Bandet som gikk på alle seminarene under by:Larm
Band og artister må gjøre stadig mer selv. Vi møtte et band som tar oppgaven på alvor.

En ting var alle enige om i forkant av by:Larm: Seminarprogrammet var ikke det helt store. Til og med by:Larms egen prosjektleder Erlend Mogård-Larsen mente det var ganske kjedelig. Under Ballades debattkveld i forkant av festivalen, sa han at det gjerne er sånn det blir etterhvert. Og dessuten:

- Ingen band gidder å gå på seminarene, uansett.

I alle fall nesten ingen. Si hei til Norma Sass. Om du har gått på noe som helst av arrangementer og kurs om musikklivet i Oslo det siste året, har du nesten garantert sett dem der, ofte med en hånd i været og et spørsmål eller tre. I uken før by:Larm forteller de at de har ambisjoner om å gå på så mange seminarer de bare kan, og som gleder seg mest av alt til det som heter “Are we losing the music? The curse of DIY” (“Mister vi musikken? Gjør det selv-forbannelsen”) fordi, vel, de kjenner seg truffet.

Uken etter by:Larm møtte Ballade Susanne Benjaminsen og Ida Lie, henholdsvis gitarist og bassist, for å høre hvordan det hadde gått med seminarplanene. Hva hadde de håpet å få ut av seminarene, og hva sitter de igjen med?


Startet i feil ende
- Vi er generelt opptatt av å lære. Vi begynte å spille i band for tre år siden og kunne ingenting. Når vi nå har signert kontrakter som gjelder for flere år, er det jo greit å vite hva det er man skriver under på. På by:Larm hadde vi forventet å lære en masse. Men det viste seg at lite av programmet var rettet mot artister som er der vi er – ikke helt i startfasen, ikke helt etablert, sier Benjaminsen, og nevner seminarert om synkroniseringsavtaler som et eksempel på avtaler som kan være vanskelig å få til for band i mellomfasen.

Benjaminsen og Lie mener Norma Sass kanskje startet i feil ende av bransjen - det vil si, på en slags topp. Noe av det første bandet gjorde var å vinne Zoom-konkurransen. Deres første turné var derfor en godt planlagt affære med egen turnémanager og Nightliner.

- Vi tenkte "hei, dette kan vi like!". Og så neste gang, når vi skulle ut på tur uten Zoom-apparatet i ryggen, var det mer preget av hektisk planlegging og 14-timersøkter lår mot lår i en personbil opp og ned på Vestlandet. Vi skjønte raskt at det var veldig mange ting i tillegg til selve spillingen vi måtte lære oss.


En liten seier
Seminaret “How to work by:Larm and other music conferences” ble både oppmuntrende og stressende, sier Lie.

- Vi kunne fornøyd konstatere at vi allerede hadde god kontroll på mange av de viktige tingene, som for eksempel å alltid ha med seg cd, visitkort klar til å deles ut til potensielle samarbeidspartnere. Hva slags avtaler vi så etter, hva vi har gjort, definisjon på hva slags musikk vi spiller, var det litt verre med. Seminaret ble veldig detaljert, helt ned til hvordan man bør sitte mens man snakker med folk. Ikke kryss armene, si dét og for all del ikke si dét. Et slikt detaljnivå gjorde oss vel egentlig bare mer nervøse for å faktisk gå opp til noen vi ikke kjenner og introdusere oss. Men jeg gjorde det likevel! Gikk opp til en amerikansk delegat og sa hei og fortalte ham om Norma Sass, og ga ham musikken. Det føltes som en liten seier, selv om en merker at det skal veldig mye til for å gjøre inntrykk på de mest erfarne folkene der, sier Lie.


Schmoozing
Det viktigste stikkordet fra dette seminaret var likevel det amerikanerne kaller "schmoozing", og som Merriam Webster definerer som "å konversere på en vennlig og overbevisende måte , spesielt for å kunne oppnå en tjeneste, forretningsavtale eller kontakt".

