Fire nye år for totalbildet
Renée Rasmussen tar fire nye år som leder for Musikernes Fellesorganisasjon. Til neste år skal hun kjempe for Rikskonsertene og feire 10-årsdag.

- Det skjer ting hele tiden og det er det som er så fantastisk. Denne regjeringen har satt kulturen på dagsorden og produserer utfordringer til oss på mange områder, sier Renée Rasmussen.

Ved landsmøtet i høst ble Renée Rasmussen valgt til leder for Musikernes fellesorganisasjon (MFO) for de neste fire årene. Rasmussen har allerede ledet det mektige fagforbundet med over 7000 medlemmer siden 2009, da hun avløste Arnfinn Bjerkestrand.

Mange saker på bordet
Rasmussen har vanskelig for å peke ut den ene viktige og altoverskyggende saken som hun vil fronte fra nå av. Det er heller et lappeteppe av saker man får inntrykk av at ligger på forbundslederens bord. For Rasmussen er det viktigere å jobbe med totalbildet: tradisjonelt fagforeningsarbeid knyttet til enkeltmedlemmer og tariffoppgjør, og utforming av kulturpolitikken i Norge.

- Hva skal til for å få kunsten synliggjort og hvordan man kan leve av den, sier Rasmussen er spørsmål hun stadig vekk kretser rundt.


Kompetansesvinn?
Som LO-forbund er det ikke til å legge skjul på hvor i høyre/venstre-aksen i norsk politikk MFO befinner seg. Forgjenger Bjerkestrand la nesten sin ære i å bli avbildet sammen med Trond Giske, og opptrådte mer enn gjerne som Arbeiderpartiets høyre hånd i musikklivet. Rasmussen har ikke samme utadvendte profil. Sjansen for å se Rasmussen sittende på skuldrene til kulturminister Anniken Huitfeldt er heller liten, selv om det er liten tvil om forbundslederens begeistring for den rød-grønne regjeringen.

Men hun er ikke udelt begeistret for de kulturpolitiske grepene til kulturministeren. I debatten om framtiden til Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet har Rasmussen vært kritisk til fremgangsmåten.

- Det å gripe inn i og fjerne en fjerdedel av virksomheten til Rikskonsertene, for det er det den offentlige konsertvirksomheten representerer, bør man tenke nøye gjennom før man gjør. Jeg mener at Rikskonsertene har en kompetanse som kommer til å forsvinne hvis den offentlige konsertvirksomheten blir lagt ned. Og hva skal erstatte den kompetansen?


Redd for skinnbehandling
I kjølvannet av en rapport fra Direktoratet for Forvaltning og IKT (Difi) fra 2009 har Kulturdepartementet besluttet å sette ned et utvalg som skal se på Rikskonsertenes framtidige rolle. I budsjettet for 2011 har departementet omdisponert tre millioner kroner fra Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet til Arrangørstøtteordningen som ligger under Norsk kulturråd.

Til tross for at Kulturdepartementet bedyrer det motsatte, mener Rasmussen dette tyder på at kulturministeren allerede har tatt en beslutning.

- Jeg har sagt hele tiden at det virker som om Anniken har bestemt seg på forhånd, men jeg håper fortsatt at det blir en reell behandling i utvalget og ikke et spill for galleriet. Anniken har ennå ikke sagt noe om hva pengene som fjernes fra Rikskonsertene skal brukes til. Vi kan se for oss at de går til støtteordninger under Norsk kulturråd, men stort sett får musikerne ikke det samme beløpet fra disse ordningene, og de får heller ikke tilgang til fasilitetene som Rikskonsertene tilbyr, spør Rasmussen.

- Jeg synes det er synd at vi har fått en diskusjon som handler om at man skal fjerne den offentlige konsertvirksomheten i en så stor og viktig organisasjon, før man spør om måten den jobber på i dag er fremtidsrettet eller ikke, sier Rasmussen.


Store områder og enkeltpersoner
Rasmussen er fornøyd med resultatene av tariffjobbingen for de store medlemsgruppene i MFO de siste årene. Kulturskolelærerne er blant annet løftet til samme nivå som andre lærere lønnsmessig, orkesterlønningene i Den Norsk Opera & Ballett er hevet, og lønningene til kantorene i Den Norske Kirke står på dagsorden.

Men MFO har mange medlemmer som ikke er ansatt noe sted, og ikke befinner seg innenfor noe tariffområde. Rasmussen karakteriserer frilansernes arbeidsforhold som en viktig sak for MFO. Hun sier at frilansmarkedet er et utfordrende felt å jobbe med når det kommer til sosiale rettigheter, ledighetstrygd og sykepenger.

- Dette er et kjempeviktig område for MFO. Vi håper blant annet at det kommer endringer i både i trygdelovgivningen og i selskapslovgivningen. Dersom aksjeloven blir endret slik at det blir enklere og billigere å etablere og drive små aksjeselskap, kan næringsdrivende kunstnere organisere virksomheten sin på nye måter og oppnå trygde- og pensjonsrettigheter som arbeidstakere.


Slå sammen?
Spørsmålet om Rikskonsertene står på dagsorden i januar. I siste statsbudsjett varslet Kulturdepartementet en gjennomgang av MIC og MEN. På nyåret vil MFO ta stilling til hva organisasjonen vil med sitt engasjement i de to organisasjonene, som MFO henholdsvis er medeier og grunnlegger av.

- Både MIC og MEN er viktige organisasjoner og sitter på ulik kompetanse. Begge driver med enormt viktig arbeid som er inntektsbringende for utøvere og opphavsmenn. Jeg vil utfordre MFOs forbundsstyre på spørsmålene som er lagt fram i statsbudsjettet som spør om MIC og MEN fremdeles skal være to organisasjoner, om de bør har et tettere samarbeid, eller at de må bli helt samkjørt, sier Rasmussen.


Jubelår
Men i januar blir det også satt av tid for å feire at MFO er ti år. I 2001 ble MFO opprettet som en sammenslutning av Norsk kantor- og organistforbund, Norsk Musikerforbund og Norsk Musiker- og Musikkpedagogforening. Rasmussen har vært sentral i organisasjonen hele tiden, og fikk nestledervervet ved landsmøtet i 2002.

- De første årene bar preg av at de tre forbundene var redd for å miste sin identitet, men da vi hadde landsmøte for noen uker siden følte jeg at det var ett forbund som hadde landsmøte.

- Hvordan har feltet endret seg i perioden du har vært i MFO?

- Kulturløftet har vært kjempeviktig. Det at vi fikk en regjering som gikk til valg på Kulturløftet har gjort at det har åpnet seg en masse nye muligheter og utfordringer i forhold til hvor kulturfeltet skal gå videre, og hva som er viktig og riktig kulturpolitikk. Jeg synes vi er heldige som har fått den muligheten når vi ser landene rundt oss som kutter enormt i budsjettene, særlig i kulturbudsjettene, sier Rasmussen.