Radio Nova: 25 år på 99.3
Radio Nova feirer et kvart århundre med konserter, live radiosendinger, kake og fest. Ballade har snakket med tre personer som har vært involvert i denne nærradioen gjennom ulike tidsperioder og i forskjellige programmer: Per Platou, Erling Fossen og Sindre Andersen. I samtaler med Ballade snakker Platou blant annet om ekstreme nattsendinger og Fluxuskonserter, Fossen nevner Radio Nova som arnested for urbanismens fremvekst i Norge og Sindre Andersen minnes hvor mange måneder de brukte på å lage et timeslangt program om "Plunderphonics".

Av Bjørn Hammershaug

Radio Nova gikk på lufta første gang 16.mars 1982, som den første ikke-kristne nærradioen i Norge. I disse dager feires de første 25 med festivitas i hovedstaden.

- Radio Nova har vært en viktig kulturformidler i Oslo i 25 år nå. Såpass tør jeg påstå. Det har vært en kanal for det nyskapende, det smale og alternative. Et sted der man ikke har trengt å måtte tekkes massene, men et sted for dem som har et budskap, sier nåværende redaktør Øystein Engedal.

- For å markere dette har man derfor valgt å gå utenfor FM-båndet en gang i året siden 1990. Man har i 17 år arrangert en kulturfestival i Oslo by. Dette for at man også ønsker å skape en arena for de folka som vi mener har noe å bidra med. Noe å vise folk. En sjanse for andre å se trynene deres rett og slett.

Årets festival er i tillegg til å være en vanlig festival, også en bursdagsfeiring. Derfor har man invitert de evigaktuelle Astroburger, som spilte på den første festivalen i 1990, og gjorde Nova-comeback under 20-årsfeiringen. Det blir også en bursdagsfeiring på Spasibar førstkommende fredag.

Målet til Radio Nova er å tilby unge og studerende i Oslo et seriøst radiotilbud som reflekterer et kulturelt mangfold. De sender i dag 51 timer fordelt på 30 programposter. I løpet av en ”Novauke” skal det være mulig å få med seg alt fra lange, gode debatter til magasiner som omhandler film, vitenskap, litteratur, musikk, kultur og samfunnsspørsmål.

Religionshistoriestudent Hans Olav Brenner har tidligere ledet Radio Novas litteraturprogram Blekk, han kjennes i dag som programleder i NRK sitt Bokprogram. Brenner føyer seg inn i rekken blant mange som har gått fra Radio Nova til NRK; Otto Jespersen, Charlo Halvorsen, brødrene Schau, Anne Sandvik Lindmo og Kari Slaatsveen for å nevne noen. Cappelens forlagsredaktør Anders Heger var en av de første redaktørene, kulturpersonligheter som Øyvor Dalan Vik, Harald Eia, Erling Dokk Holm og Erling Fossen har vært der - bare for å nevne noen.

Per Platou ca. 1985-96

En av de mest markante personene i Nova-miljøet er kunstneren Per Platou. Han var med i en tiårsperiode fra cirka 1985-1996, både som programleder, musikkredaktør og redaktør. Platou startet Radio Nova Records på slutten av 80-tallet og var blant initiativtagerne til nærradio-konsertene, forløperen til dagens Novafestival.

- Jeg laget blant annet ”Mytemagasinet” med Anders Giæver og ”Peiskos med Per” tidlig på 90-tallet, et program som handlet om lyd. Det var en liten protest mot det å snakke kort på radio, der jeg inviterte lydprodusenter og andre gjester og pratet i en 2-3 timer. Det varte gjerne ut over natta. Omkvedet var å ”legge på en kubbe til, det brenner godt nå ja!” humrer Platou.

Han minnes også godt en Fluxus-konsert i 1991 som ble fremført live på radio, med Fluxus-kuntsnere fra hele verden, blant andre Yoko Ono over telefon og Arne Hjeltnes i studio.

Hva førte deg til radioen i første omgang?

- Jeg begynte på Blindern på det som da het Massekommunikajson. Jeg var med en trio, sammen med blant andre Gunnar Bleness som nå er redaktør i Dagbladet, som skulle gjøre en undersøkelse om lyttervaner blant studenter. Den fikk navnet "Limahl-syndromet” og jeg skulle presenterte den i radioen. Der var det veldig hyggelig, og de spurte om jeg kunne tenke meg å jobbe der. Siden jeg akkurat hadde fått avslag på min søknad som journalist i Puls passet det veldig fint.

Er det noen sendinger du husker spesielt godt?

- Det er så mange, men jeg husker særlig godt en av de aller første nattsendingene. Vi var vel en 4-5 journalister som hadde band fra klokken 10 om kvelden til 6 om morgenen. I alt var det vel 16 band som spilte gjennom hele natten. Vi måtte lure speed i kaffen til teknikeren uten at han visste det for å holde ham våken, ler Platou.

Per Platou sier at hans engasjement i Radio Nova har hatt stor betydning for hans videre karriere, som i stor grad har dreid seg om eksperimenter med lyd i ulike former. Han startet senere dbut records, som også lot seg involvere i Radio Nova med ulike lydinstallasjoner for radio.

- Jeg lærte å jobbe med lyd i radioen, og arbeider fremdeles med å blande livekunst og radio i ulike sammenhenger.

Hvilken betydning vil du si Radio Nova har hatt som kulturinstitusjon gjennom disse 25 årene?

- Personlig har det hatt utrolig mye å si. Hele mitt sosiale nettverk etter gymnaset er fra dette miljøet. Vi er en hel generasjon som har fulgt hverandre tett, og jeg jobber sammen med mange av de samme folka fremdeles. Radio Nova var den første ikke-kristne nærradioen, og jeg hørte på den fra dag 1. Det var en revolusjon når de kom på lufta.

Hører du fremdeles på Radio Nova?

- En sjelden gang, de har fått litt ukurante sendetider nå som de ikke sender så mye om natten. De er nok fremdeles en viktig aktør, men utfordringen fremover er å tilpasse seg det moderne mediebildet og fortsatt være mer forskjellig enn de andre der ute.

Erling Fossen 1989-91

Forfatter, urbanist og politiker Erling Fossen var involvert i Radio Novas samfunnsredaksjon i perioden 1989-91. Han havnet i radioen grunnet et knust hjerte:

- Jeg satt hjemme med kjærlighetssorg i romjula og var rimelig nitrist, mens jeg hørte på Radio Nova. Da bestemte jeg meg rett og slett for å stikke opp dit i januar, husker Fossen.

- Noen år i forveien hadde jeg prøvd å henge litt på Blindern, og for oss som var interessert i samfunnsspørsmål var det enten Radio Nova eller Universitas. Det var liksom kulingene som endte opp på Nova, mens døvingene gikk til Universitas, ler Erling Fossen.

- Jeg drev med et talkshow på fredagskvelden der jeg kunne gjøre hva jeg ville. Så var det programmet ”Skumma kultur”, som var det eneste som var litt betalt. Det var et prime time aktualitetsmagasin, et slags forsøk på å lage Dagsnytt 18.

Var det mange som hørte på?

- Vi fikk veldig positive meningsmålinger fra redaktøren, i hvert fall. Vi var egentlig uinteressert i lyttertallene, men vi fikk faktisk bra respons fra folk og hadde følelsen av at hele Oslo lyttet til oss. Det største som skjedde var den gang jeg hørt meg selv mens jeg satt i en taxi. Det var vel en eller annen student som hadde en bijobb, flirer Fossen til Ballade.

Er det noen sendinger du husker spesielt godt?

- Det må være Nelson Mandela-episoden som førte til at jeg ble bannlyst i fire uker. Vi ”faka” at Mandela var død, ved hjelp av en intetanende fyr som latet som han var korrespondent for Reuters og berettet om hans bortgang. Alle avisene tok tak i saken og redaktøren vår måtte gå ut offentlig for å beklage at Fossen fikk frie tøyler. Det jeg likte best var nok Oslorebusen vi hadde på fredagens talkshow, som sinnssykt mange ringte inn på.

- Også husker jeg en sketsj hvor jeg spilte en sniper som tok livet av kongeparet på 17. mai med lyden av folkemengdens jubelbrus som gikk over i hyl ettersom jeg traff. Jeg var en jevnlig gjest oppe i studentparlamentet kan du si, men jeg ble sensurert bare en gang.

Fossen forteller at hans engasjement hos Radio Nova har hatt en klar betydning for senere karriere og engasjement.

- Mange som var med er å finne i Oslo Byaksjon i dag. Det startet på mange måter der. Vi var vel en 40 stykker fra Nova-miljøet som laget bladet F.eks. Vi hadde ikke penger og måtte selge 2000 eksemplarer raskt for å dekke kostnadene. Og vi greide det! Det var et veldig godt samhold. Den første politiske listen vår sprang også ut derfra; Altruistene. Så hadde vi en del kule aksjoner, blant annet husker jeg vi delte ut gratis gavekort på Oslo City. Det fungerte veldig fint inntil Securitasvaktene oppdaget oss. Men vi var raskere enn dem.

- Hele dette miljøet viste en kjærlighet til byen som brøt med 68’erne. Jeg mener det er feil at 90-tallet tilhørte ironigenerasjonen. Det var en voldsom politisk aktivitet på den tiden.

Hvilken betydning vil du si Radio Nova har hatt i den forbindelse?

- Miljøet der var klart knyttet til urbanismen. Det var som et idelaboratorium som brøt med 68’erne, og med et preg av lekenhet som er klassisk kulturradikalisme. Den egentlige 68’er-revolusjonen kom først til Norge på den tiden. Fram til da hersket det en særegen norsk motkultur som ikke fik til noe, men bare delte seg inn i mindre og mindre celler. Vi heia på Lars Roar Langslet og Astrid Gjertsen, de som førte til åpenhet i samfunnet. Den liberale holdningen som kom inn i kulturradikalismen er genuin for oss. Da var det greit å komme fra byen, og dette startet i 1989 - året etter at Natt & Dag begynte å komme ut. Den urbanismen har vi vår del av æren for.

Sindre Andersen 2002-2005

Sindre Andersen, kjent fra blant annet plateetiketten TV5 og konsertserien Dans for voksne, jobbet Radio Nova i perioden 2002-2005. Han kom inn i redaksjonen til Lydfilen og tok etter en periode over programmet ”Når det rykker i støyfoten”, som Torkild Jemterud i sin tid startet.

- Det var vel først og fremst nysgjerrighet som førte meg til Radio Nova, et ønske om å holde på med musikk på radio som kom da jeg flytta til Oslo. Jeg hadde ikke så mye kunnskap om Nova fra tidligere, men så at de søkte etter nye medarbeidere. Jeg hadde ikke noen klare ambisjoner med radio, så for min del var det mest bare for å prøve ut noe nytt. Det å formidle musikk gjennom radio var noe jeg ønsket å sjekke litt ut.

Andersen husker særlig godt sin første sending som han laget for Lydfilen:

- Det handlet om ”Plunderphonics”, det vil si ekstrem-samplemusikk. Jeg husker det ble overraskende vellykket og at det tok veldig lang tid å lage. Vi jobbet med et dataprogram alltid innebar en utfordring. Det ble like mye en fysisk prosess å få det hele ferdig i tide. De nyansatte måtte gjennom mange kurs i forkant, men i Lydfilen ble alt vi hadde lært stilt spørsmålstegn ved, og vi brøt de fleste av reglene vi hadde lært. Det tok noen måneder å få det et program ferdig. Da får man et helt annet forhold til tid, når programmet bare varer en time.

Andersen hører fremdeles på Radio Nova av og til, og legger merke til stadig nye programmer:

- Det er alltid forandringer på Radio Nova, og det er en interessant dynamikk. Det planlegges ut fra at folk skal jobbe der i årevis, men i praksis er det ikke slik det fungerer. Den dynamikken synes jeg er positiv. Jeg vet ikke hvor viktig Radio Nova er nå, men det som er sikkert er at det er veldig mange journalister som har begynt der, og som har gått videre f. eks til NRK. Da er det kanskje ikke innholdet i seg selv som gjør Radio Nova viktig, men det faktum at der får folk leke seg litt, og de gis muligheter som de kan ta med seg videre.

I kveld starter altså Novafest 2007. Ballade gratulerer med de 25!

Festivalprogram

TORSDAG 15. MARS

MONO

• Monzano
• Astroburger

• Samuel Jackson Five
• Dominic

SPASIBAR

• Garden State
• Girl From Saskatoon

FREDAG 16. MARS

BETONG

• WG Lizta Töpp 20, 10 min unna Rådhusplassen. Helaften med rølp og rock og en knippe elendige band på Betong.

Radio Novas bursdagfeiring med:

• Live radiosending fra kl 18:00
• Nomber 5s
• Overraskelsesband
• kake og fest

LØRDAG 17. MARS

Hele lørdagen er det fest i Chateau Neuf sine mange lokaler:

BETONG

• Harmonica
• Now We’ve Got Members
• Salvatore

KLUBBSCENEN

• Pow Pow
• Slow Painters
• All That And A Bag Of Chips
• Focolift
• DJ til seint på natta

BOKCAFEEN

• Litterær Stafett
• Balkansemblet

GLASSBAREN

• Ignorance Biz
• ·Råtasseriet
• Binärpilot
• DJ

LIVE RADIOSENDING FRA FORSKJELLIGE STEDER PÅ HUSET, FRA KL 16:00 TIL FUGLENE SYNGER PÅ SØNDAGSMORGEN

Radio Nova sendes på FM 99,3. Hverdager 10.00-13.00 og 17.00, Søn 00.00-07.00 og 12.00-18.00