- Lite samsvar mellom nordmenns musikkinteresse og det som sendes i NRK
- 1,7 millioner nordmenn er interessert i klassisk musikk, men døgnfluemusikk og overfladisk pludring brer seg i norske radiokanaler og fortrenger klassisk musikk, selv i NRKs kulturkanal P2, hevder Tore Brantenberg. Han er leder i Lytterforeningen for klassisk musikk, og stiller nå spørsmål om hvem som påvirker denne tendensen.- Hvis programsjefene i NRK mener å tilfredsstille alle lytteres musikkbehov, burde de se nærmere på mediemålingene til Norsk Gallup, sier han. Lytterforeningen for klassisk musikk har studert tallene, som viser liten overensstemmelse mellom musikkinteresse og det som sendes i NRK.
Av Tore Brantenberg, Lytterforeningen for klassisk musikk
Da NRK for to år siden planla å nedlegge Kringkastingsorkesteret og kanalen Alltid klassisk ble Lytterforeningen for klassisk musikk stiftet, noe som trolig bidro til at nedleggingen ikke ble gjennomført. Men kvalitetsprogrammet Hovedscenen er forsvunnet i kulturkanalen NRK 2, og klassisk musikk er ifølge foreningens egne målinger redusert med 20 % i P2. Barneprogrammene mangler innslag av klassisk musikk, og selv om NRK med Kjempesjansen støtter unge talenter, savnes et fast forum for unge utøvere av klassisk musikk. Programsjefene i NRK hevder at det er nok klassisk musikk i kanalene og inkluderer nattprogrammet Notturno, mens det naturlige må være å registrere sendinger for lyttere i våken tilstand. Og selv om Alltid klassisk sender kontinuerlig forties at kanalen ikke dekker distriktene og 30 % av lytterne, dessuten er mottakerforholdene dårlige og forstyrres av nærradiokanalene. Når DAB-radioen blir gjennomført om 2-4 år kan riktignok hele landet dekkes, men det medfører kostbare nyanskaffelser for folk flest, og hva gjør NRK i mellomtiden?
44 % nordmenn er interessert i klassisk musikk
Når de ansvarlige i NRK konfronteres med disse kjensgjerningene blir standardsvaret at Lytterforeningen ikke er representativ for alle lytterne. For å undersøke slike påstander har foreningen gjennom TNS Gallup fått tilgang til relevante lyttermålinger gjennom undersøkelsen Forbruker & Media. Disse målingene ble foretatt fra august 2002 til august 2003 blant et utvalg på ca. 10.000 personer av en befolkning på totalt 3.762.760 og burde være dekkende for den klassiske musikkinteressen. Norsk Gallup har gradert sine undersøkelser i fire undergrupper: de som er meget interessert, de som er litt interessert, de som er litt uinteressert og de som er meget uinteressert. Den siste gruppen utgjør 1/4 av lytterne og blir ikke behandlet i denne omgang. Viktigere er det å studere gruppen av meget interesserte og litt interesserte, som til sammen utgjør 44 % av norske lyttere, eller 1,7 millioner av befolkningen !
Tenåringer utgjør 10 % av befolkningen
For det første: Hvor mange er de unge som tydeligvis er den viktigste målgruppen i musikken som avspilles? Men fjortiser og andre tenåringer utgjør bare 10 % av befolkningen! Tar vi med tyveåringene er det i alt 25 % eller 1/4 av folket. Som forventet er interessen for klassisk musikk meget lav blant tenåringene, 46 % er meget uinteressert. Da er det også viktig å konstatere at 1/4 av tenåringene er interessert i klassisk musikk, og de utgjør 100.000 av befolkningen. Dessuten stiger interessen for klassisk musikk gradvis for de voksne årsklassene, som svarer til 3/4 av befolkningen. Av disse teller alle over 60 like mange som ungdommen, nemlig 1/4. Det burde være en vekker for de programansvarlige i NRK at over halvparten av gruppen mellom 50 og 59 er interessert i klassisk musikk, mens andelen i gruppen 60 + er på hele 61 % !
Kvinner er mer interessert i klassisk musikk enn menn
Som i tidligere undersøkelser er kvinner større forbrukere av kulturtilbud enn menn. Andelen av kvinner som lytter på klassisk musikk vesentlig høyere enn gjennomsnittet og representerer 48 % av befolkningen, mens menn utgjør 40 %. Så er det vel bare musikksnobber blant de 1,7 millionene? Riktignok utgjør de med høyskole- og universitetsutdanning 60 % av disse, og personer med videregående skole nærmere 40 %. Likevel er det 31 % blant 800.000 med grunnskole som er mer eller mindre interessert i klassisk musikk. Tilsvarende forhold finner vi i yrkesandelen. Blant personer i kreativt arbeid som kunst og design er andelen av de som er interessert i klassisk musikk hele 68 %, mens andelen i produksjon og drift er halvparten. At likevel 1/3 av landets industriarbeidere er interessert i klassisk musikk burde rokke ved tradisjonelle forestillinger om arbeidsfolks preferanser! I privat sektor er andelen 39 %, og for offentlig ansatte 49 %. Her slår også kvinneandelen ut. For omsorgsyrkene ligger prosentdelen på 46, mens den i undervisning er 57 %. Likevel er prosentdelen langt jevnere enn man er tilbøyelig til å tro. Det samme gjelder geografisk fordeling. Antakelsen om at interessen for klassisk musikk er høyere i de store byene topper med 54 % i Oslo, 52 % i Østfold og 47 % i Telemark og Hordaland (med Bergen). De øvrige fylkene ligger imidlertid forbausende nær landsgjennomsnittet med 46 % i Vestfold, 45 % i Buskerud og Sør-Trøndelag (med Trondheim), 42 % i Rogaland og 41 % i Nordland. De laveste prosenttallene er målt i Troms og Finnmark med et gjennomsnitt på 36 %, men dette representerer likevel over 1/3 av befolkningen i våre nordligste fylker!
Potensial for påvirkning
En gruppe som hittil ikke er berørt representerer en gråsone som burde være meget viktig for programskaperne. De som er definert litt uinteresserte utgjør totalt 1/4 av befolkningen. Her har våre medier stor mulighet til å verve nye lytter- og seergrupper, vel å merke hvis det satses bevisst på interessant og engasjerende opplysning. Mange av Lytterforeningens medlemmer savner gode informasjonsprogrammer om klassisk musikk i radio og TV. Foreningen har påpekt at den populære programposten Kontrapunkt må tilbake i NRK. Foruten å være underholdende vekket den interessen til et nysgjerrig publikum uten musikalsk erfaring. Liknende programmer bør stimuleres, men det forutsetter fremtidsrettet kreativitet hos de ansvarlige programsjefene, om de er villige til å tolke de foreliggende tallene og handle deretter. Hvis ikke bør de snarest stille sine plasser til disposisjon for andre og mer kompetente formidlere av allmennkringkasterens kulturansvar.
Tore Brantenberg
Leder i Lytterforeningen for klassisk musikk