I solidaritetens navn
INNLEGG: TONO drives udemokratisk, skriver Susanna Wallumrød – som selv sitter i foretakets styre.

TONO er ikke statlig eid eller driftet. TONO er et samvirkeforetak, eid av sine medlemmer. Foretaket er til for å kreve inn og forvalte vederlag for bruk av musikk i offentligheten på vegne av Norges komponister og tekstforfattere, og også for utenlandske rettighetshavere som blir spilt i Norge.

Det trekkes 10% av alle pengene som kreves inn. Dette blir til en egen pott som kalles Kulturelle midler.

I 2011 var denne potten av Kulturelle midler på nær 30 millioner kroner. 2/3 av disse midlene går til foreningene NKF (Norsk Komponistforening), NOPA (Norsk Forening for Komponister og Tekstforfattere) og NMFF (Norsk Musikkforleggerforening). Hvorfor det, sier du?

Jo, fordi disse foreningene har bestemt at det skal være slik. De sitter i flertall i TONOs styre. De har på styreplass i TONO vedtatt styrets sammensetning, fordeling av TONOs inntekter og fordelingen av TONOs Kulturelle midler.


Les også: Intervju med TONOs styreleder


To typer medlemmer
TONOs medlemsmasse består pr i dag av to grupper: ordinære medlemmer og andelshavere.

Andelshaverne er de som har tjent over en viss sum med penger på sine rettigheter til musikk og tekst, og bruken av disse fremføringsrettighetene, forvaltet av TONO. For å bli andelshaver som komponist må du per i dag tjene i gjennomsnitt en halv G (ca 40.000 kr) over en to-års periode. En andelshaver har rett til å stemme og stille til valg i TONOs styrende organer.


Mange utenfor foreningene
TONO har rundt regnet 22.000 medlemmer pr i dag. 1145 av disse er andelshavere. 509 av andelshaverne er medlem i NOPA, og 92 av andelshaverne er medlem i NKF.

For musikkforlagene er kravene til inntjening for å bli andelshaver litt høyere, naturlig nok. Det er 15 musikkforlag som er andelshavere i TONO, kun 6 av disse er medlem i Norsk musikkforleggerforening (NMFF).

Det er 494 andelshavere i TONO som ikke er medlem av noen komponistforening.

Det totale medlemstallet i NOPA er ca 800 medlemmer, og i NKF 170 medlemmer. Sammenlignet med TONOs 22 000 medlemmer, er dette små organisasjoner. Tidligere har det vært fremstilt som om de "mest virksomme" komponistene er medlem i NOPA og NKF. I dag vet vi at dette ikke er tilfelle, og jeg henviser samtidig til avregningene (se fotnote 1) til fordeling blant norske rettighetshavere.


Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook


Motvilje mot forandringer
Styrets sammensetning skal etter TONOs egne vedtekter bestå av to NOPA-medlemmer, to NKF-medlemmer, to NMFF-medlemmer. Utover dette ble det i vedtektene, vedtatt i 2008, åpnet for tre "frie" plasser.

I forbindelse med den reviderte Lov om Samvirkeforetak fra 2007, måtte TONO åpne opp for at andelshavere som ikke er medlem i noen forening også kan sitte i styre. Det er altså tuftet på likskapsprinsippet i Lov om samvirkeforetak. I henhold til den fikk TONO fem år på å implementere lovendringene i sine vedtekter. TONOs tilbakeholdenhet med dette arbeidet kan absolutt tolkes som en motvilje mot de forandringer loven krever.


I alle fall ikke demokrati
Sannheten er at veldig få av TONOs medlemmer er medlem i foreningene som sitter ved roret i TONO. I 2009 ble undertegnede den første rettighetshaver uten medlemskap i NOPA eller NKF, valgt inn i styret på TONOs første "åpne" årsmøte.

Inntil 2009 har en svært liten del av norske rettighetshavere (kun de med medlemskap i NOPA og NKF) hatt muligheten å kunne bli valgt og å være med å bestemme. Hva kaller man slikt? Det er i alle fall ikke demokrati.

De tre "frie" plassene i TONOs styre som eksisterer pr i dag, kan like gjerne besettes av medlemmer fra NOPA, NKF og NMFF. Altså foreningene som allerede har to plasser hver reservert. Hva er grunnen til dette?


Les også: Hvem definerer hva som er "kvalitetsmusikk"?


Uten grunn
I fjor ble Alexander Rishaug som den andre andelshaveren noensinne uten medlemskap i NOPA og NKF valgt inn i TONOs styre. Så vi er pr i dag to andelshavere uten medlemskap i disse foreningene i TONOs styre.

