Vi snakker vel om høyeste nivå?
INNLEGG: - Det bør satses på ett kor, skriver dirigent Øystein Fevang.

Takk til Per Erik Kise for engasjement i kordebatten. Han synspunkter er verd å lytte til. 

For ordens skyld; i intervjuet med Ballade ønsket jeg ikke å gi uttrykk for pessimisme i forhold til at det endelig kan være politisk vilje til å etablere et profesjonelt kor. Det var bare en realistisk vurdering av muligheten for et stort, profesjonelt kor i Filharmonien. Jeg ønsker opprettelsen av et profesjonelt kor i Norge aldeles hjertelig velkommen. Og jeg håper inderlig at det nå skjer noe konkret fra politisk hold, som gir økonomisk grunnlag for en seriøs og langsiktig satsning på profesjonalisering av korfeltet. 


En drøm og en løsning
Arnfinn Bjerkestrand og Kulturrådet har etterlyst engasjement fra feltet. Og Per Erik Kise tolker at svaret fra mitt ståsted at min våteste drøm i så måte er å få forsterket mitt(?) amatørkor med noen profesjonelle stemmer. Mitt poeng var at det ville vært både en drøm og den aller beste løsning, for både publikum og Filharmonien, om det var midler til å ha et profesjonelt kor, som var stort nok til å balansere orkesteret i de store korverkene.

For et par år siden medvirket Eric Ericssons Kammarkör og Sveriges Radiokör på Filharmoniens fremføring av Rahmaninovs «Klokkene». Det var en imponerende fremføring, men selv 64 sangere på dette nivået ble for få til å balansere Oslo Filharmoniske Orkester fullt ut, i Oslo Konserthus' krevende akustikk. Det sier sitt om hva som kreves av sanglige ressurser på disse konsertene. Det er ikke realistisk å håpe på opprettelsen av proffkor av denne størrelsen. Derimot diskuteres det om det bør opprettes ett profesjonelt kor, eller satses på flere mindre ensembler spredt rundt i landet.
 

Våte drømmer
Jeg har fremmet mine synspunkter (eller våteste drømmer) i møte med Kulturrådet, og fremmer det gjerne igjen:

Det bør først og fremst satses på ett profesjonelt kor, som drives etter de samme kriterier som de profesjonelle instrumentalensemblene. Små grupper rundt omkring er en helt annen skål. Vi snakker vel om å etablere et kor, på aller høyeste nivå? 

Det må opprettes et kor med sangere ansatt på heltid, hvor det musiseres og opparbeides ensemblesang på høyeste nivå. Fem dager i uken. Koret bør ligge under en allerede eksisterende administrasjon, med alle de fordelene det kunne gi. Koret må organiseres på samme måte som orkestrene, med en sjefsdirigent og utstrakt bruk av gjestedirigenter.

Dette er en våt drøm, ikke bare for meg. Det ville blitt til glede for hele musikk-Norge. Og det ville også være naturlig at dette koret, blant mye annet, kunne medvirke på produksjoner i Oslofilharmonien. Til glede og nytte for Norges største og mest profilerte orkester, og dens publikum.

Per Erik Kise mener at dette er den verste innfallsvinkelen til initieringen til et profesjonelt kor. Mitt poeng er at å synge med Oslofilharmonien både kan og bør være en av mange oppgaver for et profesjonelt kor. Korets musikalske hovedoppgave vil imidlertid være innenfor ulike a cappella og kammermusikalske rammer.  


Sats på ett kor
Kulturrådets forslag av 3. juni sier som Ole Brumm: «Ja, takk begge deler», i forhold til om det skal satses på ett eller flere profesjonelle kor. Det er lett å være enig i det. Men dersom man må velge, er det etter min mening flest gode argumenter for å satse på ett kor i første omgang. Og det koret må ligge så sentralt som mulig, ikke minst i forhold til kravet om inntjening, det vil si publikumstilgang.