En politisk bombe
INNLEGG: Hvorfor rasere et kraftsenter innen norsk musikkliv, spør musiker Stein Erik Tafjord.

Innlegget er en reaksjon på at Kulturdepartementet besluttet å legge om Rikskonsertenes offentlige konserter.

Dette er sørgelige tider for norsk musikkliv.

Når kulturministeren flytter penger fra Rikskonsertene (RK) til ulike støtteordninger, argumenteres det med at man skal få et bedre tilbud totalt sett, og det er ingen tvil om at de ulike støtteordningene i musikklivet har hatt behov for en styrking. Men hvorfor skal vi styrke en del ved å rasere en annen?


Rasert institusjon
Det som er rasert via et revidert Nasjonalbudsjett, er en institusjon som har stått for noe av det faglig beste vi har her til lands. For min egen del har jeg som frilansmusiker hatt glede både av Rikskonsertene og av ulike støtteordninger fordelt av Kulturrådet og bransjeorganisasjoner. Like fullt står RK i en særstilling som en framtidsrettet, helhetstenkende og nyskapende institusjon. RK har vært med på å sikre distriktene – og (selvsagt også) byene – de beste tilbud innen profesjonell musikk. De har bygd opp en kompetanse over mange år og har sørget for at alle kroker av landet har fått nærkontakt med de beste musikere, sangere og dansere i alle sjangre. Mennesker på små steder har fått høre og se ting de ellers bare kunne drømme om på sitt eget hjemsted.

Nå har Huitfeldt sørget for det blir lenge til neste gang.


Les andre reaksjoner på omleggingen: * Opprørt og skuffet
* - Et særdeles dårlig valg * - Vil doble arrangørstøtten * - En veldig positiv omlegging


Hvor blir det av helhetstenkningen?
Denne profesjonelle arenaen har også en synergieffekt ut mot det mangfoldige og levende amatørmusikklivet over hele landet både ved at man får oppleve musikk, og kanskje til og med være med på sterke, samspillende møter med profesjonelle utøvere. Som ett av mange eksempler gjorde undertegnede for et par år siden et stort prosjekt med The Brazz Brothers for RK som inkluderte ca. 1.000 amatørsangere i store deler av landet. Et av korene kom fra Varangerbotn i Finnmark, om noen skulle være i tvil om at distriktene var representert. Dette prosjektet ble skapt, tilrettelagt og gjennomført av den avdelingen i RK Huitfeldt nå mener ikke lenger trengs – med spisskompetanse, produksjonsmidler, tarifflønn, logistikk med mer.

Hvilken inspirasjon og påvirkning har ikke disse konsertene/samarbeidene hatt? Tror kulturministeren og hennes rådgivere at dette vil vedvare med et så pass stort lappeteppe av søknadsprosedyrer og skjemavelder som hver enkelt musiker eller orkester må gjennom for å bygge tilsvarende turnéer/prosjekter på egen hånd? Og viktigst: Hvor blir det da av helhetstenking og forutsigbarhet?


Les intervju med Rikskonsertenes fungerende direktør her



Uforståelig av bransjeorganisasjonene
For meg er det også uforståelig at mine egne bransjeorganisasjoner som Fono, FolkOrg, Norsk Jazzforum, Norsk Rockforbund, GramArt og Ny Musikk – altså Samstemt, tør å leke slik med ilden. Er det raske, kortsiktige penger som lokker? De hopper bukk over verdier som forutsigbarhet, fullfinansiering av gode prosjekter, helhetstenking, turnélegging, og ikke minst tid til å skape gode produksjoner – til og med med en tariffestet lønn.


Les Samstemt!s innspill til vurdering av Rikskonsertene


Hvis Samstemt mener at RKs offentlige konsertavdeling ikke fungerer godt nok, hvorfor anbefale nedlegging istedenfor å beholde konsertavdelingen og i fellesskap finne nye og supplerende modeller? Jeg tror RK ville være glade for å kunne være en aktør i slike positive prosesser.


Les Live Maria Roggens innlegg "Samstemt mot bånn"


En politisk bombe
For det profesjonelle kulturlivet, i tillegg til nasjonens behov, glede og nytte av profesjonell kultur, er dette en politisk bombe på størrelse med en hvilken som helst annen hjørnesteinsnedleggelse.

I min forargelse og sorgfølelse, tillater jeg meg en aldri så liten sarkasme til slutt: Jeg er mildt sagt overrasket over at dette kommer fra en Arbeiderparti-politiker, Huitfeldt, men jeg tror også at du ville være mer enn velkommen i et visst annet politisk parti i den helt andre enden av fargeskalaen. Så arbeidsledig – i motsetning til oss musikere - tror jeg ikke du blir, uansett utfallet av neste valg. Gratulerer med vel utført arbeid!