Toffen: - Vi jobber på spreng for å redde Quarten
En ny innsprøytning kommunale penger later nå til å til å være siste halmstrå for Quartfestivalen. Men før det kan skje, krever kommunen at Quarten rydder opp i problemene med investorene Eftestøl og Buli, som kommunen og Cultiva krevde kastet ut i hui og hast før de ville hjelpe Quart forrige gang. Hvis ikke kan man risikere at Eftestøl og Buli stikker av med hele tildelingen i et fremtidig rettsoppgjør. I denne fjerde artikkelen i Ballades Quart-fokus, forteller festivalsjef Toffen Gunnufsen om ufornuftig økonomistyring, personlige prinsipper, dagens kattepine og hva festivalen har betydd for Kristiansand.
Black Debbath på Quart 2004(Foto: quart,no, Tor Erik Schrøder) (300x211)

Av Knut Steen

I 1997 reddet investorene Eftestøl og Buli Quartfestivalen med friske penger. Nå sliter Quart nok en gang med dårlig økonomi - fordi investorene tok med seg festivalens sponsorpenger. Når de i tillegg har truet med søksmål i 15-millionersklassen blir Quart neppe mer attraktivt som investeringsobjekt fra privat hold. Derfor har Quart nok en gang vendt seg til Kristiansand kommune for hjelp - og denne hjelpen bør helst må komme fort. Men hva er prisen festivalen må betale for denne hjelpen? Er det å gjøre Quartfestivalen til et kommunalt stebarn den eneste muligheten som står igjen for å redde festivalen økonomisk?

- Det valget vi har nå er å gå til kommunen og Cultiva, så får folk vurdere om det å få penger fra kommunen er å bli kjøpt og betalt, jeg mener at det ikke er tilfellet, svarer permittert Quart-general Toffen Gunnufsen. Sammen med fungerende daglig leder Asbjørn Uppstad har Gunnufsen jobbet på spreng for å overbevise politikerne om at den skandaleomsuste festivalen er verdt å investere i - nok en gang.

Du har sagt at det fremdeles er mye Quart-goodwill i de politiske miljøene. Men dreier denne godviljen seg om å ta vare på Quart, eller er det mest interesse for å "ta over"?

- Vi arbeider med en søknad til kommunen, som skal behandles 13 oktober i Bystyret. Her vil vi søke om en refinansiering, som skal dekke opp gammel gjeld og 1.5 mill i driftsunderskudd fra i år. Vi håper at kommunen vil se at det er viktig å bevare Quarten, sier Gunnufsen, som ikke legger skjul på at denne hjelpen er livsviktig for festivalen.

- Vi sliter nå med 3.5 millioner i likviditetsunderskudd. Beløpet vi søker kommunen om, tar høyde for all gammel gjeld og underskudd. Vi vet ikke om vi vil få denne støtten i form av lån, garantier eller tilskudd, men vi trenger disse pengene for å sikre driften for neste år. Under Eftestøl og Buli fikk Quart sponsorpenger for 4-5 år fremover, så ble avtalen med de to brutt. Ved å sparke dem ut sa vi også nei til veldig mange penger, som de hadde fått utbetalt på forhånd, og senere lånte ut til Gautefall alpinanlegg. Nå må vi bare omorganisere og refinansiere med tanke på fremtiden, sier Gunnufsen.

Hvor tror du dine personlige prinsipper ville kommet mest i klemme - med private investorer, Cultiva, eller kommunen?

- I forhold til å booke band, som er min jobb, hadde festivalen hatt det best som sin egen herre. Vi begynte med en lav egenkapital, og har slitt med det siden. Hvis vi kunne få lagt inn en grunnkapital for drift fra år til år, kunne vi levd vårt eget liv. Det hadde vært det aller beste. Jeg har ingenting mot det offentlige, vi har hatt et godt samarbeid med kommunen i forbindelse med leie av festivalområdene, men det politiske liv forandrer seg. Det beste for oss hadde vært å få en del penger på bordet, og kvittet oss med avtaler som binder opp penger. Fordelen med investorer er at de har penger på bok, så man slipper å engste seg over likviditeten. Buli og Eftestøl reddet festivalen i 1997, men nå er det nok flere enn oss som føler at de har gått over streken. Det hadde vært fint om vi kunne ha fått litt penger fra en kommune som tjener svært mange penger på Quartfestivalen hvert år, sier Gunnufsen håpefullt.

Hvilke økonomiske disponeringer angrer du mest på?

- Nå har ikke jeg styrt den typen disponeringer, men vi begynte som sagt med alt for lav egenkapital. Vi burde ha slått oss konkurs i -97 i stedet for å dra på gjelden videre - det angrer jeg litt på i dag.

Hvor viktig er kommunens "velsignelse" av Quart for å dempe presset mot krefter som vil skifte ut styret i Cultiva, slik som gruppeleder i KrF, Anne Ma Timenes, har foreslått?

- For det første er det viktig at Cultiva er uavhengige, og beholder sin kunstneriske integritet. Quart må også prøve å være uavhengige, så vi er litt i samme båt. Jeg har følelsen av at både Cultiva og Quart har goodwill, selv om det er krefter som gjerne vil kontrollere alt. Timenes ville jo til og med at vi skulle få mindre dekning i NRK, så sånn begrenset tankemåte setter jeg et stort spørsmål ved. Det er alltid noen som skriker, men det betyr ikke at all skrikingen utgjør en konsensus. Men det er alltid sunt med diskusjon, mener Gunnufsen.

Hva synes du er det viktigste Quartfestivalen har oppnådd, og hva har Quart betydd for Kristiansand økonomisk og kulturelt?

