Ballade på Festspillene: Finstemt skolesekk
Det er bare å innrømme det: All grunn til å misunne barn og barnebarn! Neste generasjon vil få en helt annen kulturell basis gjennom skolen enn oss, mener Hilde Holbæk-Hanssen. ”Den kulturelle skolesekken” presenterer i disse dager hele bredden av sin virksomhet på fire-dagers-seminaret ”Nystemt” under Festspillene i Bergen. - Overskriften på seminaret er ”Det gode møtet”, sier leder av Den kulturelle skolesekken, Astrid Holen.
Av Hilde Holbæk-Hanssen
I Grieghallen fremstår seminaret som et spennende kulturtorg, hvor man får presentert noen av de beste prosjektene innen billedkunst, scenekunst, musikk, litteratur, kultuarv og film. Det bys også på verksteder, hvor man får se hvordan barn kan involveres. Og forsamlingen av skolefolk, kunstnere og kulturbyråkrater får utvekslet erfaringer og ideer gjennom foredrag, paneldiskusjoner og, ikke minst, kaffepauser og måltider.
Produksjonene som presenteres kommer fra hele landet og retter seg mot ulike klassetrinn. Den kulturelle skolesekken arbeider hovedsaklig på fylkesplan, hvilket vil si at fylkene er ansvarlig for å disponere de tildelte midlene, mens produksjonene overlates til de stedlige kulturinstitusjoner, kunstnere, skoler osv.
- Overskriften på seminaret er ”Det gode møtet”, sier leder av Den kulturelle skolesekken, Astrid Holen. – Vi skal ikke overta undervisningen i kulturfagene på skolen, men tilrettelegge møter med kunst og kultur, som elever og lærere skal inspireres av og jobbe videre med. For oss er det viktig at vi har klart å samle alle profesjonene under ett tak.
Lager dere pedagogiske opplegg i forkant av disse møtene?
- Noen ganger, men ikke alltid. Rikskonsertene, som er en del av Den kulturelle skolesekken, har jo lange tradisjoner på slikt arbeid. Ellers presenterer vi her på seminaret et verksted hvor f.eks. billedkunstneren Eva Bakkeslett fra Steigen i Nordland viser hvordan hun arbeider med barn på de skolene hun besøker. På en av paneldebattene omtalte Eva Bakkeslett hvor avgjørende det hadde vært for henne, i en ellers lite lykkelig skoletid, at hun på ungdomstrinnet fikk en keramiker til lærer i forming.
I en annen paneldiskusjon fremholdt lærer Inger Lien Røe at barn kan bys det meste bare det er godt nok. - I mange tilfeller er det vel så viktig å forberede holdningen til et kunstmøte som å kjøre på med pedagogiske opplegg.
Presentasjonene på Festspillene er på et imponerende høyt nivå, enten det gjelder opera, hip-hop, kulturarv eller en aktuell barnebok. Allerede første presentasjon, Armløs slår tilbake, ble en slått av kvaliteten. Denne forestillingen i krysningspunktet mellom litteratur og musikk, beregnet på ungdomsskoletrinnet og produsert i Sør-Trøndelag, får man presentert en ”tabloid kjærlighetshistorie av et poetisk eksperiment”.
Av andre produksjoner kan nevnes Den hvite duen og kongetronen, et kulturarvprosjekt fra Akershus, hvor barn fra 4.-7. klasse fikk en eventyrfremstilling av hendelsene i 1905 – om Landet med hav og fjell og sol og snø.
Noen av produksjonene har klar tilknytning til eget fylke, som Tidsreisen, med Øyonn Groven Myhren, som tok barn på 3.-6. klassetrinnet i Buskerud tilbake til 1700-tallet, og livet rundt sølvgruvene i Kongsberg. Forestillingen er bygd opp omkring middelalderballaden Beltevisa, som handler om et sølvspent brudebelte, og en bygdevise fra 1700-tallet, Lonarvisa, om den staute Torbjørn Lonars opp- og nedturer i livet. Disse to historiene er spunnest sammen til en vakker beretning om fattigjenta Brita, som får smidd et brudebelte av en sølvklump hun finner, og hvordan hun til slutt klarer å få Lonarguten, takket være beltet.
