25 år med trampeklapp
Rockefeller feirer 25 år på mandag. Scenen har vært medvirkende til at Oslo i dag er en av Europas beste konsertbyer.

- Det er en kjensgjerning at Oslo har et av Europas desidert beste livetilbud og at Rockefeller, med John Dee og Sentrum Scene, er en helt avgjørende faktor. At de har hatt utrolig stor betydning hersker det ingen tvil om, sier Frank Nes, som er daglig leder i Bergen Live og Bergenfest.

I en epoke hvor platesalg er en usikker målestokk, blir en reise oppover i Rockefeller-systemet betraktet som en god bransjepekepinn på en artists popularitet.

- Å selge ut John Dee, Rockefeller eller Sentrum Scene, og til sist Oslo Spektrum, er en ekstremt synlig og akseptert respektert målestokk i bransjen. Det finnes ikke et band i Norge som ikke er fornøyd med å ha gjennomført en eller alle fire av disse stegene, sier Peer Osmundsvaag som er daglig leder i booking-, konsert- og managementbyrået Atomic Soul.


Lars Lillo-Stenberg: - En stor del av mitt voksne liv har blitt tilbragt på Rockefellerscenen


Konsertimperiet
Etter starten i Torggata bad i 1986, har konsertbedriften ekspandert. John Dee med 400 i kapasitet ble inkludert i 1997, mens den gamle erkekonkurrenten Sentrum Scene, med 1800 i kapasitet, ble annektert i 2006. Det gjør at “Rockefeller-imperiet” inneholder tre scener det er vanskelig å komme unna hvis man skal nå ut til et bredt lag av hovedstadspublikummet som pop eller rockartist.

Men det er selve Rockefeller Music Hall som skal feires i vår. Hans A. Lier, styreformann i Auditorium, kaller ubeskjedent nok stedets rolle for ”vesentlig” i utvikling av Oslos rolle som konsertby.

- Det å gjøre det stort i hovedstaden med kritisk publikum og kritiske journalister henger høyt, sier Lier.

Hellbillies med "Sur som rognebær" - live fra Rockefeller


Å hoppe etter Club7
På begynnelsen av 80-tallet var Lier hyret som økonomisk konsulent i legendariske Club7s sluttfase. Etter Club7s endelikt tok han med seg Roar Gulbrandsen, Fritz Løveng og Club7s gamle inventar og startet Rockefeller i Gamle Torggata Bad. Lier mener at Rockefeller har videreført den gamle Club7-ånden.

- Jeg gikk i skole på Club7 og lærte veldig mye der. Rockefeller kjøpte Club 7-boet, men brukte ikke merkenavnet av respekt for gründerne som mente at en epoke er ferdig. Vi har vokst på røttene og tatt mer og mer etter. Club 7 var en annen greie, men jeg tror ånden er der likevel. Det viktige er at vi har vært en partner for mange nye konsepter, artister og arrangører. Vår grunnholdning er at vi er “for”, ikke “mot”, sier Lier.

- For å si det på en annen måte: Artistene er våre beste venner og vi gjør hva som helst for dem. Vi har latt den ånden gå igjen i hele bedriften. Vi er en servicebedrift og har vært med på mange prosjekter og tatt mange sjanser. Det skal ikke så mye til for å overbevise oss.


-Der du finner dama di
I det tøffe arrangørmarkedte i Oslo oppstår og forsvinner klubber og konsertsteder med relativt stor hastighet. Rockefeller har overlevd i 25 år ved å styre etter markedets premisser i et arrangørfelt der offentlige støtteordninger spiller en større og større rolle. Lier merket at det var en fordel å ha en høyskoleeksamen i økonomi og markedsføring i bunnen.

- Mye av det jeg tok for gitt ble av mange i administrasjonen oppfattet som genialt. Det er fortsatt meg, Løveng og Gulbrandsen i den innerste ledersirkel på Rockefeller. Vi er langt fra like, men vi utfyller hverandre, har respekt for hverandre og vi er ganske nøye på å ta riktige, helst gode beslutninger i det hav av utfordringer en rockeklubb står overfor.

Omkvedet er at Oslo i dag er en av de beste og mest interessante konsertbyene i Europa, men slik var det ikke i 1986.

- Tidligere var det bare coverband og danseband, Club7 og litt konserter i Skedsmohallen. Livepublikummet var først og fremst Club7-folk og studenter som kom fra USA og var vant til studentkonserter. Vi bestemte at vi ikke skulle være et dansebandsted, men satse på originalitet som et konsertsted. Mange spådde det nedenom og hjem fordi vi ikke var konkret på målgruppen.

