Utilgjengelig Ultima-komponist - i hvert fall på plate
Nederlenderen Louis Andriessen er festivalkomponist under årets Ultima, men ingen av Oslos spesialbutikker for kunstmusikk har en eneste utgivelse av ham inne. - Jeg har aldri opplevd at Andriessen har vært etterspurt, det gikk vel to eller tre plater i løpet av mine 15 år på Akers Mic, forteller Jan Bøyum på Aktiv Klassisk. Samtidig kan mangel på aktiv informasjon fra festivalens side også være en grunn til at ingen av butikkene er med på å fronte Ultima i festivalperioden. - Vi kunne godt ha satt opp vindusutstillinger for festivalen, men vi får jo ikke engang tilsendt programmet, forteller Musikk-Husets Anna Granqvist.

Av Knut Steen

I Ultimas festivalprogram presenteres den hollandske komponisten, som nyter en høy stjerne på samtidshimmelen i mellom-Europa, slik:

"Louis Andriessen skriver musikk som kan virke bevisst primitiv. Han er blitt kalt en minimalist, men bruker råere farger, som blant annet er et gjenskinn av ett av hans store forbilder, Stravinsky. Det mange i dag snakker om som en nederlandsk sound i ny musikk, oppstod med Andriessens korps av piano, treblåsere, harper, bassgitar og sangere i verket De Staat i 1976. Han elsker jazz, rock og improvisert musikk for kreativt demokrati og spontanitet. Samtidig er partiturmusikken hans gjennomsyret av intellektuelle referanser og modeller, enten det er historisk litteratur om nederlandsk skipsbygging, Platon, Charlie Parker eller Lao Tse. De Stijl (1984-5) er strukturert etter proporsjonene i et Mondrianbilde."

Men til tross for at Andriessen er en betydelig størrelse innenfor den internasjonale samtidsmusikkscenen, og nå også Ultimas festivalkomponist, har ingen av de platebutikkene Ballade har snakket med en eneste utgivelse av komponisten inne.

Liten etterspørsel - og kun via import

Musikk-Huset, Opus 8 og Platekompaniets Oslo City-filial har aldri hatt Andriessen i sine hyller. Jan Bøyum på Akitiv Klassisk forteller at det fantes noen utgivelser på etiketten Nonesuch i gamle dager, men at bestillingene sjelden førte til noe i postkassen. Og det var kanskje like greit:

- Det eneste som kom frem, har vært på tilbud i mellomtiden. Andriessen etterspørres rett og slett ikke, forteller Bøyum.

Musikk-Husets Anna Granqvist sier at de har bestilt Andriessens "De Materie", som skal fremføres under festivalen, i tillegg til komponistens siste opera, men bekrefter samtidig at denne musikken er vanskelig å få tak i.

- Absolutt alt er import, så det kan ta litt tid.

At Ultimas fokus har gjort Andriessen til en etterspurt komponist på plate i hovedstaden, synes med andre ord ikke å være tilfellet.

Av de fem butikkene Ballade ringte til, hadde bare Musikk-Huset opplevd at noen hadde etterspurt Andriessen.

- Vi har hatt noen få spørsmål fra musikkstudenter og den lille klikken som utgjør samtidsmusikkmiljøet i Oslo, forteller Granqvist.

Bøyum i Aktiv Klassisk har på sin side aldri opplevd en eneste forespørsel.

- Jeg har aldri opplevd at noen har spurt etter Andriessen. Det gikk vel to eller tre plater i løpet av mine 15 år på Akers Mic, her på Activ Klassisk har ingen spurt etter ham.

Synkende salg for samtidsmusikken - har nettet tatt over?

At samtidsmusikk selger dårligere og dårligere, synes alle Ballades intervjuobjekter å enes om.

- Samtidsmusikk selger jevnt, men langt fra mye. Vi gjør ingen spesielle fremstøt utover at vi tar inn det som kommer av norsk, ungarsk og sveitsisk samtidsmusikk, forteller Granqvist.

- Vi tenker ikke så mye på samtidsmusikk, og får sjelden inn nye ting. Fordi ingen kjøper denne typen musikk, gjør vi heller ikke noe for å promotere den. Her går det mest i jazz, poprock, etnisk, og klassisk, forteller Dominique Couessurel på Opus 8.

