Oslo Jazzfestival: - Vi trenger en kommune som er stolt av oss og gir aktivt uttrykk for det!
I begynnelsen av denne uke inviterte Oslo kommune til en høring om kulturstrategien i hovedstaden. Lise Gulbrandsen representerte Oslo Jazzfestival, og Ballade bringer her videre hennes innlegg i debatten. - Oslo kommune kan styrke kulturlivets rammevilkår ved å sørge for forutsigbarhet i forhold til kommunale tilskudd, og må også sørge for at vi ikke blir utsatt for kutt uten dialog, sa hun blant annet. - Oslo kommune må i langt større grad vise vilje til å tilrettelegge for kulturlivet, mener Gulbransen, som også advarer mot etablering av nye koordinerende instanser utenfor kommunen, som f.eks. Oslo Kultursenter. - Eventuelle friske midler til Oslos kulturliv bør gå direkte til aktivitet, og ikke forsvinne i mer administrasjon, sier hun.

Høring om Oslo kommunes kulturstrategi

Av Lise Gulbransen, Oslo Jazzfestival

På vegne av Oslo Jazzfestival takker jeg for invitasjonen til disse høringsmøtene. Dette er et meget bra initiativ som vi håper vil føre til positive resultater både for kommunen selv og hovedstadens kulturliv, men ikke minst ønsker vi å se en positiv utvikling for Oslos innbyggere og tilreisende.

La meg først si følgende: Oslo Jazzfestival har samarbeidet med Oslo kommune på flere nivå i en årrekke, og vi er langt på vei fornøyd med dette samarbeidet. Kommunen har støttet festivalen økonomisk hvert år siden starten i 1986, og vi har hatt gleden av en fruktbar og positiv dialog med kommunens politikere og byråkrater gjennom snart 20 år. Men vi har selvsagt også gjort en del negative erfaringer opp gjennom årene både som festival og som en aktiv aktør i Oslos jazzliv spesielt og byens musikk- og kulturliv generelt.

En levende kulturstrategi som er utarbeidet i samarbeid med kulturlivet, er uten tvil en grunnleggende forutsetning for bedre rammevilkår. Oslo kommune må gjennom handling vise vilje til å satse på kultur, og disse høringene er et skritt i riktig retning.

Kulturlivet er en enestående ressurs som Oslo kommune må bidra til å dyrke frem. Kulturlivet skaper arbeidsplasser, betaler skatt, kjøper varer og tjenester fra Oslos næringsdrivende, trekker tilreisende til byen og sist, men ikke minst, gir vi innhold og mening i livet til byens innbyggere. Dette må Oslo kommune sette i fokus. Vi er ikke en byrde, men en mulighet!

Jeg kunne uten tvil tatt ordet her og sagt kun én ting: Vi trenger mer penger! Og mye av det jeg fremhever her dreier seg om økonomi. Men jeg setter også fokus på en del andre aspekter ved kommunens kulturansvar.

Økonomi handler ikke bare om inntekter. Det handler også om forutsigbarhet og utgifter.

Oslo kommune kan styrke kulturlivets rammevilkår ved å sørge for forutsigbarhet i forhold til kommunale tilskudd. Oslos kulturaktører må kunne forutsette at kommunale tilskudd gis over tid og blir bevilget fra år til år. Vi må også kunne forutsette at vi ikke blir utsatt for kutt uten dialog.

Oslo kommune leverer varer og tjenester som er viktige for byens kulturaktører. Kulturlivets rammevilkår kan styrkes ved å levere disse gratis eller til en svært redusert pris. Jeg tenker f.eks. på renovasjon og bruk av byens gater og torg.

Tilskudd fra statlige instanser er nært knyttet til kommunale tilskudd. Dette må Oslo kommune utnytte. I de fleste tilfeller er statlige instanser kun villig til å gå inn med tilskudd når kommunen er en bidragsyter, og økninger i det kommunale tilskuddet utløser svært ofte økninger i det statlige tilskuddet. Når kommunen kutter i det kommunale tilskuddet, får dette ofte negative ringvirkninger for eventuelle statlige tilskudd, og i verste fall følges det kommunale kuttet opp med kutt i det statlige tilskuddet.

Kommunens offentlige holdning til kulturlivet er toneangivende i samfunnet for øvrig. Oslos kulturliv trenger byråkrater og politikere som taler vår sak i det offentlige rom som f.eks. i media og på Stortinget. Vi trenger en kommune som aktivt oppfordrer byens næringsliv til å engasjere seg i kulturlivet. Vi trenger en kommune som er stolt av oss og gir aktivt uttrykk for dette!

Mangel på praktisk tilrettelegging er en av kulturlivets største utfordringer i Oslo. Oslo kommune må i langt større grad vise vilje til å tilrettelegge for kulturlivet. Dette vil både kunne redusere våre utgifter og styrke våre inntekstmuligheter.

Jeg nøyer meg med ett eksempel fra Oslo Jazzfestival:

"Hvorfor kan ikke Friluftsetaten gi Oslo Jazzfestival tillatelse til å selge billetter i Spikersuppa? Dette ville gi oss muligheten til å nå ut til flere publikummere, selge flere billetter og øke våre egeninntekter."

Oslo Jazzfestival oppfordrer for øvrig Oslo kommune til å vise respekt for publikum ved å sikre at kulturtilbudet i byen spres utover året. Dette er en viktig oppgave for den nye etaten. Og så litt om denne til slutt:

Den nye kultur- og idrettsetaten bør først og fremst prioritere kulturfeltet like høyt som idrettsfeltet.

Videre må etaten aktivt engasjere seg i byens kultuliv og ta initiativ til en løpende dialog med byens kulturaktører. Etaten bør bl.a. utnytte kompetansen internt i egen organisasjon og i det eksisterende kulturlivet. Vi trenger en etat som har en koordinerende og tilretteleggende funksjon med kompetanse og slagkraft til å bli hørt i resten av kommunen. Veien gjennom byråkratiet kan være både langsom og ressurskrevende. Videre bør etaten prioritere kulturlivet som ligger utenfor de stor etablerte institusjonene. Det er her bredden og mangfoldet i kulturlivet befinner seg. Og det er her behovet for støtte og service er størst.

Oslo Jazzfestival ønsker forslaget om etablering av et eget festivalkontor inn under den nye etaten velkommen. Behovet for koordinering, tilrettelegging, service og støtte er spesielt stort hos festivaler som tar i bruk byen på en unik og ofte svært ressurskrevende måte, samt driver en svært risikofylt virksomhet økonomisk sett.

Videre advarer vi mot etablering av nye koordinerende instanser utenfor kommunen som f.eks. Oslo Kultursenter, på det nåværende tidspunkt. Vi har allerede en rekke instanser som f.eks. Oslo Promotion og Oslo Musikkråd med en koordinerende rolle. Disse bør samarbeide med den nye etaten, og eventuelle friske midler til Oslos kulturliv bør gå direkte til aktivitet og ikke forsvinne i mer administrasjon.