Nøgd etter folksam festivalhelg
Kunstnarleg leiar for Mela, Khalid Salimi, har tru på at publikumsmengda dette året tilsvarer fjorårets, det vil seia ca 300 000 besøkande.
Khalid Salimi-08 (370x449)

Av Ida Habbestad

Mela annonserer seg sjølve som Oslo sin største festival ut frå målte publikumstal. I fjor var talet ca 300 000 besøkande.

Dagen etter endt Mela har ikkje festivalen fått tal frå politiet, som er dei som gjer berekninga av dette, men kunstnarleg leiar Khalid Salimi har tru på at publikumsmengda er som fjorårets.

- Det var mye folk, selv om vi hadde mye regn på lørdag; helt fram til kl 19.00. Etter at Mira Craig var på scenen kl 20, har jeg inntrykk av at det gikk enda bedre enn i fjor. De timene vi tapte på lørdag ettermiddag la ikke noen stor demper på arrangementet, seier han.

Dermed er han godt nøgd med oppmøtet denne helga. Men Salimi understrekar at han er minst like nøgd med programmet, som han hevdar at dette året var fylt av ei god blanding mellom kommersielt tenkte og reint kunstnarleg tenkte innslag.

Meiner du at de har tenkt mindre kommersielt enn tidlegare?

- Nei, ikke egentlig. Alle festivaler prøver å tilfredsstille publikum så langt som mulig. Balansen ligger mellom å gjøre dette og samtidig ivareta fornyelse. Programmet i år var ikke laget bare for å tilfredsstille pop-innslagene, men også gi litt mer plass til mer kunstneriske samarbeid. Slik har det vært i flere år.


Gode attendemeldingar
Salimi meddeler at det kvart år er enkeltkonsertar som han er usikker på korleis vil bli teke imot. Dette året var konserten i møtet mellom qawalli-sjangeren, representert ved qawallisongaren Rizwan-Mouzzam Qawwal og gruppa Fun-Da-Mental – som uttrykkjer seg gjenom ei blanding av hip hop, rap, elektronika og reggae – eit slikt spaningsmoment.

- Tilbakemeldingene jeg fikk på denne konserten, var at folk likte uttrykket bedre enn en ren konsert i qawalli-sjangeren. Det har jeg hørt fra unge folk også. Det er spesielt inspirerende, seier Salimi.

Eit anna prosjekt av året var å introdusera Dhol, som langt på veg er upløyd mark for det norske publikummet. Dhol er ein perkusjontradisjon med utspring og framvekst i Sør-Afrika og England.

- Vi var heldige og hadde med oss The Dhol Foundation, ensemblet som kunstnerisk sett må være det største innen sjangeren. Johnny Kalsi er en legende, og leverte en mindbobling konsert som finale for festivalen. Ved midnatt i går kveld var folk fortsatt der, seier ein nøgd Salimi.



Dhol-perkusjonist Arran Panesar spiller på Leicester Grammar School i England i 2007



Eit litt ureggae publikum
Mellom elementa Salimi reknar som høgdepunkt av året, trekkjer han fram at Mela lukkast i ynskjet om å setja preg på byens klubbar. Fem klubbar var utfordra til å fylla kvelden med eit fleirkulturelt repertoar, og Salimi ynskjer gjentaking neste år.

Av konsertinnslag trekkjer han fram Karpe Diem og reggae-bandet Third World.

- Karpe Diem er vanligvis dyktige, men jeg mener at det ble ekstra bra dette året; de fant en egen kjemi med publikum. Thirld World er det desidert største fra Jamaica innen reggae-sjangeren nå. De avsluttet fredagen på en veldig flott måte – og det var morsomt å introdusere reggae til et litt ureggae publikum, seier Salimi.


Musikk har ingen grenser
Når det gjeld dei ikkje fullt så vellukka innslaga, ynskjer ikkje Salimi å gå i detalj. Snarare ser han framover – og har ei liste med ynskje over kva han vil gjera neste år. Mellom anna vil han tenkja endå breidare.

- Jeg har fått en veldig sterk tro på at Mela-publikummet er interessert i all slags musikk, seier han.

- På torsdag hadde ble for eksempel Beethovens 9. symfoni framført, gjennom et samarbeid med Oslo-Filharmonien. Det er musikk som kanskje ikke det vanlige Mela-publikummet har noe forhold til, og som mange kanskje trodde man måtte ha en sitteplass for å kunne oppleve. Melafestivalen er litt en lek med sjangre. Måten forsøkene våre har blitt tatt imot på, gir meg tro på at det ikke er noen grenser i musikkverden, bortsett fra dem du setter selv.

Det har vore mange festivalar samtidig denne helga. Opplever du overlappinga som problematisk?

- Nei, jeg mener at denne uka har vært som en tidenes musikalske opplevelse for hovedstaden. Vi kniver ikke om det samme publikummet. Folk har heldigvis behov for mer musikk enn vi tror.

De vil med andre ord ikkje gjera noko for å unngå kollisjonar neste år?

- Nei, man trenger ikke det. Det var selvfølgelig ikke planlagt at mye havnet på likt dette året. Mela jobber gjerne sammen med andre festivaler. Men om det skjer kollisjoner, er det rett og slett å ta det som en styrke, ikke noe annet.

Av Ida Habbestad Foto/illustrasjon: