Festivalsjefen for Døgnvill fikk artister som a-ha, Band of Horses og Prodigy, i tillegg til Black Sabbath-legenden, til å legge turen nord for polarsirkelen i helga. Helt parallelt med Døgnvill (2. - 4. september) ble også Rått og Råde-festivalen i Stavanger arrangert.
Og årets programmering har tydelig også falt i smak hos publikum.
- Det har gått over all forventing når det gjelder besøket. Vi hadde håpa på 8-9000 første kvelden, men 11.500 kom.
Samarbeid trekker stjerner
Siden fjorårets festival har Døgnvill eksportert sin ekspertise til Stavanger, og Rått og Råde som ble arrangert parallelt i helga, er en avlegger av Døgnvill. Det har også gjort det enklere å få internasjonale stjerner til å legge veien utenom hovedstaden.
- Det er det samme selskapet (AIR Productions, red. anm) som står bak, og vi har eksportert noen av våre kjernepersoner til Stavanger, men organisasjonen ellers består av lokale folk, forteller Rundberg.
- Vi samarbeider blant annet om headlinere. Tromsø er jo ikke akkurat den beste plassen når man ser på turneruta til artistene. Det er sykt langt opp hit og vanskelig å få en stor headliner til å spille bare en konsert så langt opp. Men når man har to punkter i Norge så er det mye lettere for dem å programmere den ruta. Det var det vi tenkte skulle hjelpe oss ved å ekspandere, og det har det gjort. Når det gjelder de store internasjonale navna på årets plakat så er det dette som har gjort at det har bikket over til at vi har fått dem. Det er lettere å by med to datoer enn en, forklarer festivalsjefen.
Utsolgt
Totalt solgte Døgnvillfestivalen 35.000 billetter, og kan med det registrere publikumsrekord. Alle 7500 tredagerspass ble solgt før portene åpnet, og det tolker festivalsjefen som at de har truffet blink med årets program.
- Det er ikke det helt store befolkningsgrunnlaget her oppe, og publikum må reise ganske langt, så her funker det å ha ett så bredt program som vi har. Og i år har vi merket at det er mange flere tilreisende, og det har nok noe med headlinerne å gjøre. Ozzy, a-ha, Prodigy - den blandinga der er nok sterkere enn Snoop Dog, 50 Cent og Brian Wilson som vi hadde i fjor. Det var også stort, men herregud, Ozzy Osbourne! Det er jo grisesvært!, ler Rundberg.
Bel Canto var et av de lokale innslagene på hovedscenen. Anneli Drecker og Nils Johansen spilte sammen med Geir Jenssen for første gang på 20 år. Jenssen hoppet som kjent av etter bandets andre album, og etter en invitasjon fra Døgnvill takket alle ja til å gjøre en gjenforeningskonsert på hjemmebane under årets festival.
Ozzy Osbourne på Døgnvill-scenen (foto: Thomas Olsen)
Ikke store nok scener
Drecker mener det har skjedd mye på konsertfronten i hjembyen de siste årene, og er imponert over det Døgnvill har fått til.
- Det er blitt et stort og proft arrangement, sier hun til Ballade.
- Jeg kan godt si hva Døgnvill har betydd for meg, skyter Geir Jenssen inn.
- For to år siden ble jeg innkalt til sivilforsvaret, og måtte være vakt på festivalen. Mens Sex Pistols spilte sto jeg meg skyggelya ned i øynene for at ingen skulle kjenne meg igjen, ler han.
- Tromsøfolk er veldig musikkinteressert . Det har skjedd mye bare de siste åra. Da jeg bodde her i 1998 var det helt utenkelig at store band skulle spille i Tromsø, sier Drecker, som igjen er bosatt i byen.
- Nazareth og Smokie spilte her. Det var sånn at man sa at gamle band døde ikke, de dro til Tromsø, sier Jenssen ironisk.
- Det er ingen store konsertlokaler i byen, så eneste måte å få samlet masse folk til konsert er å lage en utendørs festival, konkluderer Drecker.
Tjener på konkurrents suksess
En samarbeidsfestival i en annen landsdel er altså positivt. Men hva med en konkurrende festival i samme by? Buktafestivalen, som arrangeres i juli, kan minne om Døgnvill.
- Vi har et veldig greit forhold til Bukta. Vi har jo veldig forskjellig profil. Vi har en familieprofil. De første årene kjente de nok litt på konkurransen, men jeg har den instillinga at jo mer som skjer jo bedre er det, når folk får en opplevelse så vil de gjerne ha flere. Når de har vært på Bukta og tenkt at det var gøy så drar de også på Døgnvill, eller Insomnia eller filmfestival.
- Så når Bukta har suksess så er det bra for dere?
- Når de har fullt hus så er det bra for oss. Da vil noen også stå uten billett og da vil de sikre seg billett til Døgnvill, mener Rundberg.
I og med at Døgnvill har en familieprofil og slipper inn barn og unge under 18 år har festivalen måttet tåle heftig debatt rundt det å servere alkohol på området.
- Det har vi hatt hvert år. Så det er ikke noe nytt, ler Rundberg.
- Det har aldri blitt arrangert en festival som vår i Tromsø tidligere, folk er ikke vant til festivaler som Norwegian Wood, Øya og Hove hvor det er fri aldersgrense. Så det er klart at reaksjonene kommer. Men jeg syns måten vi gjør det på er den måten man bør arrangere festival, hvor ungene og ungdommen får være med. Det er veldig veldig viktig for meg at de under 18 kommer inn og får oppleve stadionkonserter.
Baren betaler
Nettopp ølsalget er viktig for Døgnvil.
- Det er det som gjør at vi kan arrangere festivalen. Vi har ingen kommunal, fylkeskommunal eller statlig støtte. Så det eneste vi har for å få festivalen til å gå rundt er det vi selger i baren, og billetter.
- Med årets publikumsrekord, ønsker dere å vokse enda mer?
- Her oppe kan vi ikke vokse så mye i forhold til antall folk på stadion, men vi håper det kan bli stabilt som i år, at det er ganske fullt hver dag.
Festivalens budsjett er på 15 millioner kroner og først om en måneds tid vet Rundberg hvordan resultatet ser ut.
- Vi gikk i minus det første året, men har gått i balanse de neste årene. I år tjener vi nok penger.
- Hvordan ser du på Døgnvills fremtid?
- Vi har mange store visjoner, men det er for tidlig å snakke om noe konkret akkurat nå. Men vi ønsker å fortsette å bringe til Tromsø det vi gjør nå; folk, næringsinntekt, opplevelser, og å gjøre Tromsø til en by der det skjer noe hele året, avslutter festivalsjefen.
Et gjenforent Bel Canto kan også ses på Rockefeller i Oslo 24. september, og på Byscenen i Trondheim dagen etter.