Penderecki dirigerer Kleiberg i Polen
- Polen er et land med en veldig lang og vond historie, og initiativer som kan bidra til at dette går i motsatt retning er viktig. Kan jeg bidra, gjør jeg gjerne det, sier Ståle Kleiberg, som denne uka får to store verk oppført i Polen, i den religiøse toleransens ånd.

Operaen ”David and Bathsheba” settes opp som oratorium, og framføres tre dager på rad. 4. mai i den verneverdige Fredskirken i Swidnica - som står oppført på UNESCOS liste over verdens kulturarv - samt i White Stork Synagogue i Wroclaw 5. og 6. mai, som en del av synagogens nyåpning.

Cellokonserten Dopo settes opp 8. mai. også som en del av nyåpningen. Dirigent er Krzystof Penderecki, en av etterkrigstidens mest anerkjente komponister.

Polsk-norsk
- Jeg fikk vite at Penderecki skulle dirigere stykket bare for noen dager siden, så det er som en ekstra stor bonus for meg. Jeg har stor respekt for ham som komponist, og jeg har fra da jeg var ung vært opptatt av hans musikk – både før og etter det stilistiske vendepunktet han tok på åttitallet, forteller Kleiberg.

Penderecki skal i tillegg framføre sitt hovedverket for kor, ”Kaddish”.

Oppsettingen av David and Batsheba er en del av et polsk-norsk samarbeid som har blitt til via kulturutvekslingsfondet mellom Norge, Liechenstein, Island og Polen. Det var kommunen Wroclaw som initierte samarbeidet, som ble forankret mellom bykommunene Wroclaw og Trondheim.

I gjennomføringen er samtlige musikere polske, mens sangerne representeres av trondheimskoret Nidaros Vocalis.

Dirigent for David and Bathsheba-konsertene, og leder for denne polsk-norske produksjonen, er Vivianne Sydnes.


Religiøs toleranse
Synagogen i byen Wroclaw ble delvis ødelagt av nazistene under Krystallnatten i 1938, og regnes nå som kulturelt senter for det jødiske samfunnet. Bak restaureringen står den norske skuespilleren og musikeren Bente Kahan, via The Bente Kahan Foundation. Da Fredskirken i Swidnica ble bygget var den lutheransk, og katolisismen var den ledende trosretningen. Den står nå som et vitnesbyrd for kampen for religionsfrihet.

- Polen er et land med en veldig lang og vond historie, og initiativer som kan bidra til at dette går i motsatt retning er viktig. Kan jeg bidra, gjør jeg gjerne det, sier Kleiberg.

Religiøs toleranse er et stikkord for framføringene, og han synes arenaene for oppsetningene er velvalgte.

- Dette blir gjort på velvalgte steder. Fredskirken i Swidnica står som et symbol for toleranse når det gjelder ulike livssyn, og Wroclaw setter fokus på det som skjer om man ikke verner om mangfoldet av ulike livssyn. Begge disse stedene representerer gjensidig respekt og toleranse for ulike måter å oppfatte verden på, forteller han.

- De har gjort en fin jobb med å sette det inn i en ordentlig ramme, mener Kleiberg.


Tro og inspirasjon
Kleiberg inspireres i stor grad av eksistensielle spørsmål, og mener disse ofte har en forankring i religion.

- I mange av mine verk er jeg opptatt av de store spørsmålene som har med betingelsene for vår eksistens å gjøre. Er man opptatt av dette, er man fort inne på det religiøse området. Betingelsene for menneskets eksistens er kanskje også en drivkraft for meg som komponist, sier han.

David and Bathsheba, som opprinnelig er et bestillingsverk fra Olavsfestdagene, handler om den bibelske historien om kong David som forfører sin beste soldat Urias kone, Batseba, og sender Uria i fremste frontlinje for å dø (derav uttrykket ”uriaspost”). Kong David ser sin egen nedrighet når barnet han hadde med Bathsheba døde etter en uke som straff fra Gud. Han kommer til en erkjennelse og vokser som menneske og person.


Les mer: Kleiberg om David and Batsheba (Ballade 2008).


Bak fremføringen av dette verket står Wroclaw filharmoniske orkester og det tilhørende kammerorkesteret Leopoldinum, som tidligere har fremført Kleibergs Dopo, Lamento: Cissi Klein in memoriam og Requiem.

- Det er en sterk historie som setter fokus på mange grunnleggende etiske spørsmål. Det er ingen klare helter og skurker her, det er mer sammensatt enn som så. David har en behagelig avstand som makthaver, og tar beslutninger som resulterer i andre menneskers lidelse, sier han.

Kimser ikke
Nervene er fraværende før avreise. Det eneste Kleiberg gjør, er å glede seg.

- Jeg gleder meg! Det har vært en voldsom velvilje overfor min musikk, og jeg føler en enorm varme siden de faktisk har tatt kontakt med meg for å få dette til. De er veldig profesjonelle, og jeg gjør mitt ytterste for at dette skal bli så bra som mulig – polsk musikkliv er ikke akkurat noe å kimse av, medgir han.

Ståle Kleiberg er professor ved Institutt for musikk ved NTNU i Trondheim.