– Dette var et ganske innholdsrikt prosjekt i utgangspunktet, sier Øyonn Groven Myhren til Ballade. - Det skulle være tverrfaglig, og inneholde både kveding, historie, materiell kultur (sølvbeltet) og dialekt. Et av siktemålene med Den kulturelle skolesekken er å bringe museene ut til skolene. Derfor må jeg ha med et fysisk sølvspent brudebelte som barna får studere. Jeg har gitt over 100 forestillinger av Tidsreisen og fått veldig god respons. Noe som er ekstra hyggelig er at interessent viser seg å være spesielt stor i klasser med høy innvandrerprosent.
Er produksjonene forbeholdt det fylket de er laget i, Astrid Holen?
- Nei, det foregår en god del utveksling, også av prosjekter med lokalt tilsnitt. Vi opplever at det er en stor raushet mellom fylkene når det gjelder å dele sine produksjoner.
Om seminaret har overskriften ”Det gode møtet”, er begrepet ”gnistmøte” mye brukt i møter og samtaler. Et gnistmøte må man kunne kalle forfatteren Sylvelin Vatles presentasjon av sin bok ”Tim Brentloffs Eventyr”. Et fyrverkeri av en forestilling, som stort sett besto av en ganske rå forfatter som gikk frem og tilbake på scenen og fortalte eller snakket med barna. At historien om Tim Brentloff er av det svært fantasifulle slaget er en ting. Men først og fremst fikk man oppleve et kommunikasjonstalent av de helt store. Å trollbinde en forsamling av over hundre 5.-6.-klassinger i nesten en time, uten andre hjelpemidler enn to stoler og en overheadprosjektor (som forestilte en hest), og attpå til klarer å lure inn både Norrøn mytologi og trolldom, er imponerende.
I et foredrag på innledningsdagen fremholdt rådgiver i ABM-Utvikling Margrethe Frøyland at kultur ikke er alene om å gi barn magiske opplevelser. Hun viste til egne møter som barn med stjernehimmelen, krystaller og andre naturfenomener som alle var medvirkende til at hun ble geolog. Heller ikke kreativitet mente hun var forbeholdt kunsten; kreativitet er en forutsetning for både matematikk og naturfag. Det er heller ikke ført bevis for at kreativitet kan overføres fra et fagområde til et annet.
Med henvisning til Howard Gardners forskning presenterte hun de åtte intelligenser: språk, logisk/matematisk, visuell/romsling, musikalsk, kroppslig, naturalistisk, interpersonlig og intrapersonlig intelligens. Alle disse sidene ved mennesket trenger stimulans. Alle disse intelligenser kan utvikles. Og det er, iflg. Frøyland, gjennom ”det profesjonelle møtet”, der barn møter kunstnere som mestrer faget sitt, at Den kulturelle skolesekken er så viktig.
Ballade tok en prat med en av de lokale skolesekk-representantene, Sissel Andses fra Karmøy.
– Karmøy er en av fire kommuner, som fra høsten av skal gjøre et eksperiment med å få tildelt midler direkte fra Den kulturelle skolesekken. For oss er det en spennende utfordring å få lov til å lage våre egne programmer. En viktig oppgave vil være å utvikle et skoletilbud i forbindelse med det nye museet på Karmøy, Norvegen Historiesenter. Ellers kommer vi til å samarbeide med Haugesund teater, Haugesund billedgalleri, Riksgalleriet og distriksmusikerne. Karmøy er av de kommunene som står på venteliste for å få Rikskonsertbesøk, så for oss skal det blir spennende å få utvikle disse prosjektene.
Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som skal bidra til at elever i grunnskolen får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag. Den kulturelle skolesekken mottar årlig ca. 160 millioner kroner av spillemidlene (overskuddet fra Norsk Tipping) og er et samarbeid mellom Kultur- og kirkedepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet.
Den som var 7 år igjen!