Indie eller big business?
De kaller seg boutique-festivaler. Men betyr det shopping og luksus, eller uavhengige og lokalt forankrede festivaler?

Boutique har blitt brukt i England noen år for å karakterisere festivaler som for eksempel All Tomorrow’s Parties. Nå brukes begrepet i Norge blant de mer internasjonalt orienterte aktørene.

Men hva betyr det når Øyafestivalen definerer seg selv som en boutique-festival på sine engelske hjemmesider?

- Det et begrep som vi bruker for å prøve å gi et enkelt inntrykk av hva vi er. Men slik jeg forstår begrepsbruken fra England og USA handler boutique hovedsakelig om en mer håndplukket atmosfære både på program og samarbeidspartnere. Det er klart at for små aktører i Norge virker vi som en stor festival, men ute i den store verden er vi ikke det i størrelse, omfang og publikumsmessig, sier Jonas Prangerød, pressesjef i Øyafestivalen.


Les også: - Behov for friske øyne


Nisje
I dag starter Mikal Tellés nye sommerfestival i Bergen. Festen går over to dager, og er lagt til samme uke som Øyafestivalen. Tellé uttalte nylig til Bergensavisen at arrangementet på Det Akademiske Kvarter, med band som Chris Holm, Razika og Casiokids på programmet, er en boutique-festival.

Men hva legger Tellé i boutique?

- Det er noe folk i utlandet kaller små nisjefestivaler.

- Er begrepet i ferd med å gjøre sitt inntog i Norge?

- Jeg håper ikke det. Vi bruker det som en spøk, det er ikke noe som trenger å komme. I Norge er alt boutique-festivaler i forhold til resten av verden. I utlandet er Øyafestivalen en boutique-festival, så vi er en boutique til boutique-festivalen, sier han.

- Begrepet regnes i forhold til festivaler som Glastonbury og Roskilde. Sommerfesten på Giske har blitt en stor festival, Øya og Hove er store, men jeg tror ikke noen i Norge behøver å bruke det uttrykket. Internasjonale medier kommer til å bruke det fordi vi har små, søte festivaler. Men det kan fort bli et litt cheesy uttrykk, mener Tellé.


Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook


Knyttet til verdier
Ifølge pressesjef for Hovefestivalen, Gaute Drevdal, er en boutique-festival et mindre arrangement som gir publikum mer komfort enn en tradisjonell campingfestival.

Drevdal trekker fram SuperSonic Kilden i Kristiansand som et eksempel på en typisk boutique-festival: Man rusler rundt i byen om dagen og går på konsert om kvelden før man trekker seg tilbake på hotellet.

Han forklarer at det ikke har vært aktuelt å knytte Hovefestivalen opp mot begrepet.

- Hvorfor ikke?

- Boutique gir litt assosiasjoner til shopping og luksus, to verdier som ikke er sentrale for Hove, kanskje snarere tvert imot.


Les også: Tapte på Tubaloon


Uavhengig, med spiss profil
Drevdal synes begrepet er både vagt og vanskelig å tilpasse det norske markedet fordi i Norge har de mindre festivalene en bredere og mer folkelig profil, mens de større, nasjonale festivalene kanskje har mer spisset, egenartet musikkprofil.

- Det er derfor, i norsk sammenheng, vanskelig å benytte begrepet på festivaler som Hove og Øya, mener Drevdal.

Selv om han ikke ser behovet for å bruke begrepet i Norge, har han forståelse for at Øyafestivalen bruker det for å forankre seg internasjonalt.

- Både Hove og Øya er to små festivaler i europeisk sammenheng, og de har spissere programprofil enn festivaler med liknende posisjon i sine respektive land. Sånn sett er Hove også en boutique-festival, sier Drevdal.


Følg Ballade på Twitter


Prangerød knytter også begrepet opp mot festivalens forankring i lokale samarbeidspartnere, som restauranter og spillesteder.

- Det ligger en kjærlighet til Oslo i bunn i forhold til det at vi velger å markere oss som en Oslofestival. I Europa har man flere arrangørkonsern som eier og driver mange festivaler. Så jeg tror man bruker boutique-begrepet for å markere de uavhengige festivalene, sier Prangerød.

Boutique-festivalen Øya starter med klubbkonserter tirsdag, mens boutique-boutique-festivalen Tellés Sommerfest i Bergen avsluttes samme dag.