Spikaren i kista for ei ny digital innkjøpsordning?
Norsk kulturråd åtvarar mot forslaget om å sprøyte offentlege kroner inn i innkjøp og distribusjon av digitalisert musikk slik ei lang rekkje musikkorganisasjoner ber om.

Av Sigrun Åland

I 2005 skreiv den raudgrøne regjeringa i sitt Kulturløfte (2005) at "Innkjøpsordningen for nye norske fonogrammer må utvides både i antall innkjøpte enheter og mottakssteder. Digital formidling vil bli viktigere og viktigere, her vil vi at Norge skal være i front."

I ei vurdering bestilt av kulturdepartementet, sår Norsk kulturråd no tvil om det i det heile er bruk for ei "statleg digital utlånsordning" for musikk.

Samstemt! (FONO, Folkemusikk og folkedansorganisasjonen i Norge, Norsk jazzforum, Norsk Rockforbund, GramArt og Ny Musikk) har tidlegare i år bode be kulturministeren om 20 millionar om 30 millionar til digital distribuering på det komande statsbudsjettet. Samstemt! skriv vidare at ei slik ordning også bør omfatte eit musikkbruksvederlag, på lik linje med biblioteksvederlaget som honorerar bruken av norsk musikk i det offentlege. Staten og musikkbransjen vert oppmoda til å forhandle fram denne summen
.

Handlingsplan frå FONO og IFPI
I mars 2009 utarbeida dei to (platebransje-)organisasjonane FONO og IFPI ein rapport om korleis ei digital innkjøpsordning kan og bør sjå ut.

I denne rapporten legg dei to organisasjonene vekt på kvifor norsk musikkliv treng ei slik ordning:

«Musikkbransjen er under sterkt press pga. ulovlig fildeling, og en styrket digitalisert innkjøpsordning vil vere et vesentlig bidrag til å opprettholde og sikre en fortsatt god norsk musikkproduksjon. Ordningen må vere utlånsbasert for ikke å vere i konflikt med rettighetshavernes næringsinteresser, men må utvides vesentlig for å utgjøre et godt tilbud til publikum».

FONO/IFPI hevdar vidare at det er avgjerande for dei som har musikk som levebrød, at publikum konsumerer musikk gjennom lovlege distribusjonsløysingar. Dei viser til tal som seier at omsetninga av fysiske fonogram har hatt eit fall på rundt 40% i løpet av ei femårsperiode.

Eit anna argument for den digitale innkjøpsordninga er at digital formidling og distribusjon vil kunne auke kjennskapen til, og spreiinga av Norsk musikk. I eit forslag til framdriftsplan, ytra FONO/IFPI ynskje om at at ei digital distribusjonsløysing skulle vere på plass i norske bibliotek allereie frå april 2010.


Ulike vurderinger
Men, det er ikkje berre FONO/IFPI som har fått i oppdrag frå kulturdepartementet å skildre korleis ei eventuell digital innkjøpsordning kan og bør sjå ut.

Norsk kulturråd har nemleg nyleg fått same oppgåve. Rådet si vurdering, sendt til departementet i midten av mai, er prega av sterk tvil om etableringa av ei digital innkjøpsordning og digital distribusjon er formålstenleg.

Kulturrådet viser vidare til at den allerie eksisterande innkjøpsordninga for musikk, som også kan inkludere digitalisert musikk om det viser seg naudsynt, har blitt styrka med høvesvis 3 og 2,5 millionar dei siste to åra.

Kulturrådet si vurdering er at ein innsprøyting på 30 millionar kroner i ein digitalmarknad som i 2009 var på 89 millionar, er et "stort inngrep". Rådet peikar på at til dømes gratis streaming til alle via folkebibliotekas nettider "vil bli ein sterk konkurrent til dei kommersielle aktørane, og da særleg WiMP og Spotify". Kulturrådet "kan ikkje sjå at eit slikt inngrep kan vere teneleg for musikkbransjen på lang sikt.


«Den digitale musikkmarknaden er i rivande utvikling, både kva gjeld talet på og typen tenester, omsetning og økonomi. Å treffe rett med ei ny digital innkjøpsordning i ein slik omskifteleg situasjon er særs utfordrande».


Det er tydeleg at tida mellom dei to rapportane, samt ei stor utvikling i den digitale musikkmarknaden, har hatt mykje å seie for utfallet. Det kan også tenkjast at skilnad i økonomiske interesser kan ha medverka til resultatet. I sin rapport, greier kulturrådet nermare ut om utviklinga i musikkmarknaden:

«Produkta og tenestene har endra seg og endrar seg stadig, og bruk og omsetnad av digital musikk er i kraftig vekst. I 2009 utgjorde digitalt sal nesten 20 prosent av den samla omsetnaden av innspelt musikk i Noreg. Talet på nedlastingar og avspelingar på nett (streaming) auka med 959 prosent frå 46 897 000 i 2008 til 496 844 000 i 2009. Dette skuldast i all hovudsak landseringa av streaming-tenesta Spotify. 600 000 nordmenn har tilgang til Spotify, og dei fleste av desse nyttar den gratis, reklamefinansierte varianten».

Vidare viser kulturrådet til at norsk musikk er godt representert både på streaming-tenester som Spotify og Wimp, men også på nedlastingstenester som platekompaniet, itunes og Musikkonline. Etter å ha gjennomgått alternative modellar for ei digital innkjøpsordning, konkluderer kulturrådet med at ei slik ordning er overflødig nett no.

«Abonnementsbaserte musikktenester ser per i dag ut til å bli den nye forretningsmodellen for distribusjon av musikk – ved sidan av fysiske format. I denne situasjonen stiller Norsk kulturråd spørsmål ved om det framleis er teneleg å etablere ei slik statleg digital utlånsordning."

Kulturrådet ber i staden om at ein i vurderer å "styre midlar over mot ei form for produksjonsstøtte".