- Under by:Larm er hele den norske musikkbransjen og vel så det samlet på ett hotell i Oslo. Det er det klart man bør utnytte. Og vi er vel egentlig litt gode på shmoozing, smiler de to.

- Musikkbransjen er litt som en mafia. Man må schmooze på daglig basis, og kan få god hjelp av de riktige folkene.


Endret på to år
Lie og Benjaminsen sier det var altfor få andre artister å se på de ulike seminarene. Selv skjønner de ikke hvorfor ikke flere band drar. Særlig de som er i startfasen.

- Dere har både bookingbyrå og plateselskap i ryggen. Dere snakker varmt om hvordan organisasjoner som GramArt, Norsk Artistforbund og TONO hjelper dere med rådgivning rundt ulike oppgaver. Likevel er det altså mye å holde styr på?

- Ja, det har endret seg betydelig bare siden sist vi var på by:Larm i 2009. Det har blitt mye mer å holde orden på nå. Vi skulle selvfølgelig gjerne ha brukt all tiden på musikken og ikke på å styre med alt det rundt. Greit at vi har noen som booker for oss og et plateselskap som hjelper oss med ting og tang, men vi skal jo holde styr på dem igjen. Vi gjør all designjobbing, merch-mekking, trykk av plakater og oppdatering websider etc selv. For ikke å snakke om denne Facebook og Twitter-greia. Vi var på kurs i sosiale medier i fjor, men synes fortsatt det er vanskelig å finne formen på Twitter. Vi prøver i alle fall å svare alle, alltid, sier Benjaminsen. Men samtidig fordømmer vi iPhonen og de kravene til tilgjengelighet som kommer med den, sier Lie - Benjaminsen er ikke helt enig.

- Man kan si det er vanskeligere å være artist nå. Det eneste vi har lyst til å gjøre er å lage musikk og spille konserter, men man hele tiden søke nye markeder, og selge seg selv i ulike kanaler for å holde det gående, sier Lie.


Hvor er de andre?
Med denne stadige kampen som bakteppe - hvorfor er det da ikke flere artister å se på seminarene under by:Larm?

- Vi fikk ingenting ut av seminarene på By:Larm i 2009, da løp vi bare rundt og spilte seks konserter på tre dager. Mange bruker nok det meste av tiden på det. Sånn sett er festivalen et bra eksempel nettopp på hvor vanskelig det er å kombinere artist- og forretningssiden av musikerlivet. Men det har kanskje også en del å gjøre med når seminarene arrangeres. Mange av de mest interessante temaene ble tatt opp midt i lydsjekk-tiden, når så å si alle bandene som deltar er opptatt med å forberede kveldens konserter. Kanskje by:Larm burde tenke på å ha en egen dag med seminarer, før konsertprogrammet begynner? Da kunne flere band og artister hatt muligheten til å være med, i alle fall, sier Benjaminsen.


En plan for etterpå
En annen ting er at det ikke er lett å komme seg tidlig opp kvelden etter en spillejobb. Det gjør seminarene om morgenen vanskelige å nå. Og her må vi komme med en fotnote til tittelen: Norma Sass er bandet som gjerne ville gå på alle seminarene under by:Larm, men som ble delvis forhindret av, som vi har hørt, lydsjekk, men også (mangel på) søvn, fyllesjuke, egg og bacon. Deres spillejobb sent torsdag førte nemlig til en sen fredags morgen. På vei til DIY-seminaret viste GramArts velduftende artistfrokost seg som et uoverstigelig hinder.

- Akkurat der var vi dårlige seminargjengere. Men når vi er ferdige med Norma Sass, kan vi uansett starte rådgiverfirma, ler jentene.

Av Espen A. Eik Foto/illustrasjon:
Music Industry, Festivals, Genre\Popular Music, Internet, Interviews, Conferences / Seminars, Concerts, Tours