en treårsperiode, skriver Knut Aafløy, leder i Norsk Artistforbund og vara til Fond for Lyd og Bildes styre

Denne teksten er også publisert på mermonitor.no.

Debatten går høyt rundt Fond for Lyd og Bilde (FLB)  sin fordeling av fonogramstøtten. Blant annet har kritikken dreid seg om at det er geografisk forfordeling av støttemidlene. Det er mulig, men jeg vil ha bedre dokumentasjon før jeg tar kritikken for god fisk. Problemet her er at kritikken skygger for det virkelige problemet; at fonogramstøtten er altfor lav.
 

Hva skal pengene gå til?
Fond for lyd og bilde har en rekke kriterier for tildeling av støtte til de ulike kunstnergruppene. Men for å forstå valgene fondet gjør, må man oppfylle minst ett av disse kriteriene.

Et slikt kriterium kan være at søkerne har vært gjenstand for lovlig kopiering, det være seg artistene, bandet eller plateselskapet. Et annet kriterium er det kunstneriske, som også kan legges til grunn fordi 14 pst av midlene er avsatt til dette, men fagutvalgene kan også utøve kunstnerisk skjønn.

FLBs penger er bevilget over statsbudsjettet som en følge av at kassettavgiften ble overflødig. Stortinget har bestemt at pengene skal være en kompensasjon for den lovlige kopieringen det åpnes for i Åndsverksloven § 12. De 6 fagutvalgene har ansvaret for å gjennomgå de svære bunkene av søknader. Fonogramutvalget har alene fått inn ca 1.300 søknader det siste året, noe som er ny rekord. Deretter skal de gå gjennomgå alle søknadene og høre gjennom musikken som alltid skal vedlegges søknadene (noe svært mange søkere glemmer.) Dette gjøres i flere runder, noe som er med på å kvalitetssikre utvalgets arbeide. 

Søkerne som ikke har lagt ved musikk eller redegjort for distribusjon, kommer ofte til kort i andre runde. Det skyldes at de enten ikke har musikk å legge ved, eller at de ikke har distribusjon klart, men ofte er det fordi de ikke har lest retningslinjene nøye nok.
 

Etterslep
Fordelingen mellom utvalgene i FLB har vært vært bestemt av fondets eget styre. Selv om departementet har det siste ordet, skal de mye til før de blander seg inn fondsstyrets forslag.

Når det gjelder fonogrammer, har andelen av FLBs pott ligget stabilt på rundt 25 prosent. Problemet er at den enorme veksten av ulovlig kopiering de siste 10 årene har gitt musikkbransjen store tap; både artistene, låtskriverne og plateselskapene og hele næringskjeden. Inntjeningen knyttet til plateutgivelser har skrumpet inn, tapene har blitt store og vi opplever fortsatt konkurser i bransjen, nå sist med Kjell Bjørge Engros, hvor mange tapte mye penger.

Spørsmålet blir da om ikke bransjen i realiteten har fått et solid etterslep i løpet av de senere årene. Selv om FLBs penger primært er "musikkpenger" (musikk er det som kopieres desidert mest) har musikkbransjen vært enig i at de skal deles med beslektede bransjer og kunstnergrupper.
 

Vi trenger et "fonogramløft" 
Som en følge av dette årelange etterslepet trenger fonogramstøtten et løft.  Fonogrampotten bør dobles i løpet av en treårsperiode. Det er slett ikke uvanlig at bransjer som opplever store tap får drahjelp av myndighetene når det kniper til. Det bør også gjelde landets største kultur- og underholdningskollektiv; musikken.

Her er det viktig å huske på at merverdiavgift på plater og musikksalg utgjør flerfoldige millioner inn til statskassen. Mange av disse millionene kommer fra utgivelser FLB selv har støttet. Det betyr at den reelle støtten faktisk er 25 % mindre enn beløpet som fordeles til formålet. En vesentlig økning vil bidra til flere kvalitetutgivelser og større geografisk spredning. Den andre delen av dette løftet må være ytterligere styrking av fonogramstøtteordningen, en ordning som bidrar til å redde flere utgivelser fra minustall og stimulerer til større musikalsk mangfold og ikke minst utbredelse.