For å tjene penger må man skrive om sex
KOMMENTAR: - Storåsfestivalen hadde booka ubestridelige kvalitetsartister, men mediene brydde seg ikke. Det mediene brydde seg om var at ei jente som opptrådte under et burlesk-show på Slottsfjellfestivalen også hadde opptrådt i en håndfull amatør-pornofilmer, Sannheten om Storåsfestivalen er imidlertid en annen, skriver Ballades anmelder i sin sluttkommentar fra Trøndelag.

Av Svein Egil Hatlevik

Sveinung Sundli tråkket i et vepsebol da han som kunstnerisk ansvarlig for Storåsfestivalen valgte å booke strippersken og pornoskuespillerinnen Caroline Andersen. Han avdekket på denne måten det hysteriske klimaet som oppstår hver gang noen innrømmer noen som helst befattelse med pornografi her i landet.

Adressaavisa tvang festivalens samarbeidspartner på miljøsida, Framtiden i våre hender, til å gå ut og si offentlig at de nå vurderte å avbryte sin sponsoravtale med Storåsfestivalen. Dette til tross for at Framtiden i våre hender aldri på noe tidspunkt har sponset festivalen – men heller har fått et tilbud fra arrangørene om å spille den rollen som vanligvis innehas av NetCom, Coca-Cola eller Kongsberg våpenfabrikk spiller på andre festivaler: De fikk lov til å vise fram logoen sin og fremme budskapet sitt.

Og det fikk de gjøre gratis.

En kan si mye om Framtiden i våre hender og deres moralisering over hvert enkeltmenneskes forbruk, snarere enn å se etter strukturelle løsninger, men ett er klart: Framtiden i våre hender har en oppriktig vilje til å gjøre verden til et bedre sted. Det har ikke Coca-Cola.


Ikke engang flaskevann selger bedre enn sex

Fordi Sveinung Sundli har valgt å gjennomføre Storåsfestivalen som et arrangement fritt for reklame og ikke mottar sponsorpenger bortsett fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, Storås kommune og Norsk kulturråd, har han gjort seg avhengig av billettinntekter. Han valgte pest framfor Coca-Colera. Dette er en risikabel strategi, og idet han innså at han ikke kom til å trekke like mange besøkende som i fjor – 10.000 betalende – ble han bekymret.

Hvis festivalen ikke solgte nok billetter, ville bedriften Storåsfestivalen gå på en smell. Norge er fullt av festivaler; jeg skulle likt å se et land i verden hvor det arrangeres like mange festivaler per innbygger som her i Norge. Folk har ikke tid til å gå på festivaler hele tiden heller, og konkurransen begynner etter hvert å bli ganske hard. Storåsbobla, den oppadgående optimismen som rådde i bygda, og som fikk avisa Nationen til å kåre Storås til Norges mest nyskapende bygd, så ut som om den var i ferd med å sprekke.

På dette tidspunktet tenkte kunstnerisk ansvarlig Sveinung Sundli: ”Vi trenger mer pressedekning.” Uten sponsorinntekter er det vanskelig å få medieomtale. Hvis du lar deg sponse av NRK P3 eller Dagbladet Fredag, sitter medieomtalen løsere, og man får gjerne gratis annonseplass.

Derfor valgte Sundli å benytte seg av en mekanisme som ligger latent i dagens mediestruktur: En mediebedrift trenger profitt for å overleve, hvilket betyr at en avis har én overordnet funksjon: Å tjene penger. Og for å tjene penger, må man skrive om sex. Ingenting selger bedre enn sex, ikke engang flaskevann selger bedre enn sex i Norge.


Pinlig kunnskapsløshet

Det er altså her Caroline Andersen kommer inn i bildet. Storåsfestivalen hadde booka ubestridelige kvalitetsartister som Truls and the Trees, Animal Alpha, Blondie, Meshuggah, Årabrot, Storås Danseband, Mudhoney og dessuten artister med bred folkelig appell som Hellbillies og Vazelina Bilopphøggers.

Men mediene brydde seg ikke.

Det mediene brydde seg om var at ei jente som opptrådte under et burlesk-show på Slottsfjellfestivalen også hadde opptrådt i en håndfull amatør-pornofilmer. På bakgrunn av dette ble hun omtalt som pornostjerne. Dette avslører en pinlig kunnskapsløshet om hvem som faktisk er stjerner i pornobransjen, og jeg kan sikkert på rappen gi deg 100 navn på pornostjerner som ville fått Caroline Andersen til å se ut som Tone Damlie Aaberge ved siden av Marilyn Monroe. Poenget er altså: Caroline Andersen er ingen pornostjerne.

