Felles mål for spillesteder?
INNLEGG: Musikkutstyrsordningen (MUO) har betydelig kjennskap til situasjonen er for de lokale spillestedene og konsertarrangørene. I lys av den kommende gjennomgangen av Rikskonsertene, kan det være tid for å si noe om det arbeidet vi gjør for å legge til rette for arrangementer over hele landet, skriver MUOs leder Arnfinn Bjerkestrand.
Noen konsertsteder har en spesiell klang i populærhistorien. Mest kjent er kanskje The Cavern club i Liverpool. Her var det Brian Epstein første gang hørte The Beatles opptre, den 9. november 1961. Resten er historie, som det heter.
I Norge finnes også legendariske spillesteder, som Sentrum Scene og Club 7. Men det finnes i dag en rekke spillesteder landet rundt, og for artister og musikere er kvaliteten på disse av avgjørende betydning, med gode konsertopplevelser for publikum som mål.
Den varslede gjennomgangen av Rikskonsertenes rolle som konsertarrangør være en god anledning til å si noe om det arbeidet Musikkutstyrsordningen (MUO) gjør for å legge til rette for gode og profesjonelle arenaer for arrangører, musikere og artister over hele landet.
Målet for MUO
MUO har som oppdrag å administrere offentlige tilskudd til utstyr for spillesteder, klubber, arrangører, øvingsfelelskap, samt til utvikling, tilrettelegging og bygging av øvings- og fremføringslokaler innenfor det rytmiske musikkfeltet. For 2010 var dette på vel 30 mill kroner.
Målet for MUO er nedfelt i Stortingsmelding nr. 21 Samspill:
- bedre rammer for musikeres konsert- og turnévirksomhet
- styrke arrangørene, særlig klubber og spillestedee
- ha gode utstyrsordninger
- se festivaler og helårsarrangører mer i sammenheng
Krav til spillesteder
MUO har følgende krav til sine spillesteder. De må:
- være registrert i enhetsregisteret
- ha ansatte i nøkkelfunksjoner
- ha en ryddig økonomi
- ha en langsiktig leieavtale
I tillegg må det legges ved dokumentasjon på konsertfrekvens og kunstnerisk innhold for spillestedet, samt godkjente regnskap og økonomiplan. MUO har derfor betydelig kjennskap og kompetanse på hvordan situasjonen er for de lokale spillestedene og konsertarrangørene.
Ulike typer spillesteder
Fra MUOs side ser vi for oss å bygge opp et profesjonelt tilbud i hele landet basert på følgende funksjoner:
- Rytmiske spillesteder/konsertscener: Spillesteder med bredde i programmering og med profesjonell standard. Faste ansatte i nøkkelfunksjoner. I utgangspunktet er dette hovedscenen for rytmisk musikk.
- Sjangerscener/klubber: Spillesteder eller konsertarrangører som er spesifikt innrettet mot en sjanger (jazz, rock, blues, folkemusikk etc.) I større byer kan det være flere sjangerscener/klubber. På tettsteder arbeides det for at miljøene samarbeider om å organisere et felles rytmisk spillested.
- Ungdomsscener: Ungdomsscener er ofte i regi av kommunale enheter, og er et rusfritt konserttilbud for ungdom.
- ”Landeveisscener”: Er i utgangspunktet knyttet til drift av puber og restauranter i områder med lite befolkningsgrunnlag. Skal være et lavterskeltilbud til band i lokalmiljøet og publikum. Som regel er disse stedene for små til å kunne drifte et rytmisk spillested.
Lokale forhold avgjør
Lokale forhold må avgjøre om hvilke av disse funksjonene en legger til de ulike spillestedene.
I de større byene er det plass til flere funksjoner. De lokale kulturhusene vil og kanskje finne sin plass innen flere av de foreslåtte funksjonene.
Målet må være å bygge varige strukturer som holder, ved å utvikle en helhetlig strategi og innsats slik staten forutsetter i St meld. 21.Samspill: "Utvikling av det rytmiske musikkfeltet i Norge forutsetter en helhetlig innsats innenfor et vidt spekter av virkemidler for utøvere og for formidlere av musikk. Det gjelder både for amatører og for profesjonelle."
Felles strategi?
MUO legger gjennom sin tilskuddsordning til rette for gode rom og steder for fremføring av rytmisk musikk. Dette må sees i sammenheng med andre ordninger.
Spørsmålet blir om man kan bli enige om både mål og en felles strategi for hele det rytmiske feltet.