Etterslep for kulturen
INNLEGG: Kulturarenaer taper mot idrett med endringen i Tippenøkkelen, mener Korpsforbundet, Korforbundet og Norsk musikkråd.

Kor, korps, orkester og musikklivet generelt er fornøyd med Kulturløftet, som har medført en blomstring over hele landet. Idretten ønsker seg også et løft, og vi unner idretten et løft.

Norge er midt i en økonomisk gullalder og kulturbudsjettet har økt mye de siste årene. Midt i denne økonomiske gullalderen har idretten kjempet for å få mer forutsigbare økonomiske rammer i fremtiden. Det har de nå fått gjennom en endring av tippenøkkelen.


Les også: Debatten om Tippenøkkelen


Aksepterer forsikring
I 2005 var kulturlivet også opptatt av forutsigbarhet, og var derfor glade for endringen av Tippenøkkelen som skjedde da, og som tilførte både kulturlivet og idretten friske, forutsigbare midler. Nettopp derfor har kulturlivet det siste året mobilisert mot endringene i Tippenøkkelen, fordi, som kulturministeren selv sier det: «Spillemidlene er underlagt liten politisk styring».

Det er derfor idretten foretrekker denne finansieringen, eller sagt på en annen måte: Tippemidlene er en mer forutsigbar inntekt for kulturlivet enn det statsbudsjettet er. Vi vet jo ikke hvor lenge den økonomiske gullalderen fortsetter.

Vi noterer oss at alle de politiske partiene (utenom FrP) sier at endringene i Tippenøkkelen, slik det er fremlagt i idrettsmeldingen, ikke skal gå ut over kulturlivet. Kulturlivet står fortsatt samlet, og vi tar kulturministeren og de politiske partiene på ordet og aksepterer forsikringen om at kulturlivet ikke skal tape på endringen av Tippenøkkelen.


Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook


Stor idrettsøkning
Nå ser vi i fellesskap fremover, og benytter anledningen til konstruktivt å legge frem innspill til Kulturløftet 3, og fremtidens behov innenfor kulturpolitikken. Idretten er bekymret for fremtidig finansiering av idrettsarenaer, og har lansert begrepet «idrettens etterslep».

På samme måte har kulturen et stort etterslep når det gjelder finansiering av lokale øvingslokaler og fremføringsarenaer, spesielt for barn, ungdom og frivillig musikkliv lokalt.

Til sammenligning og inspirasjon kan vi se at mens finansieringen av lokale kulturbygg har økt fra 66 mill. kr. i 1994 til dagens 99 mill. kr, har finansieringen av idrettsanlegg i kommunene i samme periode økt fra 211 mill. kr. til ca. 697 mill. kr.

I tillegg har idretten selv laget en beregning som viser at de 600 mill. kr. idretten nå får gjennom endring av tippenøkkelen vil gi mellom 1.000 - 1.950 mill. kr. i økning fra kommunale budsjetter.


Forventer likebehandling
Med dagens stimuleringsordninger taper kulturarenaer i forhold til idretten. Vi ønsker at dette endres slik at vi får samme type finansiering til arenaer for kulturlivet lokalt som idretten nyter godt av.

Vi aksepterer forsikringen fra kulturministeren om at kulturlivet ikke skal tape på omleggingen av tippenøkkelen. Vi presiserer at kulturens etterslep er enorm i forhold til øvelokaler og fremføringsarenaer, og forventer en likebehandling av rammevilkår for arenaer til kultur og idrett.

Halvard Kausland, styreleder Norsk musikkråd
Pre Kvistad Uddu, president Norges Musikkorps Forbund
Sven-Ola Hådi, president Norges Korforbund