Rock Engh Roll på Rjukan
- Før 2000 skjedde det nesten ingenting som kunne kalles rock på Rjukan. Det hendte at kulturkontoret dro inn Bjørn Eidsvåg til å spelle i kjerka, men ellers var det helt stille. Nå arrangerer Rjukan Rockforum konserter så ofte de orker, forteller Morten Engh. Høres rocketakter på Rjukan, er sjansene store for at han er involvert. ”Rock Engh Roll” står også bak den sjarmerende uhøytidelige nettsiden rockeweb.com, der han blant annet anbefaler vinylutgivelser fra små norske selskaper. Rjukan Rockfestival er enda ett av Enghs engasjementer: Nylig slapp de sommerens program, med navn som Slade og Saxon i selskap med The Cables, Ravi&DJLøv, DePress, Briskeby og BigBang.

Av Knut Steen

Morten Engh er veldig, veldig glad i rock. All den tiden han ikke bruker på skiftjobbing i industrien, fylles av rock.

På en eller annen måte.

Resultatene har blitt mangfoldige.

Løs snipp, åpen dør

- Før 2000 skjedde det nesten ingenting som kunne kalles rock på Rjukan. Det hendte at kulturkontoret dro inn Bjørn Eidsvåg til å spelle i kjerka, men ellers var det helt stille. Nå arrangerer Rjukan Rockforum rock-konserter så ofte de orker, forteller Engh - som er et voksent barn av mange navn: Rock Engh Roll, Mengh, Den Butte Deigen, Webmixmasteren.

Det siste navnet har nok mye med mannens nettsider å gjøre:

- I romjula 1996 satt jeg og savnet at noen skrev om de gamle heltene mine fra 60- og 70-tallet, på norsk. Det var grunnen til at jeg startet rockeweb i ’97, forteller Engh. Som har valgt å holde hjemmesiden sjarmerende uformell i forhold til andre anmelder-sider. Her er det superobjektive anmeldelser, høyst personlige ”best of”-årslister og tilfeldige portretter av artister noen ville skrive veldig utfyllende om. Døren er høy, porten vid – vil du skrive entusiastisk om rock, er du velkommen inn.
Snippen er kneppet løst med fullt overlegg:

Digger vinyl, hater Ipod

- I motsetning til groove.no, som er veldig seriøse og selektive, ber jeg folk skrive rett fra hjertet, så subjektivt de vil, og når de gidder. Sånt synes i alle fall jeg er mest morsomt å lese. Vi prøver å skrive om utgivelser som er veldig alternative, gjerne fra ukjente selskaper, og aller helst på vinyl, forteller Engh.

Han mener norske plateanmeldere går glipp av mange godbiter hvis de ignorerer vinylen.

- Jeg får inn ganske mange sju-tommere som flere burde ha hørt. Det gis ut veldig mye musikk i undergrunnen som virkelig er verdt å lytte til, mener Engh.

Balladeredaksjonen oppfordret selvfølgelig Engh til å trekke frem noen av disse skjulte godbitene, og legge til en liten kommentar.

Her er Enghs sisite norske vinylfavoritter:

# Lp - Diverse artister: From the spheres of Gog Magog (Handmade/Major Minor)
"11 låter med 11 forskjellige band som representerer undergrunnsrocken i Oslo"


# 10" - Diverse artister: The Come again? Rock 'n' Roll Session Vol 1. (Mother Ocean)
"En 10-tommer med 4 låter av 4 upcoming band fra Oslo som ville lage noe sammen - plata er 'recorded, not produced'"


# Lp - Dilldall Holom - dr. ja (egenutgitt i totalt 172 eks., rød vinyl)
"Syrerock fra Skien i Telemark, Norges best bevarte musikalske hemmelighet, med norske tekster."


# 7" - The Åsmunds - Who killed the man in you? (Hit me! Records)
"Norsk punksingel i verdensklasse, steinaldermannen i deg våkner brutalt opp fra dvalen når denne invaderer trommehinnene."


