- Platekompaniet lekker kunder til nisjebutikkene
Nisjebutikkene registerer nye kundegrupper. Men det er ikke bare positivt for dem: - Platekompaniet er viktig for den generelle musikkinteressen, sier Andreas Leine Jakobsen, daglig leder i Big Dipper.
Nisjebutikkene i musikkmarkedet opplever en omsetningsøkning i kjølvannet av at Platekompaniet i større grad blir til ”Underholdningskompaniet”, slik Kristian Kallevik i platebutikken Tiger oppfatter kjeden nå.
Men økningen i kundegrunnlaget er ikke så stor at Kallevik, eller de andre platebutikkene Ballade har snakket med, kan le hele veien til banken.
- I år har vi for første gang på flere år hatt en økning i salget. Vi snakker ikke en dobling, men en oppgang på 10 % i dette markedet er ganske eksepsjonelt, sier Tor Tessem ved Apollon i Bergen. Til Bergens Tidende sier Tessem at det er "knapt nok konkurranse igjen på butikkplan" fordi Platekompaniet har "nesten sluttet å selge musikk", til fordel for DVD og spill.
Viktig for interessen
Men økte inntekter til tross, de uavhengige musikkbutikkene ser helst at Platekompaniet har et like stort fokus på fysiske musikkformater som tidligere.
- Platekompaniet var veldig aggressive på pris en periode, men vi opplever at det ikke er noe problem å være en frittstående faghandel per i dag. Platekompaniet er viktig for den generelle musikkinteressen. Vi andre er til for de som ønsker noe annet enn det Platekompaniet kan tilby. Vi håper at Platekompaniet vil fortsette å selge musikk i stor grad, og jeg tror at det ligger en fare i at kundene blir fortalt at CD-formatet er avleggs. Når Platekompaniet sier at de prioriterer at de vil selge mindre musikk vil det være skadelig for andre butikker, sier Andreas Leine Jakobsen, daglig leder i Big Dipper i Oslo.
Les også: Platekompaniet kutter musikkutvalget
I samme båt
- Den største trusselen mot faghandelen, også Platekompaniet, er den generelt lavere interessen for fysiske musikkformater. Der er vi egentlig i samme båt slik jeg ser det, sier Jakobsen, som opplever et tilsig av det han oppfatter som ”typiske Platekompaniet-kunder”, uten at han har lagt merke til noen voldsom omsetningsøkning.
- Vi gnir oss ikke i hendene for gevinsten ved at det kommer Platekompaniet-kunder hit er ikke så stor. Vi skulle heller sett at Platekompaniet fortsetter å bidra til musikkinteressen i Norge. Det er å foretrekke framfor en håndfull i ekstra i omsetning. Det er ikke det som driver butikken, sier Kallevik på Tiger.
- CD-salget vil ikke fade ut
Tessem ved Apollon i Bergen tilskriver noe av omsetningsøkningen i sin butikk til det han oppfatter som Platekompaniets nedprioritering av CD-plater. Tessem mener at CD’en død er betraktelig overdrevet i media.
- Det selges nok til at veldig mange kan leve av det. CD-salget vil nok fortsette å synke ett eller to år til, men dette er ikke kassetten og salget av CD’er vil ikke bli fadet helt ut. Til det er det for mange som vil ha fysisk format. Folk som solgte vinylsamlingene sine på 90-tallet og nå har 10 000 CD-plater fortsetter å kjøpe CD. Og det er ganske mange av dem der ute, sier Tessem.
Fortsatt oppgang i vinylsalg
Mens det totale CD-salget fortsetter å synke viser IFPIs bransjestatistikk fremdeles en oppgang i salg av vinylplater. Hittil i år har verdien av vinylsalget økt med 24 % i forhold til i fjor. Denne økningen i interesse blant platekjøperne har fått Platekompaniet til gradvis å øke tilbudet av vinyl i sine butikker.
For Big Dipper og Tiger i Oslo, samt The Garden i Tønsberg, er den norske vinylfetisjeringen en viktig inntektskilde. Vinyl utgjør omtrent 40 % av verdien Apollon selger musikk for over disk. Tessem tilskriver den viktigste økningen i omsetning til salget av vinyl, og mener at musikkbutikksituasjonen i Norge i dag er ganske begredelig.
- Med halvgode kjedebutikker og Platekompaniet som fokuserer på film og spill dør butikkene hen. Med noen unntak er det faktisk ikke gode platebutikker igjen i Norge. Det er med på framskynde CD’ens død, mener Tessem.
- Større bredde enn noensinne
Rolf Presthus, gründer og eier av Platekompaniet, mener at butikkjeden ikke nedprioriterer salg av CD-plater.
- På Oslo City og i nettbutikken har vi like mange CD-er som før. Vi jobber mye med spill og DVD, og det har vi gjort i mange år, så det er ikke så veldig annerledes. På Byporten har vi ganske riktig tatt ut fire CD-stativer fordi det ikke er naturlig å ha to butikker så nær hverandre med det samme utvalget. Det var bedre å satse ordentlig på Oslo City der vi ser vi at kundene ønsker mer bredde enn tidligere. Byporten har blitt en bestselgerorientert butikk, mens City er breddebutikken, sier Presthus til Ballade.
- Nisjebutikken mener at det kommer kunder fra Platekompaniet til deres butikker. Hva er din kommentar til det?
- Er det ikke alltid en del kunder i flyt mellom ulike butikker? Vi får også kunder fra forskjellige steder. Vi har større bredde på musikk enn vi noensinne har hatt. Vi føler ikke at det er mindre fokus på CDer enn tidligere.
Les også: Platekompaniet berger seg på filmsalg
Nye krav fra forbrukerne
Presthus mener at forbrukeren er mer avansert i dag.
- Før kunne man ha enkelte av en artists utgivelser i butikken, men i dag forventer forbrukeren å finne hele katalogen, og vel så det. Et fysisk butikklokale har sine begrensninger. Det er kanskje lurt av Tessem i Bergen å si at vi ikke lenger selger musikk for å spre det inntrykket, men hvis han talte over antall titler tror jeg nok han ville kommet til det samme resultatet i dag som for fem år siden. Vi mener at vi har lagt til spill og DVDer, ikke fått dem inn i stedet for musikken. Sammen med digitalt salg og Wimp har vi et bedre tilbud enn vi noensinne har hatt.
- Hva mener Platekompaniet om nisjebutikkens framtid?
- Jeg tror de går en god framtid i møte. Det vil alltid være gode miljøer for enkelte musikkstiler.
- Nisjebutikken ønsker at Platekompaniet fortsatt selger CD-plater for å holde den generelle musikkinteressen oppe. Hva mener du om det?
- Det er naturlig at å tenke at hvis flere bidrar til å opprettholde musikkinteressen, så er det positivt, sier Presthus.