Fem år senere hadde jungeltelegrafen omsider skylt i land på begge sider av både Nordsjøen og Atlanterhavet. “This place is proof that paradise doesn't need to be tropical", skrev den britiske avisen The Guardian om Trænafestivalen - som de på kjærlig vis beskrev som “the world´s most remote musical event.”
En omtale som ikke bare får norske hjerter til å banke. Hvor forlokkende er det ikke for ”totally amazed” utlendinger med naturskjønne omgivelser som ramme rundt sjelsettende kulturopplevelser. Eller omvendt. Journalisten var over seg. Helt frem til artikkelens punkt om norsk infrastruktur og prisnivå. Det er neimen ikke en smal sak å reise i et av verdens rikeste land. Ikke engang for oss nordmenn. Spesielt ikke hvis vi velger det miljøvennlige toget.
Kaldt i vannet?
I fjor var Trænafestivalens totalbudsjett på 6 millioner. Transportkostnadene kom på 1,2 millioner, mens bookingbudsjettet utgjorde 1 million. Publikumstaket har de satt til 2000 mennesker. Pluss flere hundre frivillige. Festivaladminstrasjonen forteller at de bruker mye tid på å inngå avtaler med selskaper og på å administrere booking av passasjerer og gi tilstrekkelig informasjon til den reisende. Men festivalens sjef, Anita Overelv –som flyttet fra Trondheim til Træna- sier det ikke stopper entusiasmen for festivalen. Snarere tvert i mot:
- Når transport er så stor sak for oss, har vi valgt å spille på det som en særegen del av festivalen, i stedet for å gjøre det til et problem. Vi ønsker å gjøre reisen til en unik opplevelse i seg selv, sier hun.
Turene de tilbyr i festivalpakken levner ingen tvil om nettopp det. Den mest utfordrende er nok den hvor man tar sjøveien i havkajakk. I samarbeid med Yourway arrangerer festivalen en gruppetur som inkluderer nybegynnerkurs, leie av havkajakk og overnatting under festivalen.
- Det er et stort hav vi skal forsere, sier Kjell Andre Aanstad i Yourway, og forteller at turen går fra Stokkvågen til Træna og dermed ikke for pyser. Likevel insisterer han på turen "ikke er så hårete som det kan høres ut" og at den også passer for nybegynnere som liker en utfordring litt utenom det vanlige.
Turen tar to dager, og er inkludert et stopp med overnatting og strekk på bena på eiendommelige Lovund. Mellom Lovund og Træna er det ingen skjærgård som skjermer mot storhavet, og dønningene ruller alltid i sin egen, tunge rytme. For å ivareta sikkerheten for et padlende festivalfolk forsikrer Aanstad at det er med båt hele veien.
- Det vil være en sikringsbåt som følger kajakkpadlerne og der kan de også oppbevare verdisaker i vanntette beholdere. - Det er en helt unik festivalpakke og jeg har stor tro på at turen blir fulltegnet innen 1.juli.
Den svenske visepopsangeren Stefan Sundström, vår tids Evert Taube, er en av de som tar utfordringen, visstnok på strak arm, og ser frem til å forsere et uforutsigbart hav i kajakk for å komme seg på jobb.
Vet du egentlig hva du går til?
- Nei. Min kone sier jeg er gal. Er det kaldt i vannet?
Trubaduren har null kunnskap om kajakk, men Trænafestivalen har han allerede et lykkelig forhold til.
- Min beste opplevelse var å se Damien Rice spille i grotten for to år siden, forteller han. - Det var usedvanlig fint å spille der selv også.
- Træna känns magisk, lokalt og inga telenorförsäljare. Folk är vackrare der.
- Och maten! Jag älskar allt från havet.
Svensken er ikke alene om å glede seg til å komme tilbake. Dumdum Boys returnerer i år, det samme gjør Ingrid Olava og Erlend Øye. Mens British Sea Power fra England skal spille et egenkomponert og nytt soundtrack til en dokumentarfilm fra 1934. Musikken spilles direkte mens filmens vises på storskjerm. Symbolsk nok er dette en antropologisk film som dokumenterer livet på Aranøyene på vestkysten av Irland og havfolkets tøffe kamp for å overleve.
Bygger mikrosamfunn
Festivalen har gitt Træna en innbyggervekst på 13 personer de siste to årene og teller nå 489 innbyggere. Det sier seg selv at tilgangen på dugnadsarbeidere er begrenset. De er avhengige av flere hundre frivillige før, under og etter festivalen.
Men overnatting er likevel den største utfordringen.
- Det er ingen hoteller her, men ett rorbuanlegg og en gjestegård, sier festivalsjefen. Vi må ta i bruk skole, helsehus, naust, private boliger og båter til overnatting for artister, samarbeidspartnere, sanitetspersonell, vakter og andre.
- De aller fleste må bo i telt. Men vi har tilrettelagt etter beste evne, øyfolk er snartenkte og fingernemme.
Trænafestivalen har egne vannklosetter på campen som er bygget av øyboere og de har egen patent på dusjanlegg for våre gjester. Ungene på øya transporterer bagasje mot betaling og er gode ambassadører og guider for Træna. Privatboliger som leies ut monner i hverdagsøkonomien.
- Utfordringer i et mikrosamfunn er positivt og bidrar til både kreativitet og lønnsomhet, forteller Overelv.
I Norge er vi ville etter å arrangere Festivaler, men bedrøvelig økonomi blant mange arrangører avslører et tilbud større enn etterspørselen. Bare noen kan sove godt om natten. Mot alle logistiske odds har Trænafestivalen vunnet på originalitet og gått i overskudd siden starten.
- Store deler av overskuddet gis tilbake til lokalsamfunnet via et Kulturfond, sier Overelv. I fjor ga vi 300 000 til formål som kino, lokalrevy, flytekai, bassengfond, skoleturer og mer.
Dere bedriver en slags bytteøkonomi?
- Ja, alle bidrar med dugnadsånd, og Kulturfondet gir tilbake til allmennyttige tiltak.
Hva skiller Træna fra andre festivaler?
- At vi er langt til havs i Norges eldste fiskevær skal gjenspeile hele arrangementet. På festivalen får ingen mat som ikke kommer fra havet, vi serverer fisk og sjømat i ulike varianter og er konsekvente på det. Publikum skal også føle at vi ser dem og tar vare på dem, på den måten tar også de vare på hverandre.
-En undersøkelse vi gjorde blant de besøkende i 2009 viste at 80 % svarte at de var anbefalt festivalen gjennom venner og kjente. Gjennom gode opplevelser fra våre gjester skal vi alltid vokse, ikke i størrelse, men i kjærlighet til festivalen, havet og øyfolket.
Damien Rice (2008)
Festivalens Flickr-galleri:
Artikkelforfatter Marit Karlsen er kjent som både journalist og som leder av Trust Me Records. Selskapet har ingen artister på årets Trænafestival.