- Det har ikke vært vår oppgave å ta plateselskapene
BI-oppgaven om artisters inntekter går verden rundt. Forfatterne av oppgaven vurderer å gå ut med en presisering til dem som bruker oppgaven som argument mot plateselskapene.
Masteroppgaven ”The Norwegian Music Industry in the Age of Digitalization”, utført av siviløkonomistudentene Richard Bjerkøe og Anders Sørbo ved Handelshøyskolen BI, har fått stor oppmerksomhet i Norge den siste uken. Oppgaven viser at gjennomsnittsinntekten til musikere har økt med 66% de siste ti årene, samtidig som plateselskapenes inntekter har sunket.
De siste dagene har oppgaven også gått verden rundt. Flere bruker oppgaven som en illustrasjon på at musikere nå kan klare seg uten plateselskaper. Oppgaveskriverne var klar over at det kunne skje.
Litt som viskeleken
- Det var alltids en fare for at de som er i mot plateselskapene kunne bruke tallene våre som argument, sier Richard Bjerkøe.
- Men vi føler at vi har vært nøytrale i oppgaven, og har presisert at vi selv er i mot piratkopiering. Det har ikke vært vår oppgave å ta plateselskapene. Den internasjonale oppmerksomheten startet med en større og fint balansert artikkel på TorrentFreak, men det har vært litt som viskeleken etter det. De reelle tallene er jo som kjent at artistenes snittinntekt har økt fra 80 000 til 133 000 kroner i året - det er ikke akkurat noe å hoppe i taket for.
- Har dere vurdert å gå ut med en presisering rettet mot de som bruker oppgaven som et argument mot plateselskapene?
- Vi har tenkt litt på det, faktisk, og det er vel snart på tide. Men vi får diskutere det litt mer med veilederen vår først.
Om "onde" plateselskap
Sean Adams, grunnlegger og redaktør for den britiske musikkbloggen Drowned in Sound, er kritisk måten enkelte bruker funnene fra BI-undersøkelsen brukes på.
- Tallene tar ikke høyde for at artistene nå i større grad må investere i seg selv, sine innspillinger og sine turneer, skriver Adams på sin egen blogg. Han mener at artistenes gevinst er kortsiktig.
- Det største problemet er at de store suksessene som en gang finansierte de mer risikable prosjektene, nå er borte (…). Både store og små selskaper (og, for den saks skyld, managere og lydmenn) trenger suksessene for å kunne ta sjansen på musikk som er innovativ og inspirerende, men for øyeblikket må alle spille på det trygge. Jeg sier ikke at direkte-til-forbrukeren tjenester (…) dreper musikken, men det er veldig nærsynt å tro at dette er fremtiden for musikkbransjen, i alle fall ikke for kreative individer som ikke har midler til å investere i sin egen ”karriere”. (...) En hører ikke mange suksesshistorier fra ”gjør det selv”-band som kan konkurrere med det et mellomstort indieselskap kan få til - suksesshistoriene kommer fra band som Radiohead, som kan gjøre ting selv etter først å mottatt millioninvesteringer fra de ”onde” plateselskapene.
- Morsomt med oppmerksomhet
I en sak her på Ballade var flere bransjefolk kritiske både til selve undersøkelsen og måten tallene ble brukt på.
- Det er forståelig at folk er kritiske til undersøkelsen og funnene våre. Vi presenterer gjennomsnittstall fordi individtall ikke finnes for det området vi har undersøkt. I oppgaven diskuterer vi at det mest sannsynlig er en skjevhet i inntektene, sier Bjerkøe.
- Hadde dere ventet at oppgaven skulle få så mye oppmerksomhet?
- Nei, det hadde vi ikke trodd. Vi visste at vi ville få litt oppmerksomhet i Norge, vi hadde blant annet lovet saken til E24 og Kulturnytt, men alt utover det har vært bonus. Det er morsomt at en mastergrad fra to studenter kan få slik oppmerksomhet, og fint at ny forskning kommer opp og frem.
- Tenker du å fortsette å jobbe med musikkbransjen?
- Jeg er definitivt åpen for det. Vi skrev oppgaven fordi vi er interessert i musikk og teknologi, og jeg mener vi nå har kommet opp på et kunnskapsnivå som kunne vært til nytte der.