Hvorom nå dette er: Det som skjer hver gang en journalist NRK, Adresseavisa, VG, SE & HØR, Dagbladet, Dagsavisen eller Vårt Land hører termer som ”sex”, ”porno”, ”fitte”, ”ass to mouth” eller ”interracial gang bang”, så skvetter de til som om de helt uforberedt skulle ha fått en finger opp i anus.

De tenker nemlig for seg selv: ”Jeg kan få min sak på forsida, avisens salgsplakat for seg selv.” Og siden ingenting selger bedre i Norge enn sex, ikke engang flaskevann, må avisa ha sex på forsida.

Når vi i tillegg tar i betraktning av aviser som VG, Adresseavisa, Dagbladet, Dagsavisen og Vårt Land er så kjedelige at ingen gidder å lese mer enn forsida, så er det ikke til å undres over at Storås ender opp med å bli assosiert med porno, fordi ordene ”Storås” og ”porno” står ved siden av hverandre på avisenes forsider rett som det er.


Informasjonspornografi

Sannheten om Storåsfestivalen er imidlertid en annen. Jeg tilbrakte tre døgn på Storåsfestivalen, og jeg ble ikke på noe tidspunkt eksponert for pornografi, bortsett fra da jeg leste VG og Dagbladet på nett. Disse nettavisene driver nemlig med noe jeg vil kalle informasjonspornografi: De viser folk det de vil se og forteller folk det den vil høre. Folk klikker når de ser ordet ”sex”, og det veit alle.

Jeg hadde det veldig fint på Storåsfestivalen, jeg hadde mange gode opplevelser, både av stemning, teltliv, musikk, kunst, rus og sex – og jeg møtte mange hyggelige mennesker. Caroline Andersen fikk jeg ikke anledning til å prate med, men etter det lille inntrykket jeg har fått av henne, virker også hun veldig hyggelig.

I Norge finnes det ikke noe virkelig debattklima for å på en analytisk måte diskutere pornografi. Man er enten for eller imot. Enten synes man at porno er en kvinnefiendtlig, kynisk industri som utnytter folk for å produsere produkter som konsumeres av dårlige mennesker eller så holder man kjeft.

Og jeg vil herved takke Sveinung Sundli for at han ikke holdt kjeft. Han tok stilling, og kommuniserte overfor omverdenen at han egentlig ikke syntes at Caroline Andersen så ut som noen representant for en kvinnefiendtlig, kynisk industri som utnytter folk for å produsere produkter som konsumeres av dårlige mennesker.


Brøt med et tabu

Her må jeg få skyte inn at det er en vesentlig forskjell, så vidt jeg kan bedømme, mellom Thomas ”Rocco” Hansen og Caroline Andersen. Rocco er tvers igjennom kjip, dokumentasjonen finnes i filmer som ”Rocco og russen 2”. Han utnytter jenter, og han lager porno hvor jentene opplagt blir utsatt for overgrep.

Nå er jeg ikke en sånn som gidder å betale for porno, så jeg har ikke sett noen av filmene som ligger inne på medlemssidene på nettsidene til Caroline Andersen. Men jeg har sett enkelte små klipp, og det er ingenting som tyder på at Andersen blir utsatt for overgrep i disse filmene. Her må man bare bruke skjønn, og hvis du ikke klarer å se forskjell mellom en film hvor folk nyter sex og en film hvor kvinner blir utsatt for overgrep, vil jeg hevde at du er et forstokket menneske med mangelfulle empatiske evner.

Sveinung Sundli er ikke et forstokket menneske med mangelfulle empatiske evner, han vil bare så gjerne lage en bra festival. Han ble kanskje desperat, og brøt et tabu: Han tilstod at han hadde et reflektert forhold til pornografi, og derfor hadde utviklet et skjønn som gjorde ham i stand til å vurdere Caroline Andersen på en slik måte at han heller ville gjøre butikk med henne enn å distansere seg fra henne.

Jeg vil i hvert fall gjerne tilbake til Storås, fordi jeg syntes det var en bra festival. Vi får håpe at medienes iboende dumhet ikke skader Storås på lang sikt, og at Sundli virkelig legger seg i selen for å utnytte mediene på en smartere måte til neste år.