Quarts problem
KOMMENTAR: Ledige plasser på mange av Kristiansands overnattingssteder, fremdeles åpne rom i festivalens sentrale program noen få dager før festivalstart og en ledelse som har lagt lokk på billettsalget. Hva skjer egentlig med Quart? I denne kommentaren spør Ballades journalist om hva som er årsaken til festivalens åpenbare problem. Er den kanskje å finne i mangelen på en tydelig profil, eller i fraværet av nye og spennende artister på programmet?

Av Bjørn Hammershaug

Quartfestivalen i Kristiansand har gjennom årenes løp opparbeidet en posisjon som en av landets aller fremste musikkfestivaler. Den spede starten tidlig på 90-tallet markerte ikke bare starten på en suksesshistorie uten sidestykke på Sørlandet, men introduserte sågar den moderne rockfestivalen som i dag har spredt seg til snart alle landets krinker og kroker.

Quart har fått mye skryt for sin programprofil opp gjennom årene, med vekt på både store, velkjente navn og eksklusive konserter med oppadstigende artister. Quart har for mange vært stedet for å oppleve det siste nye, og blitt et in-sted for både flanerende ungdom og mer genuint musikkinteresserte mennesker – litt slik en god festival bør være.

Suksessen til Quart skyldes nok mer dette enn et friksjonsfritt arbeidsmiljø. Det har alltid blåst friskt i festivalens indre kretser. I fjor gikk som kjent mangeårig musikksjef, profilerte Toffen Gunnufsen, av til fordel for nyskapningen Hove utenfor Arendal. Ny musikksjef kom raskt på plass ved Jørgen Skauge, og Quart gikk tidlig ut med løfter om at Gunnufsens avgang ikke vil få noen praktisk betydning for festivalens kunstneriske utvikling. Snarere tvert om. Det hersket en positiv og kollektiv vilje på Sørlandet om å lage den største, beste og viktigste festivalen i Norge.

Taust om billettsalget

En undersøkelse utført av lokalavisen Fædrelandsvennen bør være bekymringsfull: Avisen ringte nylig rundt til flere av byens overnattingssteder, som for første gang på dette tidspunkt kunne melde om mange ledige plasser så nært opp til festivalstart. ”Merkbar nedgang i interessen” melder avisen.

Quart ønsker ikke å kommentere billettsalget, da det kun vil medføre ytterligere press fra media, og dermed mindre arbeidsro. Det betyr ganske sikkert at de sliter med billettsalget, samtidig som relativt likesinnede festivaler som Hove, Bukta, Storås og Øya jubler over solid forhåndssalg.

Hva er i så fall grunnen til dette?

Uansett om Quart har gjemt noen sterke ess i ermet sånn helt på tampen, så tyder det på at festivalen sliter med et problem. Med Hoves inntreden på markedet, samt den ferske Skral Festival i Grimstad som dukket opp fra nær sagt intet med stornavn som Sean Paul og The Game, må både konkurransen om festivalfolket ha blitt merkbart hardere - og bookingbudsjettene høyere på Sørlandet.

Men er det i første rekke med de kostbare trekkplastrene Quart sliter, eller er svaret på det å finne i andre deler av programmet?

Åpen post

I skrivende stund er drøyt 20 dager til Quartfestivalen 2007 starter. Fremdeles lyser det tba i sentrale deler av programmet, blant annet mangler flere navn til hovedscenen. Det må ikke nødvendigvis være alarmerende i seg selv, men signaliserer at alt ikke er som det bør være.

For i et tilstrammet festivalmarked; stoler virkelig Quartledelsen så blindt på at publikum sitter på gjerdet og venter til hele programmet er fylt opp før de bestemmer seg for hvor de skal dra. Eller tror de at folk kommer til Quart av gammel vane, uavhengig av hvem som spiller?

Hvis det siste er faktum tror jeg de undervurderer trofastheten til sitt publikum – i hvert fall over tid. Det er i beste fall en risikofylt sjanse de tar.

Svikt i grunnstammen

Quart har økonomiske muskler til å plukke artister fra øverste hylle, og har til en viss grad gjort det. Mange så det nok som en litt arrogant fleip at de offentliggjorde Reidar Roses Orkester og Stjerten som førstenavn ut, mens Hove samtidig lanserte Slayer og Mastodon.

