Romantikk og automatikk
Selvspillende piano blir midtpunktet på Black Box.

Om 100 år vil kanskje overgangen til digital musikk virke noe komisk, som en mindre fartshump i musikkens lange historie. Slik er det i alle fall når man i dag ser hundre år tilbake, til begynnelsen av 1900-tallet og nyvinningen som kom da: Det mekaniske pianoet.

Nå kunne folk få musikk av høy kvalitet hjem i stua, uten selv å måtte stå for fremføringen. Snakk om revolusjon!

Som en del av Marstrand-festivalen rettes søkelyset torsdag kl 20.00 mot en variant av det selvspillende pianoet, nemlig pianolaet. Det styres ved hjelp av pedaler som kontrollerer lufttrykk. Pianolaet monteres vanligvis på klaviaturet til et ordinært klaver og krever en utøver som styrer pedalene, og dermed kontrollen over tempi, dynamikk, frasering, kort sagt alle andre musikalske parametre enn tonehøyde. Ikke ulikt en pianist, bortsett fra at fingrene til en pianolist aldri er i nærheten av klaviaturet.

Pianorullene er spesielt viktige for forståelsen av romantisk musikk ettersom de fleste opptakene ble gjort av pianister som hadde jobbet direkte med de store romantiske komponistene.

Til Black Box kommer Rex Lawson, verdens ledende konsert-pianolist. Han har vært med på urfremføringen av Stravinsky originale versjon av Les Noces fra 1919, dirigert av Pierre Boulez, og han deltok også i nyoppsetningen av George Antheils Ballet Mèchanique” i Carnegie Hall. I 2009 var han medvirkende på platen ”Grieg Piano Concerto” på 2L.


Les mer om Marstrandfestivalen 2011 her


Usaklig?
Noen vil kanskje si det er usaklig å la et delvis selvspillende instrument stå i sentrum for en konsert. Det vil i så fall bare være i Marstrandfestivalens ånd.

Festivalen har i år tatt navnet sitt etter Antonin Artauds pamfletten "A la grande nuit" (”midt på svarte natta”). Artauds pamflett var et svar til André Bretons "Au Grand Jour" ("midt på lyse dagen"), der Breton argumenterte for at surrealismen måtte lede til revolusjon. Artaud mente en sann revolusjon måtte "forandre selve virkelighetens synsvinkel", som Jon Refsdal Moe skriver i sin innledning til festivalen. Moe fortsetter:

"Har kunst i dag et revolusjonært potensiale? Den anklages til stadighet for ikke å være politisk nok. Forventes et politisk knefall av oss på samme måte som Breton i 1927 falt på kne for marxismen? Eller skal vi, nå som ingen lenger bryr seg om den politisk likevel, relansere revolusjonen som et rent ut kunstnerisk prosjekt?

Bretons lyse dag eller Artauds svarte natt?

Vi har valgt det siste. Det er så mye saklighet omkring oss likevel."

 
Program for konserten på torsdag (Kuratert av Lars Petter Hagen)
Sergei Rachmaninov: Prelude i Eb, op. 23, no. 6. Polka de W.R. (som fremført av Rachmaninov)
 
Alexander Scriabin: Fra Piano sonate no. 3
 
Franz Liszt: Etude no 5  (Feux Follets) fra Études d'exécution transcendante (som fremført av Ferruccio Busoni)
 
Felix Mendelssohn- Bartholdy: Piano trio nr. 1 i D-moll, op 49. Molto allegro e agitato. Andante con moto tranquillo. Scherzo: Leggiero e vivace. Finale: Allegro assai appassionato
Catharina Chen, Fiolin. Audun Sandvik, Cello
 
Conlon Nancarrow: Study for Player Piano no. 3A. Study for Player Piano no. 6. Study for Player Piano no. 21 (Canon X) 

Franz Schubert: Ständchen, D. 957 no. 4, (Leise Flehen meine Lieder). An Sylvia, D.891, Op.106, No.4. Ellens dritter Gesang (Ave Maria), D. 839.
Solister: Susanna Wallumrød, Eivind Buene, Fredrik Strid
 
Harry M. Woods: When the red, red Robin comes bob - bob - bobbin' along

Bricusse/ Newley: What kind of fool am I

Irving Berlin: Alexander's Ragtime Band

Louis/ Young/ Donaldson: How ya' gonna keep 'em down on the farm (now that they’ve seen Paree)