Levende byrom?
DEBATTINNLEGG: Seilduksgata på Grünerløkka i Oslo skal omreguleres. Det fikk trommeslager Jonas Howden Sjøvaag til å kritisere bystyret og Aps Tone T. Dahl for å ha "falt for Naturbetongs pastellgule utopia", og at det eksisterende kulturlivet vil bli skadelidende. Nå svarer Dahl: Vi politikere kan være med å legge til rette for småbedrifter og kulturaktiviteter gjennom reguleringsformål. Vi styrer ikke hva gårdeier tar for leiepriser, ei heller hvem de leier ut til, skriver hun i dette innlegget.

Av Tone Tellevik Dahl, Ap, nestleder i byutviklingskomiteen

17/12-07 skriver Jonas Howden Sjøvaag om sin skuffelse over bystyrets vedtak om omregulering av Seilduksgata 25-31. Dette er en tomt som på Grünerløkka er blitt et symbol for et miljø med små bedrifter innen kunst og kultur.

Hans innlegg fokuserer på særlig to ting. Det ene at omregulering til blanding av bolig, kultur og næring ødelegger dagens kulturelle mangfold i området. Det andre er at undertegnede tydeligvis skal være Naturbetongs medsammensvorne for å få saken vedtatt.

Til det siste vil jeg kun kommentere at det ikke kan være slik at de gangene et flertall av partiene støtter forslagsstillers forslag så blir de beskyldt for knefall for markedskreftene. I så fall så har bystyret er kjempeproblem all den tid 95 % av de saker vi behandler er fremmet av private.

Når byen gjennomgår oppgradering, restaurering og nybygging så øker leiekostnadene kraftig for å tilpasse seg dagens byggekostnader. Dette er ikke et nytt fenomen. På 80-tallet gikk kommunen og gårdeiere sammen om å rehabilitere mange forfalne eiendommer, nettopp for å begrense et voldsomt leieprishopp.

Byfornyelsesprogrammet var vellykket på mange måter, men en slik tenkning har ikke flertall i borgerligstyrte Oslo lenger. Når det gjelder Seilduksgata var det et stridstema hvorvidt man skulle rive funkisbygget eller ikke, og om boligformål skulle tillates i tillegg til dagens næring og kultur.

Hvis bygget skulle bevares ville det måtte gjennomgå store renoveringsarbeider for å møte dagens arbeidsmiljøkrav. Dermed ville leieprisen øke dramatisk og resultatet for dagens leietakere være det samme uavhengig av reguleringsalternativ.

Vi politikere kan være med å legge til rette for småbedrifter og kulturaktiviteter gjennom reguleringsformål. Vi styrer ikke hva gårdeier tar for leiepriser, ei heller hvem de leier ut til. Når enkelte bygater overfylles av 7/11, Deli de Luca eller eiendomsmeglere så har ikke politikerne andre verktøy enn å oppfordre borettslag og gårdeiere til å tenke litt mer mangfold i eget nærmiljø før de leier ut sine lokaler.

Den oppfordringen går også til Naturbetong AS som eier Seilduksgata 25-31. I forhold til denne tomten så mener AP vi kan skape mer liv mellom husene ved å få inn boligformål sammen med kultur og næring. Jeg er ikke i tvil om at det i dag er mye liv i husene i Seilduksgata, men på gateplan er det lite. Boligformål sikrer at det er liv i kvartalet også etter arbeidstid.

AP er bekymret over Oslos manglende øvingsrom/arbeidsromtilbud for utøvende kunstnere. Derfor mener AP det er viktig at kommunene eier mange eiendommer selv som kan tilbys kulturlivet til egendefinerte leiepriser. AP har sørget for flertall for lave leiepriser i flere kommunale kulturbygg nettopp for å sikre bedre rammebetingelser for kunstnerne.

AP mener Oslo skal slutte å selge egne eiendommer, og heller vurdere flere strategiske kjøp slik at det ikke bare er i private gårder vi regulerer til kulturformål. Der er vi dessverre i mindretall enn så lenge, men vi håper at snart flere partier ser at kulturlivet er prisgitt gode offentlige rammebetingelser.