Men det viste seg å være starten på tendens som har blitt gradvis mer synlig utover våren. Den uttalte konkurrenten i Hove har bygget opp et program som appellerer bredt, samtidig som de har satset på en kvalitetssterk og moderne profil.

Hvordan har så Quartfestivalen løst fordelingen mellom artistene i år? Med Roskilde i umiddelbar nærhet burde det være fullt mulig å forsyne seg fra artister som allerede er i Skandinavia.

Vinnerformelen til Quart har nemlig virket ganske enkel: Et knippe store trekkplaster, et mellomsjikt av nye, såkalte ”up & coming” artister for de mer musikkinteresserte og et grunnplan av lokale størrelser.

Med sin demoscene ivaretar Quart den lokale profilen også i år. Det er bra. De har også et helt greit utvalg norsk navn på plakaten.

Programmet preges ellers av påfallende lite spenstig bookingpolitikk som virker å være satt sammen like i mye av frykt for å støte fra seg som å trekke til. Det har resultert i en festival som så langt fremstår som noe blodfattig og uspennende - med unntak av den alternative klubbscenen ThrashQuart. At de evige festivalnomadene BigBang lanseres som trekkplaster så nært opp til festivalstart kan knapt tolkes som annet enn en smule desperasjon.

Quart har aldri vært en ekstremt progressiv festival åpent for alle uttrykk, men de har alltid klart å modernisere seg og holde et visst spenningsnivå. De har vært tidlig ute med å presentere artister til rett tid, og det har også gitt publikum følelsen av å være på rett sted til rett tid. Quart har hatt et visst eksklusivt tilsnitt. Øyafestivalen vektla i særlig grad dette poenget da de presenterte sitt ferdige program for en ukes tid siden.

Mener dagens Quartledelse at de har ivaretatt dette i år – eller er det ikke lenger et ønske?

- Vi skal vinne kampen mot Hove

- Vi skal vinne kampen mot Hove, sa en offensiv Skauge til Ballade i fjor høst.

Det ønsket han å gjøre ved å ”fortsatt holde fokus på de nye, spennende bandene.”

- Selv om vi skal jakte på de største fiskene, vil fokus ligge på ”up & coming” artister, hevdet han, og fortalte at han skulle ta med fiskestangen sin til blant annet South by Southwest i Austin.

Hvor kommer resultatet av denne fisketuren frem i programmet?

Skauge uttrykte også ønske om et nærmere samarbeid med svenske festivaler, og nevnte Emmaboda og Accelerator som eksemplariske festivaler på den andres siden av grensen. Det har han helt rett i.

Men det er vanskelig å se konkrete resultater av svenskesamarbeidet – med ett unntak: En utvekslingsavtale av en lokal artist med Arvikafestivalen. Er det den mest spennende løsningen?

Det store spørsmålet som gjenstår blir da: Hvor ble det egentlig av fokuset på de ”nye, spennende bandene” under årets Quartfestival? Har musikksjef Skauge blitt nær sagt kneblet i sin oppgave - eller er det ikke lenger noen visjon om å holde på Quart som en ”nyskapende og spennende” musikkfestival?

Hvis det siste er riktig så er det interessant dreining, men som det meste annet er det taust om dette fra Camp Quart.

Størst, viktigst og best?

Med et knippe velkjente hovednavn og en fin festivalramme vil festivalen selvsagt fremdeles være attraktiv for svært mange, og et år uten den skarpeste profilen må på ingen måte være ødeleggende for dens videre skjebne.

- Vårt motto er å være den største, beste og viktigste festivalen i Norge, sa Skauge til Ballade i fjor, og det var ikke vanskelig å få litt sympati med storbroren i festival-Norge, som plutselig fremstod som en ”underdog” i forhold til ungdommelige og småfrekke konkurrenter litt lenger nord.

Men slik situasjonen er pr. i dag fremstår ikke Quart akkurat som den beste eller viktigste festivalen i Norge. Hvis billettsalget svikter blir det kanskje heller ikke den største.

Det skal uansett bli spennende å følge utviklingen fremover, ikke minst med tanke på den forestående knutepunktstøtten som skal avklares i løpet av året.