Granskingen som forsvant?
INNLEGG: Debatten som har preget offentligheten de siste ukene berører ikke bare de som føler seg urettferdig behandlet. Vi som til daglig har dette som vårt levebrød blir frustreret og urolige over hva som skjer, skriver Liv Vigdis Dæmring i Norges Korforbund, Hordaland.
I 26 år har NK preget min hverdag, både som sanger, tillitsvalgt (herav 8 år i landsstyret) og nå ansatt i NK Hordaland i 19 år. Jeg har opplevd mange store øyeblikk i alle disse årene, og fått bli kjent meg mange flotte personer som jeg fremdeles har kontakt med. Det blir færre og færre igjen av de som preget forbundet de første årene, men det er jo naturlig. Vi går nå inn i ett jubileumsår hvor, kanskje vi går baklengs inn, ikke vet jeg.
Debatten som har preget offentligheten de siste ukene berører ikke bare de som føler seg urettferdig behandlet. Vi som til daglig har dette som vårt levebrød blir frustrerte og urolige over hva som skjer.
Jeg har vært på samtlige landsmøter siden starten for 25 år siden. Og det har vært mange harde tak, men ikke på langt nær så drastisk som dette. Den eneste person som var med den gang var Theodor Lind, som jeg opplevde som den mest demokratiske mann en kan tenke seg, snill, lyttende og saklig.
For meg virker det ulogisk at han skulle trekke seg uten en SVÆRT god grunn.
Går vi tilbake til landsmøte sist høst var det bestemt å oppnevne en granskingskomisjon. Det gjaldt de 200.000 til et prosjekt i nord. (Saken gjaldt en overføring fra forbundet til Barents Internasjonale Korfestival og er omtalt i denne artikkelen og kommentarer til artikkelen. Red.anm) Hva hvis Sonja (tidligere økonomisjef Sonja Engen, red.anm) hadde fått lov å sleppe til med den samme informasjon som hun nå kommenterte her på ballade.
På landsmøtet ble styremedlem Torbjørg Lindkvist misstenkeliggjort for ikke og håndtert saken med den ”rette hatten” på. Hun ble oppfordret til å fratre styret til granskingen var gjort. Hun har hele tiden kommet med en troverdig forklaring uten å bli trodd.
Etter hvert på ledersamlingen i vår ble dette utvidet med at flere distriktsledere underskrev et dokument der de ba henne imøtekomme styrets anbefaling om at hun skulle fratre styret. Hun forklarte seg igjen, og mente ikke hun hadde handlet i strid med oppgaven hun var tillagt. Etter hvert ble også tidligere generalsekretær tatt med i diskusjonen (han hadde jo også vært med på prosjektet).
Hvorfor ble ikke granskingen gjennomført? I stedet ble det helt sikkert en stor belastning for Torbjørg. En utrolig modig dame, som mange burde lære noe av.
Nå går jeg over til det jeg selv tenker og ikke kan dokumentere på noe vis. Drev styret en utmattelsestaktikk slik at” naturlig” avgang ble slutten på historien? Theodor Lind stod ved hennes side hele tiden, og naturlig nok fant han det riktig å trekke seg. Tenk om granskingen av saken IKKE fant at noe var galt håndtert, verken av styremedlem, generalsekretær, (revisor eller regnskapsfører).
Får vi noe gang svaret på dette? Kanskje mange da ville føle seg en smule flaue? Selv har jeg vondt i magen med tanke på hva noen personer blir utsatt for. Her kunne jeg brukt sterkere ord, men er godt oppdratt, så det lar jeg være.
Hvis jeg hører presidenten en gang til si: Husk 11. mai, melder jeg meg ut av NK. ("Husk 11. mai" er i følge artikkelforfatteren et slagord president Svend-Ola Hådi ofte bruker. Datoen referer seg til ansettelsen av ny generalsekretær 11. mai 2009, red.anm).
Denne offentige debatten bidrar sikkert flott for prosjektet ” EI RØYST”. (Prosjekt for å samle alle kororganisasjoner i et forbund, red.anm)
Jeg velger å slutte med Arnulf Øverlands ord: ”Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke som ikke rammer deg selv!!
Liv Vigdis Dæmring er ansatt i Norges Korforbund, Hordaland.