Røyk for rock
I år skal vi røyke 7,5 milliarder kroner inn i statskassa. Dette er penger regjeringen sier de egentlig kan være foruten, skriver styreleder i Alarm, Nils Heldal, i dette essayet. - I vinter kommer en del konsertsteder til å gå konkurs, spår Heldal, og oppfordrer politikerne til å bruke deler av tobakksavgiften som støtte til scener som sliter.

Av Nils Heldal, styreleder Alarmprisen

Regjeringen er glad i sine borgere. De vil ikke at vi skal dø. De vil vi skal slutte med å patte sneiper. Røykeloven er et av mange tiltak som skal hjelpe oss. Derfor kommer det overraskende på våre folkevalgte at konsert- og kultursteder rammes hardere av røykeloven enn tobakksindustrien.

Det er egentlig en ambivalent, ekkel ting å være for tiden - røyker og kulturelsker. Det er plagsomt å være på konsert, føle suget, gi etter for suget, og ikke gidde å hente jakka si, og stå ute i T-skjorte, fryse og røyke. For så å gå inn igjen. For så å gå ut igjen. Og inn igjen.

Derfor velger mange å gå på færre konserter, eller subsidiært å dukke opp i andrelåta, for å beine hjem to låter før slutt. Slikt blir det færre folk i lokalet av. Slikt ender med færre solgte øl. Slikt lukter det konkurs av, like mye som utestedene som før lukta røyk, nå lukter fis.

Og det er med stor, tung og narkoman dårlig samvittighet at vi røykere ser at yndlingsstedene våre sliter. Du trenger ikke tobakk for å bli rævpult. Det holder med en bak, men her føles det som vi trenger to baker - for det føles dobbelt urettferdig, og vi har problemer med meningen med livet for tiden.

Men dette er heldigvis løsbart. Vi røykere tviler ikke på regjeringens motiver med røykeloven, og vi stoler på dere når dere sier at konsertdød var en utilsiktet og veldig lite ønsket konsekvens av røykeloven. Alt dere vil er at vi skal røyke mindre, leve lengre, og få bedre liv.

Ta derfor pengene dere ikke vil ha og bruk dem til kultur. Ta for eksempel 10 prosent av de 7.5 milliarder kronene vi røyker inn i statskassa i løpet av 2005, og øremerk dem til konsertsteder/kultursteder som sliter. La meg som røyker se at det er mening med de 36,20 ørene jeg betaler i avgift for hver tjuepakning jeg røyker, og la meg se det på stedene jeg vanker. La meg se at Credo i Trondheim og Garage, Rockefeller og Mono i Oslo får det bedre.

Gjør det samtidig klart at dette kun er snakk om en overgangsstønadsordning som kun skal vare i 5 år. Hvis ikke kommer tullinger som meg til å røyke enda mer, med den unnskylding at bula får det bedre.

Dette essayet er tidligere publisert i årets Alarmavis, og brakt videre med velvillig tillatelse fra artikkelforfatteren.