- Ojojoj…det er mye, det, sier en tydelig stolt Gunnufsen: - Vi har vist at det går an å gjøre noe i Kristiansand, bortsett fra rockeklubben var det ikke mye som skjedde her nede på 90-tallet. Quart har blitt en av Norges og Europas beste festivaler. Økonomisk bidrar vi med mellom 80 og 100 millioner til byen i året, og sørger for at handelsstanden har julaften hver dag i ti dager. I begynnelsen var de skeptiske til at ungdommer hadde noen penger å bruke, men de oppdaget fort at dette virkelig var tilfellet. Vi tilfører også mange penger til organisasjonslivet, og har vært svært viktige for kommunen i å sette den på kartet, og trekke presse fra hele Norge og utlandet hit.

Foregår det for tiden "åndelige brytninger" i Kristiansand, slik biskop Olav Skjevesland sier, eller er det heller snakk om en dans rundt gullkalven?

- Jeg ser i hvert fall at det strammer seg inn i Lillesand, der folk ikke vil ha Silje Nergaard inn i kirka. Det er selvfølgelig helt greit å ha sterke meninger, men jeg håper også at folk har forståelse for hverandre. Snakker vi om Gud eller penga, er det nok sammensatt, ca 50-50, tipper Gunnufsen.

Etter at ordfører Jan Oddvar Skisland tidligere denne uken møtte forhenværende Quart-investor Arild Buli, kan det virke som om ordføreren er bekymret - ikke bare i forhold til Quartfestivalens innhold, men også i forhold til hva som kan skje med eventuelle nye penger fra kommunen. For mens Quart-festivalen mener at Eftestøl og Buli skylder dem millioner, mener de to investorene at det tvert imot er de som har noe til gode. At man enda ikke har på det rene hvem som skylder penger til hvem, skaper kommunal bekymring.

- Vi har tidligere sagt at det må være ordnede forhold i Quart-organisasjonen dersom kommunen skal engasjere seg, sa Skisland til Fædrelandsvennen i 14. september.

Dette stiller Quart i en ironisk kattepine. For mens Kristiansand kommune og Cultiva tidligere la bredsiden til for at Quart skulle kvitte seg med de to investorene for å få kommunal støtte - og det fort - skaper det samme hastverksarbeidet og mangelen på økonomisk forlik nå problemer for videre bevilgninger. For hvem vil vel støtte en organisasjon der to misfornøyde eks-investorer kan ende opp med å ta med seg hele støtte-potten?

- I forrige runde la kommunen og Cultiva stor vekt på granskingsrapporten, som slo fast at Eftestøl og Buli hadde lånt svært mange penger på ulovlig måte. Vi ville bare få støtte fra Cultiva og kommunen dersom avtalene med Buli og Eftestøl ble omgjort til leverandøravtaler. Skulle vi ha noen sjanse til å overleve, måtte vi bryte avtalene med dem fort. Derfor er jeg overrasket over uttalelsene til Skisland - Quart-styret gjorde det vi ble bedt om. Det er viktig å forstå at fordi vi måtte gjøre dette så raskt og brutalt, følte Eftestøl og Buli seg forrådte. Etter at reforhandlingene med dem ikke førte frem, har de to skaffet seg juridisk hjelp, som mener de har en god sak i forhold til krav mot Quart-festivalen. Jeg kan forstå at kommunen er bekymret for å gi penger hvis dette ikke er løst, men de ga oss ikke noe valg den gang - skulle vi få støtte, måtte Buli og Eftestøl ut. I ettertid har likviditeten blitt forverret, fordi vi drasser på en rekke krav vi ikke får innfridd fra Buli og Eftestøl.

Men til tross for en tilsynelatende håpløs situasjon har Gunnufsen langt fra gitt opp:

- Vi jobber på spreng, og jeg tror det kan bli en løsning på problemene mellom Quart og Eftestøl/Buli. De er neppe tjent med at vi går konkurs, fordi de allerede har mottatt sponsorpenger for flere år fremover fra blant andre Hansa, Borg og Coca Cola. Går festivalen konkurs ville Eftestøl/Buli bli sittende igjen med krav fra leverandører som har sponset en festival som da ikke vil eksistere lenger. Quart trenger penger fra kommunen, og både vi og Eftestøl/Buli er interesserte i at festivalen ikke skal gå konkurs. Vi er i samtaler med dem nå, nå gjelder det bare å finne et fornuftig nivå, så vi kan bli enige og komme oss videre.

Og det bør helst skje fort. Gunnufsen er smertelig klar over at de siste sandkornene er i ferd med å renne ut av timeglasset.

- Det er snakk om dager. Får vi ikke ordnet opp i dette, stopper politikerne oss. I så fall vil det ikke gå lang tid før kreditorene setter ned foten, og da stopper alt.

Dette intervjuet ble gjort før gårsdagens kunngjøring om forliket mellom Quartfestivalen og investorene Eftestøl og Buli, der partene ble enige om at Eftestøl og Buli beholder de 5,5 millionene som ble tatt ut av selskapet Quart Rett, og senere lånt ut til alpinanlegget på Gautefall. Festivalen må allikevel hedre sponsoravtalene som er blitt inngått for 2005, 2006 og 2007. I denne perioden vil dermed sponsoravtalene kun medføre utgifter for Quartfestivalen. Til gjengjeld avstår Eftestøl og Buli fra ytterligere krav til Quartfestivalen. Festivalsjef Gunnufsen vil også bli fritatt for et kausjonsansvar på en million kroner. Ballade vil følge saken videre.

Av Knut Steen Foto/illustrasjon:
Debate, Festivals, Genre\Popular Music, Politics