Til beste for alle
INNLEGG: Det TONO-finansierte kulturpolitiske arbeidet NOPA og NKF gjør, er en vesentlig grunn til at TONO kan bedrive avregning i Norge, skriver komponist Glenn Erik Haugland.
Jeg har stor respekt for arbeidet Susanna K. Wallumrød gjør som aktiv debattant og tillitsvalgt. Hun er modig og setter fingeren på åpenbare skjevheter i norsk musikk. Når hun i et innlegg på Ballade.no imidlertid skriver om det hun mener er en skjevfordeling i TONO-systemet, er hun farlig nær å skyte seg selv i foten.
Wallumrøds innlegg om komponistorganisasjonenes arbeid innen TONO-systemet er uhistorisk, halvsann og oser av mistenkeliggjøring. I stedet for å bruke energien på MYE større og styggere fisker i kulturindustrien, går hun i strupen på komponistorganisasjoner som i mange tiår har arbeidet og fortsatt arbeider for at flere skal kunne leve av å skrive musikk i Norge. Det dreier seg om organisasjoner som arbeider aktivt for den frie musikkskapingen.
Er det virkelig dette du vil til livs, Wallumrød?
Les Wallumrøds innlegg: I solidaritetens navn
TONO er avhengig av organisasjonene
Det ville ha stått dårlig til med opphavsretten i landet, og TONO hadde faktisk ikke eksistert hadde det ikke vært for i første omgang Norsk Komponistforening (NKF) og etterhvert NOPAs innsats.
TONO har vært, og er fortsatt avhengig av sterke komponistorganisasjoner, både i det kultupolitiske, men også i rekrutteringsarbeidet til tillitsverv i blant annet TONO . TONO er også avhengig av det arbeidet disse organisasjonene gjør for å promotere norsk musikk. TONO sin virksomhet er konsensjonsbetinget.
Det TONO-finansierte kulturpolitiske arbeidet NOPA og NKF gjør for å stimulere norsk musikk i et bredt spekter av sjangre og uttrykk, er en vesentlig grunn til at TONO kan bedrive avregning i Norge.
Les også intervju med leder av NKF: TONO-midler er avgjørende
Kommer alle til gode
NKF og NOPA gjør et stort arbeid som kommer alle som lager musikk i Norge til gode.
Som medlem av TONOs kontrollkomité har jeg i flere år (sammen med en representant fra de uorganiserte) kunne kontrollere organisasjonenes virksomhet. Det er rett og slett imponerende å se hvor mye bra arbeid som gjøres, og hvordan NKF og NOPA år etter år makter å avle frem nye organisatoriske talenter. Det er nemlig ikke gitt at komponister er villige til å legge til side egne karrierer for å ta på seg tunge tillitsverv på vegne av felleskapet.
Midler for alle
Midlene fra TONO som går til organisasjonene er i mange tilfeller også midler som alle komponister, også ikke-medlemmer, kan søke på. Dette gjelder foreksempel arbeidsleilighetene i europeske byer som Wallumrød trekker frem i sitt innlegg.
Tidene har forandret seg og det har rent mye vann i havet siden den gangen TONO hadde tilnavnet "Norsk Komponistforeningens Internasjonale Musikkbyrå". Komponistorganisasjonene har på relativ kort tid gått fra å være eiere og herskere i TONO, til å bli tjenere for et stort mangfoldig komponistfelleskap.
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Ikke konspirasjonsromantikk
TONO er avhengig av at NOPA og NKF arbeider på stadig flere områder for opphavsretten, det norske repertoaret samt formidling av et bredt spekter av musikk uansett kommersielt potensiale. Slikt koster.
Hadde Wallumrød virkelig hatt solidariske hensikter, ville hun også tatt med dette helhetsbilde når hun først skal dele av sine kunskaper som styremedlem i TONO til Ballades lesere. Fordelingen av de kulturelle midlene i TONO er ikke mat for konspirasjonsromantikerne.