- På den tiden var det ingen norske band som fikk store produksjoner eller kunne selge billetter på et sted med kapasitet på 1000 personer, men vi ville ha norske band. Livekonserter og rock’n roll ble den nye sosiale møteplassen, det tror jeg mange oppdaget. Det er der du finner vennene dine, det er der du finner dama di, og det er der du har de største opplevelsene dine.

Superfamily med "Teens of the 70s" - live på Rockefeller


Oslo: Foretrukket og bortskjemt
Rockefeller er med på å gjøre Oslo til den kulturbyen den er i dag, mener Osmundsvåg.

- Rockefeller har mye av æren for at vi bor i en jævlig hyggelig by. Jeg vet ikke om andre spillesteder som har blitt så gamle, og det i seg selv er en bragd. Hadde Rockefeller ikke startet kan det godt hende vi var en annen type by i dag, innenfor kultur i det segmentet.

- Etter din mening, Lier, har Rockefeller vært en motor i å drive Oslo fram som viktig musikkby?

- Det vil jeg si absolutt ja til, og jeg kan være enig i at Oslo er blant Europas viktigste konsertbyer. Før vi åpnet var det alltid København og Stockholm som ble foretrukket i de fleste sammenhenger. Det var få gigs som endte i Oslo. Dette endret seg. Publikum i Oslo har blitt bortskjemt, med det mener jeg at de får utrolig mye bra servert, og de får bra lyd.


Børs og katedral
En hel mengde konsepter har oppstått på Rockefeller. Bokbadet, som ble til etter inspirasjon fra en forfattersamtale på Club7 mellom Jon Michelet og Kjartan Fløgstad, havnet på NRK TV etter fem år, og kan betegnes som en suksess. Det kan også et arrangement som Sexhibition, som Lier beskriver som en ”sexmesse med nonstop underholdning med rock’n roll-produksjon på scene, lyd og lys”. Konseptet har blitt oppfattet som kontroversielt i enkelte kretser.

- Vi har ikke opplevd at det har vært kritikk fordi det har vært gjort i seriøse rammer med en seriøs produksjon på arrangementet. Bakgrunnen var at august var en tøff måned og vi trengte aktivitet. Vi var betenkt, ”tør vi det” spurte vi oss da vi fikk tilbudet, og satt opp en liste på syv av de mest sannsynlige kundene vi ville miste. Fem av dem kom som gjester, de to andre booket arrangement samme uke, sier Lier.

Men det er pop og rock-konserter som er Rockefellers hovedgeskjeft.

- For norske band er Rockefeller noe de ser fram til på turneen, det er et komfortabelt sted å spille på og et godt publikum, sier Osmundsvaag.

Young Neils spiller Neil Youngs "Old Man" under den tradisjonelle julekonserten


Man vet hva man får
Flere band nyter godt av drahjelpen de får av Rockefeller i hovedstaden, men en bransjeaktør som Omsundsvaag gir også gode skussmål profesjonelt sett.

- Det er hyggelig og lettvint å jobbe der rent profesjonelt. Det er fint for publikum at de vet hva de får. Rockefeller leverer kvalitetsvare, de er gjennomproffe i alt fra sikkerhet til produksjon og man er i gode hender, mener han, mens Nes mener mangelen på sjangerspesifikk booking er en styrke og signaliserer stor takhøyde.

Dessuten har de ikke de tradisjonsrike julekonsertene i Bergen.

- Det er Oslo-fenomen av dimensjoner. Det er noen artister som har prøvd å gjøre det i Bergen i samme periode uten at det har avstedkommet noe entusiasme hos Bergenspublikummet. Det er både fint og litt trist samtidig at Penthouse Playboys og Jens Pikenes kan gjøre fire utsolgte hus i Oslo før jul. Man skal ikke kimse av tradisjoner, og det er smått fantastisk at det går an gjøre det. Men, for mange er det nok det sosiale aspektet som er viktigst ved disse konsertene i førjulstiden. Alle byer har sine særegenheter og tradisjoner, sier Nes.

Penthouse Playboys vrikker julen inn i kjent stil.


Trampeklapp
Lier hadde selv et triks for å skape god stemning på tidlige konserter.

- Jeg satt ofte på galleriet selv de første årene for å sikre stemning på mer glisne show. På galleriet er det sånn at hvis man går mellom bjelkelaget og tramper med beinet, høres det ut som massiv trampeklapp. Det førte til ekte trampeklapp i salen, og vi fikk en glad og ofte overrasket artist ut på scenen igjen til ekstranummer.