Khold - avrunder der de startet
Khold spilte sin første konsert som første band ut på den første Inferno-festivalen. Det var i 2001, og fem år/fire skiver senere står de igjen på scenen under Inferno. Det kan blir siste mulighet til å se dette bandet på en stund, for konserten ser ut til å bli deres siste. - Etter Inferno tar Khold en pause på ubestemt tid, sier trommeslager Thomas Sarke til Ballade.

Av Bjørn Hammershaug

- Vi har andre ting å drive med nå, som vi heller ønsker å prioritere, sier han som forklaring på dette:

- Jeg og Gard fortsetter i Tulus, mens gitarist Rinn også har startet sitt eget studio som han kommer til å jobbe mer med fremover. 

Inferno i sort

Årets konsert blir bandets tredje på Inferno, et arrangement Sarke setter pris på:

- Inferno er veldig bra; det er godt besøkt, stemningen er topp og for den norske scenen er den nok ganske viktig. Det er litt prestisje å spille på Inferno. Folk spekulerer om black metal er vei ut, men en utsolgt festival vitner vel heller om det motsatte. Det er heller den negative omtalen som har blitt borte, musikken står sterkere enn noensinne og etterveksten er meget god. Det er i det hele tatt veldig mye spennende og ikke minst teknisk flinke band der ute for tiden, sier Sarke. 

Selv om det stor interesse fra utenlandsk presse på Inferno, er han ikke sikker på om det har hatt noen voldsom betydning for deres gjennomslagskraft utenfor landets grenser, med unntak av enkelte sjeler. 

- For vår del var nok den første konserten den viktigste, da ble folk oppmerksomme på oss. Det var en veldig god start for et nytt band. Ellers er den norske scenen så liten at folk veit om det meste som foregår uansett. 

Krek
Kholds siste plate heter "Krek" og ble gitt ut i 2005. Deres første skive "Masterpiss of Pain" (2001) kom på Moonfog, men det ble ikke noe langvarig forhold. Etter "Phantom" (2002) ble det selskapsbytte.

- Det var ikke noe dramatikk bak det, forteller trommisen. - Enigheten om å gi ut oppfølgeren var like mye en deal mellom Moonfog og Candlelight, som mellom oss og selskapene. 

Nå er Khold på Tabu records, noe Sarke er fornøyd med. Det lille norske selskapet gir bedre vilkår enn Candlelight, og særlig den geografiske nærheten til selskapet er viktig mener han: - Det er lettere å holde kontroll når plateselskapet holder til i samme by.

Khold er et band som har levd opp til sitt navn. De hører hjemme i svartmetallens gamleskole, med røtter dypt nede i norsk folkekultur og mer melodiøs metall, det kan lede til sammenligninger med både Darkthrone og Satyricon. Deres siste plate er en kald messe fra de dype skoger, skrapet fri for unødig staffasje og med den karakteristiske snerrende vokalen til Gard i sentrum. 

- Lydbildet virker både hvassere og mer fokusert enn tidligere, hva slags tanker hadde dere bak denne platen?

- Det er nok litt mer sting på "Krek" ja, men vi ønsket bare å beholde den stilen som hele tiden har vært vår egen; nemlig tung og kald metall. Folk babler om fornyelse, og at vi ikke endrer oss, men for vår del ligger selve fornyelsen i det å spille inn en ny plate, ikke å endre på selve stilen. Vi er egentlig ikke keene på å utvikle oss i noen særlig grad, men vi bytter gjerne studio. Nå vendte vi tilbake til Panser hvor vi også spilte inn debuten. "Krek" består av ekte lyd, her er det lite polering og lapping.

Det rusler og tusler, rasler og tasler
Tittelen på platen henspiller på "den utstøtte", og tematisk dreier den seg rundt døden, einstøinger og ikke minst myter med røtter i norsk folklore. Det er et tema bandet er sterkt opptatt av, og som kanskje kan forklare noe av grunnen til at folkemusikk-elementer er eksisterende i både tekst og tone:

- Vi er sterkt preget av norsk natur, mektige fjell og gamle røverhistorier, og særlig Theodor Kittelsens malerier er viktige inspirasjonskilder. Det gjør nok at musikken blir slik av seg selv. Husk at gamlingene som satt og spilte fele også var inspirert av de samme elementene som det vi er preget av.

Tekstene til Khold forfattes i all hovedsak av Hildr, samboeren til Gard. Hun bidrar i høyeste grad til å gi bandet tilknytning til dette "urnorske", dunkle folkeeventyr fra Svartedaudens gravkammer: 'Eim av muld og vassen jord, kald og tørket rødsvart blod. Never revet opp til benet.' som det blant annet synges i den nye singelen "Innestengt i eikekiste". Med ravnsvarte historier om varder, midtvintersblot og oskorsreia, fremført av Gards skjærende desperate, likevel klare vokal:

- Han liker å synge hardt og klart, uten å growle, bekrefter Sarke. 

De norske tekstene vekker kanskje spesiell interesse når dere spiller utenlands?

- Jeg tror folk synes det er kult, særlig med de rullende r-ene til Gard. Mange spør selvsagt hva tekstene handler om, men interessen for norsk black metal er generelt stor. Norske band blir virkelig sett opp til der ute. De fleste tror at vi er mye større enn vi virkelig er, flirer Sarke.

Siste sjanse for å ta del i deres grimme fortellinger - i hvert fall i hovedstaden - blir altså på årets Infernofestival.

Khold spiller dessuten på årets Storåsfestival som finner sted 27-29. juli i år.