Det er en rimelighet i likskapsprinsippet i Lov om Samvirkeforetak, paragraf 17 "Et samvirkeforetak skal behandle alle medlemmer likt. Forskjellsbehandling krever saklig grunn."

Pr i dag har ikke en andelshaver i TONO som ikke er medlem av NOPA eller NKF, lik mulighet til å bli valgt inn i TONOs styre, som en medlem av NOPA eller NKF. Det finnes ingen god grunn til at det skal være slik.


Lite solidarisk ordning
I tillegg henter disse foreningene ut cirka 20 millioner (årlig) av de Kulturelle midlene til drift av egne foreninger - de søker om pengene og innvilger søknadene selv. De trenger strengt tatt ikke søke en gang, for de har selv sørget for å nedfelle i TONOs vedtekter at disse Kulturelle midlene skal gå til… egne foreninger.

La meg minne om at de Kulturelle midlene utløses av det kollektive i at det trekkes 10% av alles inntekter i TONO, uavhengig av foreningsmedlemskap eller ikke. Og la meg minne om at pengene brukes i foreningene til medlemsfordeler for foreningenes medlemmer, til eksempel leiligheter i London, Venezia og Paris, men også arbeids- og prosjektstipender. Det er verdt å nevne at i samme periode som foreningene har gått sammen om å redusere TONOs stipendmidler – midler som alle TONOs medlemmer med en minimums inntjening kan søke på - har de økt sin egen andel av de Kulturelle midlene.

De Kulturelle midlene utløses av solidaritet. Men hva skjer når kun en mindre gruppe mennesker forvalter disse midlene, og sørger for å beskytte retten til å forvalte disse midlene? Det er så lite solidarisk som det kan bli.



Siste nytt fra Musikk-Norge rett i innboksen: Ballades nyhetsmail



Vraket grundig arbeid
I TONO drives også kulturpolitikk på andre områder. Slike prosesser må etter min mening være så transparente og forståelige som mulig. Det er dessverre ikke tilfelle i dag. Frem til loven om Samvirkeforetak kom, var det en mindre gruppe rettighetshavere som bestemte og forvaltet avregningstariffer og Kulturelle midler.

Kanskje håpet de at det kunne være sånn for alltid?

I tråd med flere av vedtektsendringene som måtte iverksettes for å forsøke å få gjennomført implementeringen av Lov om Samvirkeforetak i TONO, arbeidet Rishaug og jeg for retten til to faste plasser i styret forbeholdt de av TONOs andelshavere som ikke er medlem av foreningene. Styret stilte seg enstemmig bak forslaget om vedtektsendringen. Tilsynelatende.

Foreningene har sørget for å gjøre det ytterst vanskelig å endre vedtektene frem til 2013, ved å "frede" dem. En del av fredingen er som følger; for å kunne gjennomføre en vedtektsendring må styre legge frem enstemmig forslag til endring, og det må være 7/10 flertall på årsmøtet for endringen. Eventuelt et enstemmig årsmøte. Altså ikke noen vanlig flertallsregel.

Det var ikke mulig å få et slik 7/10 flertall for denne endringen, det ble sagt i klare ordelag at vi fikk greie oss med å ha muligheten for å bli valgt inn på en av de tre frie plassene. Verken styreleder eller de andre styremedlemmene i TONO valgte å bistå oss i å forklare for årsmøtet hvorfor disse endringene er nødvendige. Når man ser hvor raskt medlemmene i foreningene kaster vrak på det grundige arbeidet som er gjort i styret, til fordel for popularitet i egne rekker, kan man spørre seg om dette er til det beste for TONO som foretak.



Les også: Musikkutdanning - kunst eller håndverk?


Raust og demokratisk?
Omtrent halvparten av TONOs andelshavere har ikke mulighet til å bli valgt inn på reserverte plasser i TONOs styre. Det har andelshavere som er medlem av NOPA og NKF. Raust? Nei. Gir det en demokratisk styring av TONO? Nei. Oppfyller det paragraf 17 i Lov om Samvirkeforetak, Likhetsprinsippet? Nei.

Jeg ønsker ikke foreningene NOPA og NKF til livs, men jeg tror at mine kolleger både i og utenfor foreningene ser at denne modellen for styring av TONO ikke kan fortsette. Jeg oppfordrer herved til å følge norsk lovgivning om demokratisk styring av samvirket TONO.


Fotnote 1) Hentet fra TONOs årsrapport for 2011.

Avregning og fordeling per medlemsgruppering:
Uorganiserte: 55 591 273 kr
NKF: 5 656 981 kr
NOPA: 48 395 850 kr
Både NKF og NOPA: 803 058 kr
Forlag: 6 053 922 kr