- Systemet har brutt sammen
Erik Hillestad i Kirkelig Kulturverksted har søkt Kulturdepartementet om en egen pott for debutantstøtte.
- Selv våre mestselgende artister må vi søke støtte til for å kunne gi ut. For debutanter har vi ikke kunnet stole på markedet på flere år, sier daglig leder i Kirkelig Kulturverksted (KKV), Erik Hillestad.
I følge Hillestad selv kunne han tidligere finansiere en debutant ved å selge 3000 - 5000 plater. Det markedet finnes ikke lenger.
Det er årsaken til at Hillestad nå har sendt en søknad utenfor de ordinære støtteordningene til Norsk kulturråd, direkte til Kulturdepartementet. I søknaden foreslår Hillestad at det opprettes et treårig debutantprosjekt for KKV. Han søker først om 250 000 kroner for å gi ut artisten Ellen Sofie Ryan Hovland.
- Det er den første, men vi kommer med en ny kandidat hvert år. Med Ellen Sofie gjorde vi innspillingen veldig enkel for å vise hennes kvaliteter. Slik vil vi gjøre det også senere. Vi håper at kulturmyndighetene ser dette, og kan gjøre noe med rammebetingelsene for å bedre produksjonsvilkårene, sier Hillestad.
Les om utviklingen i TONO-inntekter: Konsert opp, snittet ned
- Systemet har brutt sammen
Inntekter fra digitalt salg er nå jevnt med inntekter fra fysisk salg. I et innlegg publisert her på Ballade skriver Hillestad likevel at «det er lenge igjen til inntekter fra strømming kan være bærekraftig, selv for den type musikk som scorer høyt på spillelister i Norge».
- Det er vanskelig å tørre å satse på nye talenter nå, fordi hele systemet for omsetning av musikk har brutt sammen, sier Hillestad.
Selv om strømmekurvene peker oppover og kurvene for CD salg peker motsatt vei, er det fremdeles fra CD-salg at Kirkelig Kulturverksted tjener mest.
Les Erik Hillestads kronikk: Om CDens død
- Dårlig ordning
Hillestad sier at han får syv øre for en stream på Spotify og 12 øre for en tilsvarende fra WiMP.
- Hvis en symfonisk sats varer i 20 minutter er det de samme syv eller 12 ørene man får som produsent av det materialet. Bare det i seg selv er en dårlig ordning, veldig fjernt fra gammel norsk musikkpolitikk.
Les om strømmeøkonomien: Styrmannen
Spotify og WiMP betaler ikke fast pris per strømming, men betaler ut vederlag etter hvor stor andel av de totale avspillingene et verk/en låt har stått for.
- Gir ikke det et realistisk bilde av hva folk faktisk bruker?
- Det avspeiler folks strømmevaner. Men når ordningen innebærer at det ikke er penger lenger til å produsere nytt, ender vi opp med en lirekasse med låter som har betalt seg for lengst. Da er det ikke penger til å produsere ny musikk med mindre staten betaler, og jeg kan ikke skjønne at myndighetene mener at alt av norsk musikkproduksjon må over på statsstøtte, sier Hillestad.
Vil ha strømmeføringer
Hillestad har i stedet andre ideer til hvordan inntektsbortfallet kan kompenseres. Han foreslår blant annet å innføre konsesjonsplikt på strømming, siden det ligner radiokringkasting.
- Det bør ligge noen føringer på dette slik at det betaler seg i forhold til for eksempel hvor kompleks og langvarig musikken er. Slik unngår en at alt som ikke er en del av det internasjonale lydtapet-repertoaret må over på statsstøtte, sier Hillestad.
Følg Ballade på Facebook
TONO-tall uten betydning
Tall fra TONO viser at inntektene fra digitalt salg, det vil si strømming og salg av filer, har gått forbi inntektene av fysisk salg fra 2011.
Hillestad mener det er interessant først og fremst i den grad det innebærer inntekter av et norsk repertoar.
- Om inntektene av strømming er bra for TONO som helhet, er jeg usikker på hva resultatene er for medlemmer som er opptatt av å skape noe nytt.