Ber om rabatt for lønnsom radiospilling
INNLEGG: NRKs redaksjonssjef for musikk etterlyser de internasjonale noteforlages konkrete tiltak for å hjelpe komponister og dirigenter. Dessuten bør lønnsomheten radiospilling av konsertopptak tydeligvis innebærer føre til noteleie-rabatt for orkestre og festivaler.

NRK, orkestre, noteforlag penger og utvikling – del 1

"Forkastelig" kalles NRKs nye prasis med å la være å sende konsertopptak, hvis forlaget krever et tillegg på den noteleie orkesteret betaler.

De tilleggskrav i noteleien som gjør at vi for tiden stopper våre radioutsendelser, og dermed enkelte komponisters og forlags TONO-avregning, utgjør trolig ikke mer enn NOK 200-300.000 i året – litt vanskelig å stipulere noe vi ikke har betalt på 5 år.

Summen er uansett langt under forlagenes andel av TONO-avregningen for NRKs radiospilling av konsertopptak med Sjostakovitsj i 2008-9 alene.

Peter Magro, sjef i det svenske forlaget LM Edition sier i sitt intervju med Ballade at tilleggsleie på notene som skal betales ved radiosending er å sammenligne med å leie en bil. Vi i NRK er interessert i nummeret til den bilutleier som

a) Tar betalt av bilføreren for å leie bilen til eget bruk (orkesteret leier notene),
b) tar ekstra hvis det er meningen at den også skal frakte passasjerer (forlagets andel av TONO-vederlaget som betales for å spille for et publikum i konsertsalen), og
c) at de som hører bilen kjøre forbi på gaten både skal betale utleieren for lyden bilen lager (radiolyttere/TV-seere via NRKs avtale med TONO), men også i tillegg
d) skal betale et tillegg på den leie som føreren har betalt for å leie bilen (tillegg på noteleien forlagene forlanger hvis konserten sendes på radio/TV).

Han hevder også at NRKs reaksjon på forlagenes praksis rammer norske komponister med forlag i utlandet hardest, fordi de ikke spilles så mye ute. Hvis dette er korrekt; at de spilles så lite (også) utenfor Norge, er det i første rekke en kritikk som rammer forlagene selv, eller komponistenes internasjonale konkurransekraft/kvalitet.

At de spilles så lite i Norge kan flere parter ta et ansvar for.

Loui Törnqvist fra forlagshuset Wilhelm Hansen i Danmark, det største noteforlagshus i Norden, representerer flere norske komponister. Hvordan forlaget lykkes med dette oppdraget, er mulig å lese i deres egen begivenhetskalender.

Törnquist og forlaget Wilhelm Hansens bekymring for at norske radiolyttere og tv-seere ikke skal få konsertversjoner av musikken til Sjostakovitsj, Prokofiev, Stravinsky, Bartók, Britten, Barber og Strauss, er sikkert kunstnerisk begrunnet, og har ingenting med økonomien å gjøre. Undertegnede har likevel gått i vårt radioarkiv for å se hva vi har gjort av konsertproduksjoner med noen av disse komponistene i 2008/09 i regi av orkestrene og festivalene. Alle disse opplysninger er i Nasjonalbibliotekets digitale radioarkiv, og lett ettersporbare. Jeg kan også på forespørsel sende en oversikt over verkene til spesielt interesserte.

Jeg minner nye lesere om at minuttsatsen TONO avregner fra NRKs hovedkanaler i radio (P1,P2 og P3) for konsertopptak for 2008 var kroner 1782 pr minutt. Summert opp antall minutter produksjon i vårt arkiv for 2008-09 gir det følgende summer:

Prokofiev_____________663.904
Sjostakovitsj______1 119.096
Stravinsky_________1 083.456
Sibelius_____________917.730
R. Strauss___________671.814
Bartók_______________493.614

Her har jeg bare regnet med 1 sending i P2, ikke repriser på NRK klassisk, ikke sjekket hva vi har sendt av komponistene i TV (ca 1500 pr minutt) eller sett på hva vi har spilt av CD-plater i våre utsendelser (ca 300 kr pr minutt).

En tilsvarende undersøkelse på 3-4 av de mest spilte norske samtidskomponistene, gir et samlet resultat på nivå med det Bartók har alene.

Vi mener denne oversikten over viser at i Norge verdsettes utenlandske komponister og forlag særdeles høyt, og at NRK betaler skikkelig for våre sendinger til rettighetshavere innen all musikk.


Slike oversikter som dette vil kanskje stimulere bransjen til å tenke nye tanker:

• Siden radiospilling av et konsertopptak også viser seg så økonomisk fordelaktig for forlag og komponist bør det ikke fremover handle om hvilke tillegg forlagene skal ha på sin noteleie fra orkestrene,
men hvilke rabatter forlagene fremover bør tilby orkestrene og festivalene på noteleien når det medfører et radio eller TV-opptak.

• Hvis den nye orkestermusikken som skrives i Norge virkelig er for dårlig til å hevde seg i en internasjonal konkurranse – hvilke programmer har forlagene for å utvikle det nivået?

• Hvis det å introdusere ny musikk for publikum i konsertsalen både er en kunstnerisk og økonomisk risiko for orkestrene og festivalene, og en oppslutningsmessig utfordring for kringkasterne – hvilke
insentivprogram har forlagene for å støtte orkestrene og radiohusene rundt i Europa som bidrar til programsetting av den nye musikken dere representerer?

• Siden det å sette seg inn i nye partiturer er en betydelig jobb for dirigentene; hvilke gode stipendordninger har forlagene for dirigenter som trenger fri fra andre oppgaver i en periode for å innstudere
nye musikkstykker på sitt repertoar, for dermed å øke sjansen for å få musikken fremført?


Bekymringen flere deler for Bartóks forlag og komponistens etterkommere er forståelig hvis denne baseres på hvordan det blir med Bartóks musikk på radio og TV i Ungarn fremover. Det fordi det er sannsynlig at Ungarns almenkringkaster legges ned, begrunnet i landets krevende økonomisk situasjon. Ungarn er ikke alene om dette.

I et av våre nærmeste samarbeidsland i Nordøst-Europa, bruker en av våre kolleger nå sine egne sparepenger for å kjøpe diesel til lydbussen deres, så de får kjørt denne ut til konsertopptak.


Alf Magnus Reistad er redaksjonssjef for musikk i NRK.

Del 2 følger. Følg med på Ballade.no