Riksscenen: Hva nå?
- Jeg tror det er viktig å ta tak i visjonen som lå bak Riksscenen sa Olemic Thommesen under Riksscenen sitt møte torsdag. Det er førebels ikkje avklart kven som er overordna leigetakar når Riksscenen sin leigeavtale med staten går ut desember 2010.

Torsdag inviterte Riksscenen til eit ope møte om Riksscenen si vidare drift og rolle.

Eitt sentralt utgangspunkt for invitasjonen var utsegnet frå statssekretær Lubna Fjell, til Ballade i desember:

- Riksscenen må brette opp ermene (…) Vi registrerer at Riksscenen sier de ikke kan opprettholde aktiviteten, men Riksscenen må tilpasse aktiviteten i forhold til det de har fått. Alle institusjoner ønsker mer penger. Vi kan ikke oppfylle alle krav.

- Det ligger i dette prosjektet at Riksscenen skal ha et samarbeid med andre aktører innenfor folkemusikk, folkedans og verdensmusikk. Får man på plass gode kunstneriske prosjekter genererer det inntekt.

Styreleiar, Karl Einar Ellingsen, og dagleg leiar i Riksscenen, Jan Lothe Eriksen, baud dei oppmøtte på ei omvising i det nye huset før Olemic Thommessen (Familie- og kulturkomiteen Stortinget (H), Arne Berg (journalist i NRK), Arnfinn Bjerkestrand (styreleiar i Musikkutstyrsordningen og medlem i Norsk kulturråd) og Unni Løvlid (styremedlem i Riksscenen) debatterte dei vidare utfordringane for huset – der stoda i augneblikket er eit ferdigstilt hus, ein full stab, men særs lite midlar til produksjon.

(Les meir om den økonomiske bakgrunnen her)

Olemic Thommessen nytta høvet til å kritisera regjeringa, som dei siste åra har oppjustert kulturbudsjettet mykje, men som ifølgje Thommessen har prioritert folkemusikkfeltet i liten grad. Likevel hadde han ei klår melding til folkemusikkmiljøet.

- Jeg tror det er viktig å ta tak i visjonen som lå bak Riksscenen: selve årsaken til at huset er bygget, nemlig at Norge er alene om å kunne forvalte og videreføre norsk kulturarv. Hvordan tar vi vare på folkekulturen, og hva betyr denne for landet vårt? Det var engasjementet for prosjektet, og oppfatningen man hadde av at folkemusikkmiljøet samlet seg om dette prosjektet, som gjorde at det i sin tid kom en tilslutning fra Stortinget. Jeg er klar over at det trengs mer midler. Men også med begrensede midler må man formidle tilbake til organisasjonene kjernen i dette; vise at huset duger og visjonen holder. Jeg tror at en årsak til at departementet slipper unna såpass lett akkurat nå, er at det er en slapp energi rundt prosjektet. Den energien har dere ansvar for, sa Thommesen.

- Det er ikkje slik at folk ikkje brenn for å vera her, innvendte kvedaren Unni Løvlid. – Det er stor pågang frå musikarane som ynskjer å ta huset i bruk; det er ikkje vilja som er hindringa. Alt no har Riksscenen kontakt med eit breitt miljø av folk som har lyst til å halda konsertar her. Det er synd om ikkje huset får høve til å romma dette.

Løvlid understreka at ideen om Riksscenen som eit eige hus for breidda av folkemusikalske uttrykk er unik. Ho påpeikte òg at det er viktig at huset vert kunstnarstyrt og at ein ikkje er tvinga til å leggja program som einast tilfredsstiller kulturpolitikarane.

- Denne problemstillingen er nok ikke unik for riksscenen, meinte Arnfinn Bjerkestrand.

- Hele landet fylles jo etter hvert av kulturhus hvor det er bevilget mye penger til byggingen av dem, mens man ikke har like gode planer for finansiering av bruken etterpå. Jeg tror vi kommer til å se store utfordringer knyttet til dette, ikke minst når det gjelder å skape et publikum til alle husene. Her i Oslo ser vi hvordan Nasjonal Jazzscene, som ligger midt på Karl Johan, og som har fullt av folk rundt seg hele tiden, ikke klarer å tiltrekke seg store publikumsmengder. Riksscenen har ufordringen med å definere nøyaktig hva huset inneholder – det skal omfavne så mye, bestillingen er stor. Derfor tror jeg det er viktig at man er ekstra tydelig på hvor man vil med huset, sa Bjerkestrand.

- Budsjettsituasjonen er en ting: Jeg tror det er viktig at man samtidig tenker over utfordringen man har om å lage kunstneriske prosjekter som man sørger for at blir bra. Visjonen til dette huset bør jo være å bli som det gamle Blå, som profilerte seg på ukjent jazz med kvalitet, og hvor folk gikk uten å vite hvem som skulle spille, fordi de visste det var bra, sa Arne Berg.

Herre i eige hus?
Arrangørane takka for innspel, men peikte òg på at neppe er miljøet åleine som er avgjerande for Riksscenen si usikre framtid.

Styreleiar Karl Einar Ellingsen understreka det usikre i situasjonen til Riksscenen. Han fortalde at departementet takka nei til å delta på møtet sidan dei ventar på ei utgreiing om bruken av huset.

Utredninga som departementet har bestilt frå Gunnar Thon Lossius er førebels ikkje klar, men vil truleg leggjast til grunn for avgjersla om korleis huset vil bli nytta vidare etter at Riksscenen si leigeavtale med Kulturdepartementet går ut i desember.

- I øyeblikket vet vi ikke om vi er sideordnede eller overordnede leietakere i fremtiden. Vi vet ikke om vi er herre i eget hus – det avhenger av utredningen – og når vi nå skal rekruttere en ny daglig leder til Riksscenen, forsøker vi å rekruttere til noe vi ikke helt vet hva er. Det er klart at vi opplever det frustrerende, sa Ellingsen.

I liksskap med Popsentret er Riksscenen påverka av forseinkingar i ferdigstillinga. I følgje Jan Lothe Eriksen har fleire forhold ført til forseinkinga for Riksscenen og Riksscenens eget installasjonsarbeid etter overtakinga. Vinteren og våren har vore krevjande, sidan Riksscenen hadde lagt planer for arrangement i huset i det dei meinte var god margin frå 2. november, då huset skulle vore klart frå utbyggjar, KLPE si side.

Riksscenen opnar offisielt 9. september.