- Drøvtygd kritikk
Kulturredaktør Øyvind Holen i Ny Tid uttalte før helgen at Ultimafestivalen roter bort musikken med en innadvendt og snobbete presentasjon som skremmer vekk publikum og ødelegger for utøverne. Festivalen suller rundt i sin egen finkulturelle grøt, mente Holen. I dette innlegget tar komponist Jon Øivind Ness til motmæle. - Dette feltet har du ikke peiling på, skriver Ness til Holen. Ness henvender seg også til norske medier, og skriver blant annet: - Ultima beskyldes for å ha dårlig medietekke. Norske medier elsker å skrive spaltekilometer om Cumshots’ samleiestunt og tilsvarende, og skulle noen komme på å presentere noe som er virkelig interessant musikkfaglig, når man ikke fram.

Av Jon Øivind Ness

Min utmerkede eks-kollega i flere sammenhenger, Øyvind Holen, kommer med akk så drøvtygd kritikk av Ultimafestivalens profil.

Ultimas profil må selvsagt diskuteres, og jeg kunne ha latt ham stå uimotsagt, hadde det ikke vært for at Holen, som er en høyst oppdatert musikkritiker på sine felt, ikke har utvist noen spesiell interesse for kunstmusikkfeltet.

Ultima og NU Music
NU Music presenterer Stockhausen og Pierre Henry, det er vel og bra, men i det alternative rock-elektronika-segmentet som NU Music-miljøet er oppstått i, finnes det liten interesse for andre komponister enn disse to og et lite knippe andre elektroakustiske komponister.

Og til null forkleinelse for de nevnte komponistene; de er ganske "lettselgelige" som stereotypier på "mad scientist" avant garde-komponister.

Ultima beskyldes for å ha dårlig medietekke. Norske medier elsker å skrive spaltekilometer om Cumshots’ samleiestunt og tilsvarende, og skulle noen komme på å presentere noe som er virkelig interessant musikkfaglig, når man ikke fram.

Jeg har etter ganske mange års fartstid i kunstmusikkmiljøet gitt opp mediene og synes det går an leve uten dem, selv om det jo hadde vært hyggelig om det var annerledes. Men jeg er lei av at folk som ikke besøker samtidsmusikkarrangementer tror de kan uttale seg som autoriteter.

Og hvorfor er det bare samtidsmusikken som skal ha denne vinklingen?

Godt besøk, liten forhåndsomtale
P2s Erling Wicklund har ved to forskjellige anledninger omtalt konserter med henholdsvis Arild Andersen og Sollid Trio på følgende måte "…for en eksklusiv gruppe på 30 mennesker..." og "...for et lite, men intenst lyttende publikum...." Et lavt publikumstall på jazzkonsert er altså et hederstegn.

Ultima går nå av stabelen med gjennomgående godt besøk, til tross for manglende forhåndsomtale og så godt som fraværende kritikere. Hvordan forklarer Holen dét?

I fjor kunne eksempelvis 255 mennesker overvære den tredje framførelsen i verden av Helmut Lachenmanns "Concertini", en begivenhet som fikk to av mine kolleger til å uttale seg som følger: "...jeg kunne ikke jobbe i ukesvis etterpå..." og "...det er som å ha vært på urframføringen av Beethovens femte...".

Hadde det ikke vært for Magnus Andersson (Morgenbladet, Ballade) hadde ikke denne sensasjonelle konserten blitt omtalt i norske medier i det hele tatt. Vi må plassere skylden for medienes manglende oppfølging av dette og andre kunstfelt: hos dem selv.

Jeg har stor respekt for det arbeidet du gjør, Øyvind, men du må innse at dette feltet har du ikke peiling på.