- Profesjonaliseringen er kommet langt
INNLEGG: Med dagens rammer ville Solistkoret utvilsomt brekke ryggen med en mer "fasttømret" driftsform enn den vi har, skriver Marie Bakken Sivertsen, konstituert daglig leder i Det Norske Solistkor.
Prosessen rundt satsningen på profesjonalisering av kor har som kjent vært lang, og meningene om hva som er den beste løsningen er mange. Stortinget valgte i desember å tildele fire millioner over statsbudsjettet til fem utvalgte vokalensembler, deriblant Det Norske Solistkor. I etterkant har tildelingen vært gjenstand for debatt. Enkelte synspunkter bærer preg av manglende kunnskap om hvordan Solistkoret drives. Derfor dette innlegget.
Feiret 60 år i fjor
Det Norske Solistkor er organisert som en stiftelse, og har pr i dag 26 profesjonelle sangere på kontrakt. Stiftelsesformen er valgt som organisasjonsmodell fordi den innebærer klare offentlige krav og kontroll i forhold til regnskapsførsel og administrasjon; hvordan offentlige og private midler til koret disponeres, med andre ord. Sangerne utgjør stiftelsens råd. Rådet velger Solistkorets styre. Det nåværende styret er sammensatt av mennesker med bakgrunn fra politikk, medier og næringsliv sammen med representanter for sangerne. Solistkorets daglige virksomhet drives av en administrativ leder og en kunstnerisk leder, begge ansatt på åremål, samt en produsent i fast stilling. Daglig og kunstnerisk leder møter i styret. Styret fatter ikke vedtak i saker av spesifikk kunstnerisk natur som naturlig hører inn under kunstnerisk leder. Det er imidlertid opprettet et kunstnerisk råd, bl.a. med kompetent ekstern deltakelse, som rådgivende organ for kunstnerisk leder.
Det Norske Solistkor feiret sitt 60-årsjubileum i 2010. Det må være riktig å si at koret gjennom disse årene har markert seg sterkt som vokalensemble i Norge ut fra kunstneriske kriterier. De økonomiske rammene rundt korets praktiske drift har imidlertid alltid krevet et betydelig måtehold.
Hadde brukket ryggen
De aller seneste årene har det lyktes å skape et noe større økonomisk armslag enn før rundt ensemblet, takket være offentlige tilskudd og politikere som har sett verdien av Solistkoret, sammen med en engasjert og generøs privat samarbeidspartner. Vi streber konstant etter å bringe koret organisatorisk og driftsmessig opp på det høye nivå som vi mener preger den kunstneriske virksomheten. Men også med dagens rammer ville Solistkoret utvilsomt brekke ryggen økonomisk med en større og mer "institusjonalisert" organisasjon og mer "fasttømret" driftsform enn den vi har. Det Norske Solistkor er en prosjektbasert virksomhet, og må være det i dag.
Prosjekter gir fleksibilitet
Solistkorets prosjektbaserte form bidrar imidlertid etter vår erfaring til et svært fleksibelt ensemble, som kan fremføre både folkemusikk, samtidsmusikk og musikk fra den klassiske korlitteraturen på et høyt kunstnerisk nivå. I 2009 ble Solistkoret tildelt medlemskap i Tenso, en eliteorganisasjon for de beste kammerkorene i Europa hvor blant annet RIAS- Kammerchor, Nederlands Kamerkoor og Latvijas Radio Kori er medlemmer. Korets kunstneriske leder Grete Pedersen ble i 2010 tildelt den høythengende Musikkritikerprisen av Norsk kritikerlag for en konsert med Solistkoret.
Flere av debattantene nevner utlysninger av stillinger og prøvesang som sentrale ledd i en profesjonell drift. Dette er virkemidler som er selvsagte og godt implementerte i Solistkorets daglige virke. Alle Solistkorets sangere må gjennom prøvesang, og tilbys kontrakter på åremål, hovedsakelig i toårige engasjementer. Ledige stillinger lyses ut, og prøvesang gjennomføres med ekstern juryrepresentant tilstede. Rundt halvparten av Solistkorets prosjekter for første halvdel av 2011 gjøres i samarbeid med svært anerkjente gjestedirigenter fra inn- og utland, eksempelvis Jukka-Pekka Saraste og Tõnu Kaljuste.
Profesjonaliseringen har kommet langt
For Solistkorets del er profesjonaliseringen kommet langt. Vår hovedutfordring er manglede økonomisk forutsigbarhet og behovet for mer økonomisk robuste rammer enn vi har i dag. Vi ønsker å kunne tilby våre sangere et konkurransedyktig lønnsnivå. Vi ønsker å øke vår produksjonsfrekvens. Vi ønsker å få større handlingsrom til å kunne samarbeide med orkestre og festivaler på toppnivå, samt å kunne være en naturlig samarbeidspartner for andre vokalensembler på høyt nivå og med høye ambisjoner, både i inn- og utland.
Endeløs prosess
Vi er svært takknemlige overfor kulturstatsråden og Stortingets kulturkomité for den anerkjennelsen som ligger i deres satsning på Solistkoret for 2011 og 2012. Dette er en god start, og slik vi opplever det et konkret skritt videre i en prosess som har virket endeløs. Men det er likefullt en start, og Solistkoret er fremdeles prisgitt at Kulturrådet bevilger ensemblestøttemidler på toppen av midlene vi fikk over statsbudsjettet. Vi håper derfor på gode nyheter i februar, og jobber videre for at vi snarest mulig skal ha økonomiske rammebetingelser som svarer til vårt ambisjonsnivå.