Håndverkstedet Ultima
Håndverk kan brukes som en form for hersketeknikk, mener Ultimasjef Lars Petter Hagen. Han vil bruke festivalen til å diskutere hva som menes med "godt håndverk" innenfor ulike sjangere og tradisjoner.

Ultimafestivalen (8. - 18. september) har i år valgt temaet "håndverk".

- Et bredt tema, festivalsjef Lars Petter Hagen. Er ikke alt håndverk?

- Jo, det kan man si. Nettopp derfor er det interessant å diskutere hva håndverk betyr for kunstneriske erfaringer. Håndverksbegrepet er mye referert til i kunst- og musikkverden, men folk legger etterhvert mye forskjellig i det. Det kan bety forskjellige ting i ulike estiske paradigmer. Det som er godt håndverk i en tradisjon, kan være dårlig håndverk i en annen tradisjon. Og i det spennet der finner en Ultima.

- Har du noen eksempler på det du nevner der, at noe er bra i en tradisjon og dårlig i en annen?

- Performancekunstneren Ann Liv Young opptrer på Black Box med noe man kan kalle et amatøristisk uttrykk. Men det er innenfor en sjanger og en tradisjon hvor det kunstneriske uttrykket forsterkes av det “imperfekte”. Å kontrollere dette på en scene er definitivt en form for håndverk, om enn ukonvensjonelt. Festivalprogrammet byr også på noen av verdens beste kammerkor, som fremfører musikk av blant annet Luigi Nono. I den sjangeren kreves både nøyaktighet og årevis med subtil stemmetrening for å få til et sterkt og bra uttrykk. Her er målet en form for perfeksjon som i mer performative tradisjoner ikke fungerer på samme måte.

Her er Ann Liv Young i en lettkledd opptreden til a-has "Take on Me".

- Er godt håndverk automatisk god kunst?

- Det er komplisert å definere hva som er bra musikk. Det er ikke nødvendigvis de som spiller raskest som er de beste musikerne. Et godt håndverk i tradisjonell forstand trenger definitivt ikke å bli bra kunst

- Men kan dårlig håndverk bli god kunst?

- Det kommer an på hvordan man definerer håndverk, selvfølgelig. Vi kan i hvertfall ikke utelukke at ukonvensjonelt håndverk kan bli til god kunst.

Hagen trekker frem håndverksorienterte bevegelser som for eksempel craftivism som interessante og positive.

- Jeg liker måten kunstbevegelser som craftivism tar håndverksbegrepet tilbake på. Det er gjerne med et politisk fortegn – og en kritisk holdning til for eksempel konsumentkultur, samtidig som det utfordrer ideen om begrepet inneholder. Å snakke om håndverk som eneste kvalitetsfaktor i musikk kan være en form for hersketeknikk. Det er lett å påberope seg sannheten i kraft sin institusjonelle tyngde eller utdanning eller hva det er. Det er jeg kritisk til. Jeg mener at man hele tiden er nødt til å diskutere hva som er bra og dårlig, slik at man får en dynamisk musikkutvikling og diskurs. Om musikalsk kvalitet utelukkende er definert ovenfra , er det hemmende for utviklingen av nye musikalske uttrykk.

Her er Ultimafestivalens egen videosnutt, laget av Jazzmontør.

Ultima 2010 from Jazzmontør on Vimeo.

- Hvem er det som sitter med definisjonsmakten over hva som er bra håndverk i dag?

- Det er i ferd med å bli veldig sammensatt, heldigvis, men tradisjonelt har det vært de store institusjonene. Nå ser vi at det bildet blir mer sammensatt - det er flere parallelle universer med egne regler for kvalitet.

- Skaper den utviklingen større forskjeller mellom tradisjonene, eller kommer de nærmere hverandre?

- Jeg tror det er en god utvikling, som gjør at de forskjellige tradisjonene påvirker hverandre positivt. En kan fort bli litt religiøs i forhold til hva man synes er bra. Det vil si, det er lett at kvalitetsbegrepet sementeres innenfor ulike nisjer. I Oslo er musikkscenen såpass liten at det er en veldig tett dialog mellom sjangrene. Musikere i Oslo har en veldig bred palett. Og det er med på å skape en åpen holdning.

- En kan tenke seg at håndverk er noe nærmest målbart, noe alle kan se og oppleve uavhengig av kunstforståelsen for øvrig. Er det nå i ferd med å bli noe like abstrakt og kontekstavhengig som andre sider ved kunsten?

- En kan etter min mening ikke diskutere verken håndverk eller andre kunstneriske kvalitetskriterier uavhengig av et større rammeverk, en kunstnerisk og kulturell kontekst. Håndverk - mener jeg - har aldri eksistert som kvalitetskriterium helt uavhengig av den konteksten verkene har oppstått i. Det er derfor ikke fruktbart å tenke på håndverk som en isolert og målbar størrelse for kunstnerisk kvalitet.