Frank Nes: - Vi skal samles om mange sjangre
Om to veker avgjer Kulturrådet viktige prinsipp for fordelinga av midla i dei to nye støtteordningane for rytmisk musikk. Mellom anna vert det avgjort om pengane vert prosentvis fordelt mellom stilartane eller om fordelinga vil skje frå prosjekt til prosjekt.

Av Ida Habbestad

Kulturrådet opna tidlegare denne månaden for nye søknader frå arrangørar og musikarar innan det rytmiske musikkfeltet, til to nye stønadsordningar.

Det var i statsbudsjettet for 2009 at Stortinget vedtok å etablera tilskotsordningane; ein for arrangørar og ein for musikarar, kvar på 10 millionar kroner. Den tidlegare TARP-ordninga er avvikla og midla er lagt inn ordningane, som vert forvalta av Norsk kulturråd. (Meir om begge ordningane finn du her.)


Inga grunn til bekymring
Før første møte i fordelingsutvalet, har imidlertid dagleg leiar i foreninga Ny Musikk, Kristin Danielsen, peikt på at det er uklårt kva omgrepet rytmisk musikk faktisk rommar.

Me bed leiar av fordelingsutvalet, Frank Nes om ei avklaring.

- Begrepet rytmisk musikk er, som det står på Kulturrådets nettsider, sammenslåingen av pop og rock – som er de områdene TARP har tatt seg av tidligere – samt jazz, world music, folkemusikk og dens avskygninger. Mer mystisk er det ikke, seier han til Ballade.

Ny Musikk, som del av Samstemt, virkar likevel noko usikre på om dei fell innanfor eller utanfor dette omgrepet. ”Ny Musikk presenterer en bred vifte av musikalske uttrykk som det er umulig å betrakte som én sjanger”, skriv dei i innlegget – om enn dei tradisjonelt er assosiert med samtidsmusikk-omgrepet.

Korleis tenkjer utvalet kring dette?

- Jeg tror ikke noen skal bekymre seg for noe som helst, svarer Nes. - Vi kommer til å se på søknadene, hvordan de er utformet, om prosjektet er interessant og troverdig og dermed også støtteverdig. Utvalget har sitt første møte 10. mars, og da kommer vi til å ta de grenseoppgangene som er nødvendige i utvalget og i administrasjonen i musikkseksjonen i kulturrådet.

Men der herskar altså ein viss usikkerhet kring kvar grensa går for kven som kan søkja ordningane?

- Her kan jeg ikke si noe mer enn å vise til Kulturådets premisser på nettet (arrangørordninga, musikarordninga, red anm.), seier Nes. - Det er opp til søkerne å lage søknadene sine tydelige, så vil vi gjøre en så god jobb med fordelingen som vi kan. Sammensetningen av medlemmer i utvalget er ganske bred. Vi skal samles om mange sjangre, og min erfaring fra TARP-ordningen var at det fantes en stor grad av åpenhet i utvalget når vi vurderte der.


Fordelingsnøklar?
Me forstår at midla vil bli fordelte per prosjekt. Er der ut over dette tenkt noka fordeling med tanke på undersjangrar, organisasjonar eller liknande?

- Vi ser på hvert enkelt prosjekt for seg, slik har vi i alle fall gjort det tidligere. Å lage noen prosentfordeling på hvor mye hver enkelt sjanger skal ha, vet jeg ikke om vil bli aktuelt. Dette vil jeg ikke forskuttere, det er noe utvalget vil se på i mars.

Kva er eit søkarverdig prosjekt for utvalet i desse ordningane?

- Det viktigste er at søknadene, som alle andre søknader, er troverdige. Det er viktig at prosjektet blir presentert på en ordentlig og tydelig måte, og som gjerne fortller at artisten eller arrangøren har en historikk som viser at de har gjennomføringsevne. Dette var i alle fall de to nøkkelbegrepene som vi jobbet etter i TARP – nok en gang kan jeg ikke forskuttere for mye hvilke retningslinjer det nye utvalget skal jobbe etter.

Ser de òg etter musikalsk kvalitet på nokon måte?

- Selvsagt, det ligger under søknadens troverdighet, seier Nes. - Poenget med ordningene er jo å hjelpe artisten opp og frem i sin karriere, dem man har tro på, avsluttar han.


Fordelingsutvalet for dei nye stønadsordningane har sitt første møte 10.-11. mars.