# 7" - Autotune - How can you tell? (Diesel Demon)
"Norsk garasjerocksingel med syrete elkaorgel og utflippa 60-talls beat. Jeg blir som en unge i godtebutikken av musikk som dette."


For Engh er vinyl like mye en holdningsytring som et formatvalg:

- Jeg synes det er veldig moro å skrive om vinyl – de gamle platene er det perfekte motstykket til iTunes og iPod-er. For meg er det null sjarm mot en tung plate med ti minutter spilletid på hver side. Det er Rock’n roll!

Slagere slår an på landet

Morten Engh er også involvert i Rjukan Rockfestival, som har vært igjennom både oppsving og nedturer de siste årene. For juni 2006 satser de på en svært eklektisk miks:

Øverst på plakaten står 80-talls metallerne Saxon, hjemlige BigBang og glambandet Slade. Saxon var en vektig del av "The New Wave Of British Heavy Metal" - den gang den var ny - mens Slade (også fra Storbritannia, red. anm.-) hadde sin storhetstid på 70-tallet.

Engh bedyrer at dette ikke er et utsalg av panisk homage-behov overfor gamle helter:

- Vi kan ikke tape penger, for da er det ikke noe mer festival. Rjukan Rockfestival var en tungrock-greie de første årene, så vi har prøvd mange ulike typer headlinere. Men det har vist seg at verken emo-core punk, death-metal eller alternativ-country funker spesielt godt her ute. Franz Ferdinand, for eksempel, er et kjempeband. Men her på Rjukan hadde de neppe solgt noe særlig. Slade og deres vanvittige slager-rekke er et langt sikrere kort for oss. Slagere trives fremdeles godt utenfor byene, konstaterer Engh.

Som personlig sliter mest med å få noe ut av musikken til Ravi&DJLøv – som også kommer til Rjukan:

- Men det gjør ikke noe, når jeg får lov til å invitere klassikere som DePress er det helt greit å ikke forstå alt, mener Engh.

I tillegg til tidligere nevnte, skal også Briskeby og det relativt ubeskrevne punk-bandet The Cables spille på den to dager lange festivalen.

Konger og dronninger

- Den eneste fellesnevneren utenom rocken skal være kvalitet, sier Engh. Han prøvde også å få tak i Madrugada og DumDum Boys, men det gikk ikke så bra.

- Vi hadde bestemt oss for BigBang, Madrugada eller DumDum som hovedband en av dagene. Vi hadde snakket med folkene til Madrugada, men etter hvert som de plutselig ble så store, sa de nei til oss. DumDum Boys ble også for store. Grunnen til at Big Bang kom til oss, var at de hadde hørt mye fint om hvordan vi behandler gjestene våre, mener Engh:

- Artistene skal føle seg som konger og dronninger hos oss. De bor godt, og vi kommer med egg og bacon til dem om morgenen. Det er det mange som har satt pris på, tror Engh.

Vil klare seg selv
Festivalen vet enda ikke om de får noen offentlig hjelp. En søknad på 200 000 i underskuddsgaranti ligger inne, men festivalen har foreløpig ikke fått noe svar. Målet er uansett å klare seg selv.

- Vi vil gjerne gå i pluss hvert år. I 2002 gikk på en 150 000-kroners smell, programmet ble for sært. Vi tok opp personlig lån for å drive festivalen videre. Da fant vi ut at vi måtte satse litt annerledes – det er mye av grunnen til den litt spesielle miksen av band og artister.

- I fjor gikk det fint; nesten 100 000 i pluss. Det blir mer å lage festival for, siden ingen av oss tar ut noe lønn. Vi har et motto - i tillegg til "Rock er sunt, Året rundt" - det er at de bra bandene må komme til oss, så Rjukanfolk slipper å reise så langt for å se de store artistene. Vi er der snart nå, men mitt lille personlige mål er også å dra så mye rar musikk som mulig til Rjukan, forteller Morten Engh.

Rjukan Rockfestival går av stabelen 2. og 3. juni. Mer informasjon om festivalen finner du her.