Vil dyrke særpreget
INTERVJU: by:Larm-prosjektet Nisjelandet jobber for bygge opp et marked for skapende og utøvende kunst som kan passe i festivalsammenheng. – Nisjelandet vil gi festivalen en enda større grad av identitet ved siden av konsertprogrammeringen. Det handler om å lage en virkelighet på utsiden av virkeligheten; et ekstrakt eller en essens av den livsstilskulturen festivalen prøver å trekke til seg, som kan minne publikum på at festivalen er et sted de man kan møte likesinnede mennesker, sier prosjektleder Ivar Mykland.

Av Carl Kristian Johansen

Som artist, kurator og arrangør har Ivar Mykland lang fartstid i rommene mellom uttrykksformer som rock og performancekunst. Bandet Munch og prosjektet KristiansandKunstKommando har skrevet seg inn i norsk rocks historie som alternative flaggskip, litt på siden av den etablerte kanon.

Gjennom prosjektet Nisjelandet spiller Mykland rollen som fødselshjelper for andre som ønsker å bruke festivaler som arena for uttrykk som ligger på siden av den tradisjonelle konsertformen.

– Jeg har jobbet mye med performanceprosjekter på festivaler som Roskilde, Hultsfred og Quart. Jeg er oppatt av å gjøre festivaler til noe mer enn en vanlig firkantet greie, og jeg vet noe om hva man kan gjøre med andre kunstformer i festivalsammenheng, sier Mykland.


År 2

Nisjelandet er et prosjekt som startet med by:Larm 2008. Ideen er å eksponere prosjekter som kan løfte festivalopplevelsen for publikum, og gi kunstnere en ny arena. Nisjelandet er fremdeles åpen for påmeldinger fra folk som kan bidra med performance, stemningsskapende dekorkunst eller andre ting som kan overraske og skape en særegen identitet på musikkfestivalene.

Nisjelandet vil eksponere slike prosjekter på samme måte som de mange showcasene under by:Larm eksponerer band og artister.

– Vi håper Nisjelandet kan fungere slik at musikkbransjen kan shoppe andre kunstuttrykk de har behov, sier Mykland.


Identitetsskaping

Quartfestival har på mange måter vært en dynamo i å skape opplevelser som ligger på siden av den vanlige konsertsituasjonen. Mye av presseoppmerksomheten Hove, Slottsfjell og Storås fikk i år handlet nettopp om de utenommusikalske prosjektene, og en mindre festival som Safe as Milk i Haugesund vektla et eget kunstprogram ved siden av konsertene som en likeverdig del av tilbudet.

– Nisjelandet vil gi festivalen en enda større grad av identitet ved siden av konsertprogrammeringen. Det handler om å lage en virkelighet på utsiden av virkeligheten; et ekstrakt eller en essens av den livsstilskulturen festivalen prøver å trekke til seg, som kan minne publikum på at festivalen er et sted de man kan møte likesinnede mennesker, sier Mykland.

Er et tydelig sideprogram avgjørende for at en moderne festival kan overleve i et trangt marked?

– En headliner sørger for å få festivalen promotert; jo større artist, jo mer promo, og jo mindre trenger man å promotere festivalen på andre måter. For å overleve økonomisk i dag tror jeg ikke lenger man bare kan basere seg på headlinere. Nå er det sa å mange som kan akkurat det gamet.

– Bandprogrammeringen er fortsatt det viktigste, men man kan gjøre noe annet som ikke koster så mye. Det vil skape et mangfold av opplevelser, og det er å være annerledes er et poeng i seg selv. Det er noe av det vi er ute etter med Nisjelandet; å fronte særpreg. Det er bra å vise at man kan gjøre sin egen greie, sier Mykland.


By/land

Nisjelandet har også et kultur og næringsperspektiv, eller mer presist; et by/land perspektiv. Under fjorårets Nisjeland fikk den lille festivalen Audunbakken fra Disenå, tre mil fra Kongsvinger, vist seg fram ved å gjøre røykeområdet utenfor artistinngangen på by:Larm-teltet til en liten Audunbakken-festival.

Festivalen tjente faktisk penger, den fikk eksponert seg, og festivalen fikk knyttet kontakter med bransjen. Det har ført til at Audunbakkenfestivalen nå har en lettere jobb i forhold til kommune og næringsliv på hjemstedet i Sør-Odal, mener Mykland.

– Vi håper å kunne bidra til at lokalsamfunn forstår hvilke ressurser de har, mens de er der og mens de er motivert. Hvis vi greier det er vi kjempefornøyd.

Nisjelandet vil ha en lignende prosjekt i år. Samtidig lager Nisjelandet, som blir støttet av Kommunaldepartementet, en årlig rapport som trekker opp lengre linjer i hva Nisjelandet kan bety for lokalsamfunn som tør å satse på små og uetablerte prosjekter, som for eksempel Audunbakken.

– Den kan gi de lokale byråkratene ryggdekning til å gjøre ting som ikke nødvendigvis faller inn i skjematiske rammer, sier Mykland.

Distriktsprofilen er viktig for Nisjelandet, og prosjekter fra mindre steder vil bli lagt vekt på i søknadsprosessen.

– Alt som kan starte en begeistring rundt det å dyrke et lokalt særpreg er viktig. Samtidig bruker by:Larm og Nisjelandet egne penger som skal dyrke kvalitet og relevans, sier Mykland.

Søknadsfristen for Nisjelandet er 9. november. På siden til Nisjelandet finnes det ytterligere informasjon om hva Nisjelandet ønsker å presentere. by:Larm og Nisjelandet skjer 19. - 21. februar 2009.