Aktiv Klassisk gjør heller ikke noen særlige fremstøt for å prøve å selge denne typen musikk til sine kunder.

- Det må være en viss etterspørsel for at vi skal kunne gjøre slike fremstøt. Interessen for samtidsmusikk er slik jeg ser det langt mer konsertbasert enn platebasetr. De som kjøper musikk i denne genren, ser nesten alltid etter én spesiell utgivelse. Har man ikke den, viser de heller ikke interesse for eventuelle andre plater vi har innen genren. Da blir det svært vanskelig å ha inne et stort utvalg, beklager Bøyum.

Også Norsk Musikkforlag, som har en egen avdeling for nålevende komponister, merker at salget går tilbake. Egil Baumann, som står i Musikkforlagets klassisk-avdeling, er langt på vei enig med Bøyum om at samtidsmusikken oftere nytes i konsert- enn i plateformat, men tror også at ventetiden kan falle mange platekjøpere for lang:

- Jeg tror ikke nedgangen i platesalget har noe med interessen å gjøre, men de som er interesserte vil gjerne ha platene fort, og da går det ofte raskere å kjøpe over Internett enn i butikk, tror Baumann.

Ingen fremstøt i forbindelse med Ultimafestivalen

Så lenge Ultima trekker drøyt 15 000 mennensker inn på sine konsertarenaer, skulle man anta at dette også ville utgjøre et visst salgspotensial for de platebutikkene som fører samtidsmusikalske verker. Til tross for dette har ingen av butikkene planlagt noen salgsfremstøt i forbindelse med Ultima-festivalen.

- Det har vi aldri hatt, men så har vi heller ikke fått tilsendt noe program i år. Tatt i betraktning at vi er en de få butikkene som selger denne typen musikk, er det kanskje litt rart, observerer Baumann.

Mens vedkommende Ballade snakket med hos Opus 8 ikke en gang visste at festivalen eksisterte, forteller Platekompaniets Oslo City-avdeling at de selger så lite klassisk musikk at de sjelden gjør noen kampanjer for denne typen musikk.

Bøyum forteller at Aktiv Klassisk dessverre ikke har penger til å støtte Ultima på denne måten.

- Det hadde vært morsomt å gjøre det, men i alle de årene jeg har solgt musikk, har det vært lite eller ikke målbart salg av samtidsmusikk, også under Ultimafestivalen. Når de få kundene som kommer innom som nevnt kun har én plate i tankene, kan man ikke satse på samtidsmusikk uten å være statsstøttet, og det er vi ikke, slår Bøyum fast.

På Musikk-Huset har man heller ikke pleid å ha noe Ultima-fokus i de to ukene festivalen varer, men det betyr ikke at tanken er dem fremmed:

- Vi kunne vi godt ha hatt et Ultima-fokus, men da må vi ha plakater og liknende. Det trykkes sjelden opp plakater på kunstmusikk, så når vi en sjelden gang får det blir vi veldig glade. Vi har litt etterspørsel etter Ultima-konsertene, men dessverre tar det ofte en måned fra vi bestiller til vi får platene. Vi bestiller ikke opp plater automatisk, men blir påminnet av plateselskapene om hva som står på planene fremover. Det blir vanskeligere å gjøre noe spesielt når vi ikke engang får tilsendt et program - det er litt slett, synes Granqvist.

For de som ønsker å sette seg inn i Andriessens musikk, byr Ultima 2004 på en rekke anledninger til det. Hans stykker spilles bl.a. under åpningskonserten med Oslo Sinfonietta og Forsvarets Stabsmusikkorps torsdag 7. oktober, på Parketeatret med Orkest de Volharding lørdag 9. oktober, med Oslo Sinfonietta i Universitetets Aula søndag 10. oktober, på Parkteatret med Tatiana Koleva tirsdag 12. oktober, med Ardittikvartetten på Norges Musikkhøgskole onsdag 13. oktober, og under klaverkonserten med Ellen Uglevik i Oslo Konserthus, søndag 17. oktober. I tillegg holder Andriessen Masterclass i komposisjon ved Norges Musikkhøgskole i løpet av Ultimafestivalen, og blir også intervjuet for åpen scene i Norsk Forms lokaler søndag 10. oktober. På Cinemateket vises filmen "The Road", som er en film om Louis Andriessens arbeide med verket"Tao".